Troen, den er en levende, travel, virksom og mektig ting. Derfor er det umulig at den ikke uopphørlig skulle virke noe godt. Troen spør heller ikke om en skal gjøre gode gjerninger, men allerede før det spørres har den gjort dem, og den er alltid i virksomhet. Men den som ikke gjør slike gjerninger, han er et vantro menneske, famler og ser seg omkring etter tro og gode gjerninger, og vet likevel ikke hva tro og gode gjerninger er.
Tro er en levende, dristig tillit til Guds nåde, så sikkert, at den troende gjerne ville dø på den tusen ganger. Og en slik tillit til den guddommelige nåde og erkjennelse av den gjør glad, frimodig og freidig overfor Gud og alle skapninger. Dette utretter den Hellige Ånd i troen.
Derfor får mennesket uten tvang, vilje eller lyst til å gjøre godt mot alle, tjene alle og lide hva det skal være, Gud til lov og pris, som har vist ham en slik nåde. Derfor er det også umulig å skille gjerning fra tro, ja like umulig som det er å skille brann og lys fra ilden.
Derfor må du se deg for overfor dine egne falske tanker og overfor unyttige vrøvlekopper, som vil være kloke på tro og gode gjerninger og dømme om dem, men selv er de største narrer. Be Gud at han virker troen i deg. Ellers blir du sikkert i evighet uten tro, selv om du innbiller deg og foretar deg alt hva du vil og kan.

(Fra ”Hvad er tro?” av A.B. Simpson. Oversatt av K. Howe
Hans Martinussens forlag, Bergen, Sambandets Trykkeri 1941)