Jeg ville gjerne at Jesus skulle være min frelser, og visste at han hadde dødd for alle mine synder. Jeg var også klar over at alt det som stod i Bibelen om Jesus og det han hadde gjort da han var her på jord, var sant. Derfor var jeg ikke i tvil om at det var viktig å høre Jesus til.
Ikke personlig
Alt tok jeg til meg gjennom forstanden, men kanskje jeg var 30 centimeter fra å være en virkelig kristen? Fordi jeg hadde ikke fått dette åpenbart for mitt hjerte. Jeg levde på en forstandstro, uten at dette hadde blitt noe personlig i mitt liv. Dette hadde ikke skjedd i mitt liv. “Må Herrens Ånd ta dekket bort så synder kan se, at det som er ved Sønnen gjort, gjør sjelen hvit som sne” står det i sangen til Abraham Thompson på nr 252 i Sangboken som brukes på mange bedehus.

Strevde og slet
Jeg strevde og slet med å få full visshet om at jeg var frelst og berget for himmelen. Bibellesning, bønn, gå på møter og annen kristelig aktivitet var viktig for meg. Men jeg hadde ikke sett ”lyset” slik vi leser om i Bibelen, der folk kunne vitne om et personlig møte med Mesteren fra Nasaret. ”Får da Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri”, leser vi Johannes 8,36. Men dette var ukjent for meg i flere år der jeg bekjente at jeg var en kristen, og hadde min faste plass i de helliges samfunn.
Selv om jeg hadde tatt imot Jesus som min frelser, hadde jeg ingen visshet om at jeg var frelst.

Syndene ble konkrete
Så var det en kveld jeg satt i leiligheten min i Oslo og leste i Bibelen. På den tid var jeg ettåring i misjonsbladet Utsyn, der jeg arbeidet som journalist. Det var en jobb som jeg trivdes veldig godt i.
Jeg var kommet til det 43. kapittel hos profeten Jesaja. Siste halvdel av vers 24 ble sa levende for meg: ”Du har bare trettet meg med dine synder, og voldt meg møye med dine misgjerninger”.Det var både et dramatisk og alvorlig budskap å få servert fra Guds ord.
Jeg måtte gi Gud helt rett i disse tankevekkende ordene. Mine synder i tankeliv, ord og gjerning ble sa° nærga°ende og konkrete i min bevissthet. Selv om ikke et eneste menneske kunne se min stygge tanker, så var de alle kjent for Gud.

Lukket munn for Gud
Det som står i første del av 2 Korinterbrev 3,6 – ”For bokstaven slår ihjel”. – stemte godt i mitt liv. Hva betyr det? At jeg fikk oppleve at Guds hellige lov førte til at det ikke var noen mulighet for meg å bli frelst gjennom egne prestasjoner. Jeg fikk en lukket munn for Gud – jeg var fortapt i meg selv!
Veien for meg til å møte Gud på dommens dag og ikke gå evig fortapt, sa° helt stengt ut. Var det egentlig noe håp for meg å bli frelst og å komme til himmelen – slik som jeg var i meg selv?

Evangeliet ble åpenbart
Heldigvis slo jeg ikke Bibelen sammen i min nød og smerte. Jeg leste videre det som står i Jesaja 43,25:: ”Jeg, jeg er den som utsletter dine misgjerninger for min skyld, og dine synder kommer jeg ikke i hu.” Plutselig var det som et dekke ble dratt til sides, og jeg så klart for meg Jesus på korset der han sonet alle mine synder – både i tanker, ord og gjerninger.
Det står to ganger ”jeg” i det verset jeg leste. Det understreker at dette er noe Jesus alene har utført – uten at jeg har gjort noe som helst! Dessuten kunne jeg lese at misgjerningene mine var utslettet for hans skyld.

Bytte plass med Jesus
Den Hellige Ånd fikk åpenbare for meg at dette gjaldt all min synd og skam. Det var tatt bort fra meg og naglet til korset da Jesus døde for alle mine – og hele verdens – synder. Min Frelser hadde blant annet et tankeliv uten en eneste synd. Så fikk jeg bytte plass med Jesus. Han var villig til å ta alt mitt på seg – og i stedet fikk jeg alt hans verk!
Den siste halvdelen av 2 Korinterbrev 3,6 ble en realitet for meg:”... men Ånden gjør levende.” Hva betyr dette? Jeg fikk oppleve at det som jeg ikke maktet å gjøre for å tilfredsstille Gud, det hadde Jesus allerede gjort! Han levde et fullkomment liv – i stedet for meg. Det har skjedd et guddommelig plassbytte: All min synd og skam ble lagt på Jesus – og jeg får i stedet hans rene og fullkomne liv.
Det ble sa sterkt for meg der jeg satt at jeg tenkte at nå skulle jeg hatt en stor og kraftig høytaler. Så skulle jeg gått opp på en av de høyeste bygningene i Oslo og ropt det ut over hele hovedstaden: Ser dere ikke at Jesus døde på korset for alle deres synder? Det står jo i hans eget ord: ”Jeg, jeg er den som utsletter dine misgjerninger for min skyld, og dine synder kommer jeg ikke ihu.” Livet mitt ble totalt forandret denne kvelden. Frelsen som Jesus hadde gjort ferdig ble åpenbart for meg av Den Hellige Ånd. Det var en stor og mektig opplevelse!

Klynge meg til Jesus
Jeg har etter dette stadig fått klynge meg til Jesu frelse for syndere. Det holder ikke med en opplevelse som skjedde for mange år siden. Vi trenger stadig å få komme til Jesus med våre synder og få ny nåde, ny tilgivelse og ny renselse på vandringen hjem til himmelen.
Jeg blir aldri ferdig med å takke for at Jesus tok straffen for mine synder, og jeg få°r hvile i hans fullkomne frelse av bare nåde!

Jesu blod
Som journalist i en god del år har jeg publisert mange artikler, ikke mins i avisen Dagen. Men bare ett dikt har jeg hatt på trykk, og det stod i Utsyn høsten 1977. Jeg var da 20 år gammel, og tror at dette diktet ble til etter at jeg hadde fått åpenbart at Jesu frelse også gjaldt for meg.

Slik lyder de fire versene:

Jesu blod på krossen draup,
tenk det var også for meg.
Då han drakk det bitre staup,
ser du han leid og for deg?

Jesu blod det er mi trøyst
under mi vandring på jord.
Jesus har meg frå satan løyst,
og frelst slik ein syndar stor.

Jesu blod har bana ein veg,
heilt fram til Herrens trona.
Gud kan ei lenger straffa meg,
for Jesus har synda mi sona.

Jesu blod er vår frelsesgrunn,
på den skal me sleppa å streva.
Blodet gjeld kvar dag og stund,
og me skal med frimodig få leva.