Min mor var en ydmyk bønnekvinne. Hun hadde sin faste bønne-plass i høyre hjørne i høyløa. Hun arbeidet i 40 år som melkebonde, før hun avsluttet som arbeider på NorDan vindusfabrikk på Moi.
Med en tilskåret einertre-pigg med hake, dro hun ut av den store tiltråkkede høyløa dagens fang med høy til dyra. Når så alt stellet var over etter et par timers slit, gikk hun til sin “lønnkammer-plass” i høyløa. Her hadde hun et digert strikka lysebrunt teppe som hun tullet seg inn i med ryggen mot høyet – i langbukser og støvler. Der satt hun varmt og godt, minst en time hver morgen, i 40 år. Hun var ellers en trofast bedehuskvinne og kasserer i bedehusstyret.

Forbønn i gullskåler i himmelen
Hun “reiste” ut over jorden i forbønn! Hun husket mange forkynner- og misjonærnavn, saker og personer, som hun la inn i Guds bønneskåler i Himmelen, i Jesu velsignede navn ( Åp 5,8-10 og 8,3-4). Gullskålene med de kristnes hellige bønner blir aldri glemt hos Gud (Rom 8,26-28).
Som en trofast, ung misjonskvinne fra Hægebostad, leste hun i misjonsbladene til Misjonsselskapet og Misjonssambandet. Hele livet “reiste” hun i bønn til de mange misjonslandene utover jorden. Mor kjente dem fra det hun leste i Misjonstidene og Utsyn! Hun hadde nok noen “hjertesaker” her og der, og gavene ble mange. Hun talte med Gud om store og små misjonsprosjekt. Det tok sin tid. En time ble ofte for lite, for slektenes familier, både unge og eldre, skulle også nevnes. Og det som alltid var det sentrale:
” Frels, Herre, før det er for sent”!
Vi tre småbarna gikk til mor, for vi visste hvor hun var. Vi fant henne ofte med tårer på kinn. Hun tullet oss godt inn i det varme teppet, på fanget eller i armkrokene, og slik ble vi sittende og høre på hennes “samtale” med Gud. Så bar det inn til deilig frokost på kjøkkenet. Matpakkene lå klare på bordet. Dagens skoleniste. Pakkene havnet i sekkene, før vi syklet til skolen.

Vi frøs ikke i hjel i snøstormen
Jeg tar med en opplevelse fra mors bønneliv. Kort fortalt: Vi slo gras med ljå om somrene på heiene. Så tørket vi høyet og la det inn i småløene eller sette “stakker” på 3-4 meters høyde. Så kom vinteren. Far og mor hentet høyet med hest og høyslede med høye karmer. Jeg ble større og skulle erstatte mor. Og hesten, “Bella”, som vi hadde i 25 år, var en makeløs og rolig sliter. Nå skulle vi helt opp under “Nonåsen”, en langtur på snøføre. Vi stabbet oss til fjells, far lesset og jeg “dabbet” lasset. Og så skulle vi ned i dalen og hjem til gården. Veien var lang, både langs ufser og gjennom smale daler. Fort å kjøre utfor og fort å velte i en snøstorm!
Vi var nesten ferdige. Da kom uværet. Vindkasta økte i styrke og snart stod alt i et kok. Vinden jaget snøen opp som en tett skodde og vi så nesten ingen ting av veien hjem. Far grov meg ned framme i høylasset. Vi var varme etter lessinga. “Bella” hadde spist av høyet i en sekk far hengte under mulen fra bislet. Men jeg la merke til at han ikke tok på kjøretømmene. Han bant tvert imot begge tømmene på hesteryggen, pusset av hesten litt snø og sa: “Heim, Bella!” Så sette han seg opp på høylasset og ropte igjen i stormen: “Gå heim, Bella”! Hesten snudde hodet og så på oss der vi satt. Så senket den hodet og begynte å lukte, tok noen steg og luktet igjen. Den enset ikke snøføyka, var fullt konsentrert med sitt, steg for steg, rolig og trygg. Jeg skjønte at far bad, men sa ingen ting. Han kunne ikke se veien hjem og dermed kunne han ikke styre hesten. Bare Bella og Gud kunne få oss hjem, tenkte jeg! – Hesten lukter sitt eget spor, sa far!
Og mor, bønnekvinnen, var på kne mange ganger den kvelden! Stormen ulte også nede i bygda og hun skjønte alvoret. ”Kall på meg på nødens dag og jeg skal utfri deg”! Slik stod det i Bibelen. Hun hengte ut lykter på fjøsveggen, bandt de fast, så far kanskje kunne få et glimt av lys i stormen!
Det ble sent før vi kom ned fra fjellet, men hesten fant fram. Mor var ferdig med fjøsstellet og melkinga. Hun kikket ut etter oss, og bad! Du skulle sett den inderlige omfavnelsen da far steg ned fra høylasset, klappet Bella og tok mor i favn og kysset henne! Uforglemmelig! Ja, også jeg fikk og kyss av mor!

