”Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus” (Rom 8,1). Jeg vil innlede med et sitat av Rosenius: ”Loven gjør sin rette virkning bare den får komme inn i hjertet. Men virker den bare på overflaten, så kan du nok bli from i dine gjerninger og din egen innbilning. Og da blir du en fariseer. (…) Den sanne omvendelse går dypere. Den rører opp i hjertets ondskap og gjør meg ikke bedre og bedre, men verre og verre. (…) Ja, hvis du bare først ble en synder og ugudelig, så du kjente for en fortapt skapning du i virkeligheten er, så kunne du komme til å tro på ham som rettferdiggjør den ugudelige. Og da først kunne du bli from og hellig.” (1) Tenk at man kan bli så gudfryktig i egne øyne at man tror, at man er på vei til himmelen – og ikke ser at man er helt uverdig og hjelpeløs i seg selv. Ja, så hjelpeløs at man må få nåde hos Herren hver dag. Loven er nemlig åndelig, så Gud krever ditt hjerte: At du elsker og frykter ham over alle ting, og at du er ren og god i ditt hjertes innerste. For deg, som lever med Herren, er Guds hellige vilje viktig, og evangeliet om Jesus er mat for din udødelige sjel. Du kan ikke klare deg uten Herrens nåde og barmhjertighet. Apostelen Paulus skriver: ”For det er ingen forskjell, alle har syndet og mangler Guds herlighet. Og de blir rettferdiggjort for intet av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus.” (Rom 3,22-24). Ja, du er fortapt i deg selv ifølge Guds ord, og i deg selv mangler du Guds herlighet. Men i Jesus Kristus har du den hellighet og rettferdighet, som gjelder for Gud. En rettferdighet, som er tilveiebragt for alle, og som blir din ved troen, altså ved at du som en fortapt synder flykter til Kristus for at få nåde – ikke bare i troens begynnelse, men også i fortsettelsen. ”Ingen av dem som tar sin tilflukt til ham, dømmes skyldig” (Sal 34,23). Ja, blir loven din tuktemester og driver deg til nådestolen Kristus, så gjelder nåden, og loven har mistet sin kraft til at fordømme deg, ettersom Guds dom og straff for dine synder rammet Jesus på korset. Det er i Kristus alene, at du er fri fra lovens dom og har nåde hos Gud. ”Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus” (Rom 8,1). Med sitt dyre blod har Kristus forsonet deg med Gud. Derfor er det nåde for deg, dag etter dag. Han har også fullført loven i ditt sted. ”Det jeg skyldte, han oppfylte, min oppstandne Herre Krist,” står det i en salme. Ved troen på Kristus tilregnes du derfor ikke dine synder, men i stedet er du tilregnet Jesu hellighet og rettferdighet. Du har en annens hellighet, Jesu hellighet. Derfor er du ikke under dommen, men under nåden. Gud ser deg i Kristus, og Gud ser hans forsoningsblod. I ham er du ren for Gud. Rosenius skriver om den kristnes liv under nåden: ”Men når Guds rike hos et menneske er begynt å bestå ikke bare i ord, men i kraft, slik at han virkelig føler syndens brodd og virkelig tror sin rettferdighet i Kristus – å, hvor mye svakhet, urenhet, likegyldighet, og for en skrøpelig tro og for et mørke og en frykt får han ikke oppleve da! For en høy kunst, for en stor guddommelig nåde fra det høye kreves det ikke her, for midt under slik elendighet å se og tro, at Guds vennskap er uforandret, få se den skjulte rettferdighet, renhet og velbehag for Gud, som vi eier i Kristus!” (2) Som Guds barn vil du leve for ham. Ingen synd er nå for liten for deg, for du ser i Herrens ord og etter hans vilje. Ikke for å blidgjøre ham, men fordi du tilhører ham. Jo nærmere man kommer Herren Jesus, som er selve lyset, den Hellige, desto mer ser man sitt eget hjertes syndeforderv, og man blir aldri ferdig med nåden og renselsen i Jesu blod. Det er nåden i Kristus, som er helliggjørelsens kilde. Det er på evangeliets grønne enger synden blir mer og mer illeluktende for din sjel. Du vil følge Herren, som har kjøpt deg fri på Golgata kors. Takk Herren Jesus, som med sitt blod har kjøpt deg fri fra lovens dom og fra den kommende vredesdom. Takk ham for hans barmhjertighet og kjærlighet og omsorg. Han er verdig takk og lovprisning. Alt han gjør med deg i livet er godhet i evighetens perspektiv – selv om du ikke forstår meningen med alt. Herren oppdrar deg for evigheten. Han vil ikke, at du skal vokse i dine egne øyne og bli selvsikker. Han vil ikke at du skal gli bort fra ham eller begynne å forsvare synden. Han vil ikke at du skal miste din himmelske krone. Det er så mye som opptar oss, men kun ett er nødvendig, sier Jesus. Hold deg derfor i Ordet og bønnen dag efter dag, og be om Guds Ånds veiledning! Be om at Herren må bevare deg. ”Men jeg blir alltid hos deg, du har grepet min høyre hånd” (Sal 73,23). (1) Husandaktsboken, 6. januar. (2) Husandaktsboken, 17. februar.