Dag Risdal sovnet stille inn natt til 9. februar på Sofienbergsenteret i Oslo. Han ble 72 år gammel. Et liv i trofast og oppofrende tjeneste for Jesus Kristus var slutt. I de siste årene kjempet han med sykdom og hans største ønske var å få flytte hjem til himmelen. Det understreket han for meg hver gang jeg besøkte ham. Nå har han fått oppfylt sitt ønske og målet for hans vandring er nådd.
Dag Risdal ble født i Støren i Sør-Trøndelag 4. september 1934. Han var eldst i en søskenflokk på tre. Faren var lege og det ble en del flytting for Dag og familien i barndommen, men etter hvert slo de seg ned i Flekkefjord. Dag tok naturvitenskapelig embetseksamen og ble cand. real. med hovedfag i geologi ved Universitetet i Oslo i 1960. Dag Risdal var en dyktig student og fikk fortsette sine geologiske studier og var forskningsstipendiat i 1961-64 ved Universitetet i Oslo. Under studietiden ble han omvendt til Jesus. I 1965 avbrøt han sin vitenskapelige karriere og ble ansatt som studiesekretær i 1/3 stilling i Norges kristelige Student og Skoleungdomslag og 2/3 stilling i Indremisjonsselskapet. Dag fortalte meg flere ganger om følgende hendelse da han skulle slutte ved Universitetet. En verdenskjent norsk professor i geologi sa til ham: Du er heldig du Dag som har fred i hjertet. Det har ikke jeg!
1. juli 1969 ble Dag Risdal kallet til å bli lærer ved Fjellhaug Skoler og var lærer og forkynner i Norsk Luthersk Misjonssamband resten av sin yrkesaktive periode. Da Dag ble tilsatt ved Fjellhaug Skoler kom generalsekretær Tormod Vågen på besøk til ham på hans kontor. Sammen bøyde de kne og innviet Dags tjeneste i bønn til Gud. For Dag var det en sterk og gripende opplevelse å få møte denne store faderlige og åndelige omsorg fra Tormod Vågen sin side.
Undervisningstimene til Dag Risdal var meget grundig forberedt. Alt var gjennomtenkt og gjennomarbeidet. Han fikk undervise i en rekke fag på Fjellhaug, men kirkehistorie og bibelfag var vel de fagene han selv satte mest pris på å ha. Alle som ble kjent med Dag la merke til den store arbeidskapasiteten han hadde. Han sa så ofte at vi måtte “nytte” tiden. Det var han selv et levende eksempel på. Han reiste som bibellærer og forkynner over hele Norden, skrev i alt 13 bøker av stor åndelig verdi og hadde brev og telefonkontakt med svært mange personer. Flere av hans bøker ble skrevet mens han var travelt opptatt som lærer ved Fjellhaug Bibelskole. Han fortalte selv at da han skrev boken - Levende forkynnelse eller tomme ord, en bok om profetbudskapet i Bibelen og forkyrmelsen - stod han opp kl 03 30 om morgenen for å kunne få tid til å skrive!
Dag elsket sin Bibel! Bibelen var uten sidestykke hans kjæreste eie her på jord. Han levde i Bibelens verden. Kjærligheten til Bibelen som Guds Ord fikk han den gang han som ung og ufrelst student var på en gudstjeneste i Nordmarkskapellet. Teksten for denne søndagen var fra Lukas 8, der Jesus forteller lignelsen om såkornet og de fire jordsmonn. Under forkymielsen av Guds Ord skjedde det et under med ham. Han ble født på ny ved Guds Ånd. Denne opplevelsen kom til å gi ham stor tillit til Guds Ord. Alle som har fått sittet under Dag Risdals talerstol kan underskrive på at han la stor vekt på å la Guds eget Ord få tale.
Den åndelige situasjonen innen våre nordiske land og i vårt kristenfolk lå Dag Risdal sterkt på hjertet. Han var meget bedrøvet over den utviklingen han var vitne til. De største farene så han i bibelkritikken og i det indre frafallet fra evangeliet. Dette kommer klart fram i hans siste bøker.
Dag Risdal var meget glad i Jesus Kristus, sin Frelser og Herre. Jesus som frelser og forsoner betydde alt for ham. Han levde i evangeliet og han ønsket så inderlig at alle andre skulle få møte Jesus til frelse. Hans åndelige omsorg i den forbindelse var vi mange som fikk merke og som vi er så uendelig takknemlige for.
Vi takker Gud for hva Han fikk gi oss gjermom Dag Risdal, og vi lyser fredover hans gode mime.