Kjenner du spørsmålet: Hvordan vil det bli med meg på det siste? Du har kanskje besøkt en av dine kjære på et pleiehjem, og da kan du ikke la være å tenke på om du også skal komme dit en dag.
Av og til tenker du vel også på om du kommer til å bli så psykisk svekket at du ikke lenger kan fatte noe. Det er underlig å se hvor lenge troen på Jesus og frelsen i ham kan være levende i et svekket sinn. Men for noen kommer den dagen da heller ikke Jesu navn blir hørt med gjenkjennelsens glede.
Eier jeg troen når jeg ikke lenger forstår noe?
Gud har svar til oss: “Når jeg ser blodet, vil jeg gå dere forbi.” Det Ordet ble oppfylt første gang, da Israel ble frelst fra dødsengelens hånd. Siden har det skjedd for hver eneste kristen som har levd livet under Jesu blod.
Din og min frelse er ikke avhengig av hva vi ser. Den avhenger av hva Gud ser. Han sier ikke at hvis vi ser blodet, vil han skåne oss for sitt ødeleggende slag. Det er ikke vi, men Gud som skal se blodet.
Jesu blod har uendelig verdi i Guds øyne. Når alt kommer til alt, er blodet det eneste han ser etter hos oss. Han ser ikke etter kreftene og evnene våre.
Israelittene var trygge i husene sine. Blodet vitnet for dem. Slik er det også for deg, som har din sak gjort opp med Gud. Jesu blod er din frikjennelse. Det som betyr noe, er ikke det du greier, men det en annen har gjort i ditt sted.
At Gud alltid ser Jesu blod, gir det urolige hjertet ditt hvile. Ikke noe av det vi kan gjøre, holder mål. Men Gud ser det rensende blodet når du tar din tilflukt til Jesus. Derfor vil hans hånd ikke ramme deg, men han vil holde sin velsignede hånd over deg.
Hvil i det Gud ser! La hans nåde være din eneste redning. Den holder i liv, i død og i evighet.

(“Ett er nødvendig”, 3. nov.)