Bibelen taler om mange bønneunder
Mor og far takket Jesus for at han hadde berget oss. De kunne liksom ikke bli ferdige med takken. Takk og glede. “Bønn med takk-sigelse”! sier apostelen Paulus.

Men Bibelen taler om mange bønneunder:
Min tidligere sjef, Steinar Hunnestad, heimesekretær i Misjonssambandet, sa så ofte: “Jesus åpner døren hjem for alle sine og ”barnekåret” gir oss en tilgang til den ‘himmelske bank’”
Jesus lærte oss i Joh 16,23- 24: ”Sannelig, sannelig sier jeg dere: Alt det dere ber Faderen om, skal han gi dere i mitt navn. Hitinntil har dere ikke bedt om noe i mitt navn; bed, og dere skal få, for at deres glede kan bli fullkommen!”
Og enda et bønneord med løfte: Matt 18,19-20: ”Atter sier jeg dere: Alt det to av dere på jorden blir enige om å be om, det skal gis dem av min Fader i himmelen. For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.”
Et av bønnesvarene menigheten i Jerusalem fikk, leser vi i Apg 12,1-19. De var samlet i et hjem den natten og bad inderlig til Gud for Peter. Og Gud var så lynrask med svaret at før de hadde fått avsluttet sine bønner, stod alt Peter på utsiden av huset til Maria, mor til Johannes Markus. Bønnefolket ble ganske utav seg av forbauselse over at Peter alt var reddet! Han fortalte dem hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet.

Gud svarer på bønnesukk
Enda et stort frelsesunder gjennom Ordets forkynnelse vil jeg nevne: Vi leser i Apg 8,26-46 om den etiopiske hoffmann. Han ble frelst ved ordet om Jesus, akkurat som røveren på korset: Han hørte og tok imot løftet! Vi ser en ensom finansminister fra Etiopia sitte i stillhet på sin vogn. Han sukker i sitt hjerte: ”om hvem sier profeten dette?” (v 34). Tenk han hadde vært i tempelet i Jerusalem og bedt etter pinsedag, men ikke fått med seg Jesu fullbrakte frelsesverk. Det hadde Filip forkynt i vekkelsen i Samaria og nå ber Ånden Filip dra den øde vei fra Jerusalem til Gaza (v. 29), og holde seg nær til vognen med den etiopiske hoffmann. Da hører Filip at han leser fra Det gamle testamentets store evangelist: Profeten Esaias 53. kapittel. Kunne Filip dette budskap? Ja, vi ser av v. 35 at idet Filip gikk ”ut fra dette skriftsted, forkynte han ham evangeliet om Jesus.”
Tror du hoffmannen hørte seg frelst? Kom Skriftens ord, Guds ord, inn til hans hjerte via ørene? Ja, via det vidunderlige skaperverk Gud har gjort, så kom den uforgjengelige sæd, Guds ord, inn til hans hjerte og han ble gjenfødt, som 1 Pet 1,23 sier: ”Dere som er gjenfødt, ikke av forgjengelig, men uforgjengelig sæd, ved Guds ord, som lever og blir!”
Ja, sier 1 Pet 1,3-5: ”Lovet være Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, han som etter sin store miskunn har gjenfødt oss til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde, til en arv som er uforgjengelig og uflekket og uvisnelig, og som er gjemt for dere i himlene, dere som ved Guds makt blir holdt oppe ved tro til den frelse som er ferdig til å bli åpenbart i den siste tid.”
For vi ble løskjøpt ved Kristi dyre blod som blodet av et ulastelig og lyteløst lam. Kan du høre Filip legge ut Skriftens ord for hoffmannen, og Ordet, Jesus, farer inn til hans hjerte og skaper tro og tillit til frelsen som forkynnes!

