“Derfor skal mannen forlate far og mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød. Denne hemmelighet er stor, men jeg tenker hermed på Kristus og menigheten” (Ef 5, 31-32). Det samme billede er også beskrevet i Salomos høysang.
Som mann og hustru fra foreningens øyeblikk er ett – enda de er to – så blir også en synder ved troen forenet i Jesus Kristus. Og det som er “pakten” mellom mann og kvinne i deres gjensidige hengivelse, det er troen fra syndernes side og syndernes forlatelse fra Jesu side. For det er ved syndernes forlatelse at Jesus vies og forenes til synderen som synderens rette ektefelle, brudgom og herre. – Men liksom den utvortes forening og paktsstiftelse mellom mann og hustru alltid etterfølges av et inderlig skjult, hemmelighetsfullt selvhengivende samliv, så må også synderens forening til Jesus ved syndernes forlatelse og hans rettferdighet etterfølges av et inderlig, skjult hemmelighetsfullt samliv.
Og i dette samliv blir også Jesus og synderen ett, enda de er to. Jesus i synderen og synderen i Jesus (Joh 15,4).
Dette bilde om ekteskapet mellom Jesus og synderen har en praktisk side som er vel egnet til å belyse hva det er å ha visshet om sin Herre og Frelser.
– Det hender jo ikke så sjelden at det kan “komme knuter på tråden mellom ektefolk, ja det hender endog i mangt et ekteskap at den ene begynner å tvile på den annens oppriktige kjærlighet, – og det er en fryktelig plagsom tvil for hjertet. – Det er ikke annerledes i forholdet mellom Jesus og synderen heller når en ser hvor snar en selv er til det onde, hvor ofte en er utro mot Jesus, hvor ofte en gjør vanære på hans navn, så kan det titt komme en forferdelig tvil opp i hjertet: Mon han lenger har samfunn med meg? Mon jeg enda står i pakten? Mon ikke forholdet mellom oss er gått istykker? – Og det vet vi, at det er forferdelig for hjertet å måtte plages med uvisshet om hvorvidt forholdet er i orden.
Når slike vanskeligheter melder seg i et jordisk ekteskap, da er det på den ene side å få visshet om sin ektefelles kjærlighet ved å se på seg selv, og på den annen side umulig å leve i et godt og sant forhold uten at en bekjenner sin egen skrøpelighet og utroskap for å få tilgivelse.
Akkurat slik er det også i forholdet mellom Jesus og synderen: Det er umulig å leve i et godt og sant forhold til Jesus uten alle vegne å ha den åpne, fortrolige ånd med ham at en kan fortelle alle ting om sig selv, bekjenne sine synder for ham, vedgå sine mange utro og ulydige tanker, ord, lyster og gjerninger.
Men det er også umulig å bli forvisset om Jesu kjærlighet ved å se på seg selv. For ser en på seg selv, så ser en jo bare sin uverdighet, så en må finne det ganske utenkelig og umulig at Jesus kan elske en så vanartet sjel. –
Vil du bli viss på din ektefelles kjærlighet, så gi akt på hans vandel og ferd, på hans tale og tilsagn. Av hans vandel og ferd kommer der en slik tillit i deg at du kan føle deg viss på at det er sant når du får høre: “Jeg har deg hjertelig kjær – “.
Slik også med Jesus. Gi akt på hans ferd og vandel, gi akt nå den måte han omgås deg og andre.
Selve denne hans ferd må gi og virke en tro og tillit i ditt hjerte, så du kan være aldeles forvisset om at det er sannhet han taler, når han til sine tider på en særegen måte lar deg få høre av ham: “Jeg har deg inderlig kjær – du er min rette venn – det er intet som kan skille oss”.
Ja, det er en rett visdom å få lære, at til visshet om frelse må en aldri se etter noe inni seg selv, men se etter Jesus utenfor en selv. Gi akt på ham i Ordet, i skriften, i forkynnelsen.
Ektefeller pleier å gi hinannen en ring til troskapstegn. Den ene gir den annen sin ring, og hver av dem bærer nå på sin finger den annens ring, der det er inngravert den annens navn. Så kan enhver av dem når de selv vil, se denne ring og se på det navn som står i den, og vite at det er et pant på den annens kjærlighet og troskap, vite at en selv er elsket, er gjenstand for kjærlighet. Det er alltid en særegen lykke å vite seg selv som gjenstand for kjærlighet.
Så har da også Jesus gitt alle sine venner en ring, paktstegn og troskapspant. Og det er den Hellige Ånd i og med Ordet og sakramentene. For der den Hellige Ånd griper og bevitner Ordet om Jesus for hjertet, der kommer en høy og sterk visshet i sjelen om at en er Guds barn og er gjenstand for den evige kjærlighet (Rom. 8, 16). Og der den Hellige Ånd gir oss, i sitt lys å ete nattverden og betenke vår dåp i den treenige Guds navn, der kommer en stadig bekreftelse for hjertet om at vi eier syndernes forlatelse og Kristi rettferdighet, og står i den nåde ved hvilken vi er gjenstand for Guds usigelige barmhjertighet.
Min venn: Grunner du meget på Ordet? Bruker du flittig nattverden? Betenker du ofte din dåp? Hvis du ikke gjør det, hvordan kan du da vente at der skal være frimodighet og visshet i din sjel du som aldri betrakter den feste-ring med løfter og tilsagn som Guds sønn har gitt din sjel? For disse tre, Ordet, dåpen og nattverden er gitt deg for at du ved dem i troen skal ha et styrkebelte.

Frykter jeg min tro å miste – Jesus holder fast Vil til fall meg Satan friste – Jesus holder fast. Han meg holder fast, han meg holder fast ti min frelser elsker meg. Han meg holder fast.

(Utdrag fra boken “Rettferdiggjort av tro”)