Da blir synderen født av Gud (Joh,1,12-13).
Sukket hoffmannen nå? Nei, han var kommet til tro på Skriftens Jesus, den herlige stedfortreder Gud hadde sendt til Golgata for å dø for hans synder, og han var løskjøpt ved Krist dyre blod for tid og evighet!
Filip leste nok alt som var skrevet om Jesus i GT da han ga svar på hoffmannens bønner. Tenk så flott:
I det han gikk ut fra dette skriftsted, forkynte han ham evangeliet om Jesus! Så spratt det liv, akkurat som når en sædcelle treffer eggcellen, så skjer “lysglimtet” og det spretter evig liv for synderen som hører Ordet og tar imot Jesus som sin frelser! Er vekkelsesforkynnelse aktuelt i dag på bedehuset?
Hvor fort kan en synder bli frelst? “Tro på den Herre Jesus, så skal du bli frelst, du og ditt hus (Apg 16,32). Så raskt kan det skje!
Gud hører bønner i dag, som før! ”Kom til meg alle dere som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile.” (Matt 11,28).
Da du ble født på ny og fikk høre at hele barnekårets nåde var din, så startet det noe nytt i deg: Bønn med takksigelse (Fil 4,6-7).
Apostelen Paulus lukker menighetene inn i dette vidunderlige samfunn med Fader, Sønn og Den Hellige Ånd i sine brev. Vi leser i Skriften et samstemt vitnesbyrd om at “Gud kan!” “Jesus, gjør det igjen”! bad Anny Skau i Kina og Hong Kong og mange misjonærer og innfødte medarbeidere har hatt behov for å be den bønnen som Jesus lærte sine i Matt 6.7.

Jesus kaller til en fullbrakt frelse (2 Tim 1,9).
Hva med oss i Norge på våre bedehus? Er det plass til frie bønner enten først i møtet eller til slutt, med både bønne- og vitnemøte?
Ja, endog midt i møtet kan Gud gripe inn, som under vekkelsen i Hovsherad da to serke mannfolk midt i talens alvor, spratt opp som på kommando og gikk mot hverandre fra hver sin side og møttes i midtgangen. De tok tak i hverandre, gråt høyt og sa: “Kan du tilgi meg”? “Kan du tilgi meg”? Før vi visste ordet av det, falt hele bedehusforsamlingen på kne og bad for og sammen med de to angrende syndere. Disse to fikk ta imot Jesus der og da i det de gikk fram og bøyde kne på fremste benk. For noen bønnemøter det ble for unge og eldre. Jesus fikk slippe til med Guds hellige ord! “Den himmelske slektens store privilegium!”
Glem derfor aldri å be. Ja, tal med Jesus hele dagen, her er ingen kontortid i den himmelske bank. Du kan påkalle Jesu navn døgnet rundt! På Sula hadde de en bønneliste med 30 navn da Peder Gravem kom. Og da flere ble frelst av de som stod på lista, sa folk: “Kan Gud lese?” De satte opp en ny bønneliste. De hadde tatt for lite i (Apg 2,47).