”Og han slet seg fra dem, omtrent så langt som et steinkast. Der falt han på kne, ba og sa: Far, om du vil, så la dette begeret gå meg forbi! Men la ikke min vilje skje, bare din.” Luk 22,41-42.
Nå var stunden kommet. Ondskapens makter gjorde seg rede til å gripe og drepe Jesus, Guds sønn. Det var i egentlig forstand Gud selv som skulle ofre sin Sønn. ”Men det behaget Herren å knuse ham.” (Jes 53,10)
Jesus ble i Getsemane stilt innfor Guds domstol. Den lidelseskalk som Jesus skulle ta imot var fylt av helvetets redsler. Alle synder ble Jesu synder. Den uskyldige ble den skyldige. Jesus kom inn i den aller dypeste angst – inn under Guds vrede og dom. Guds straff for vår synd skulle siden ramme Jesus på Golgata kors, der han ropte ut: ”Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?” Matt 27,46.
Her i Getsemane ble angsten så dyp for Jesus at han svettet blod. Midt inne i Getsemanes lidelse, sa Jesus i sin bønn: ”Far, om du vil, så la dette begeret gå meg forbi!” Luk 22,42. Tenk at Jesu Getsemanekamp var så hard at han ba om at lidelseskalken skulle tas ifra ham. Deretter ba Jesus: ”Men la ikke min vilje skje, bare din.” Jesus bestod prøven. I Fil 2,7-9 leser vi om hvordan Jesus bestod prøven og ble opphøyet: ”Og da han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret han seg selv og ble lydig til døden – ja, døden på korset. Derfor har òg Gud høyt opphøyet ham og gitt ham det navnet som er over alle navn.”
Også i dag kan en Jesu venn komme i angst og kjenne på anfektelsens mørke. Ikke på grunn av en stedfortreders lidelse, slik det var med Jesus, men på grunn av sin egen synd. Alle Jesu sanne venner har det til felles at de ikke kan klare seg uten Guds ord og Guds nåde i sitt daglige liv, selv om de også kan kjenne på en treghet til Ordet. De unnskylder og forsvarer ikke sine synder. De gir Ordet rett når Gud peker på deres synder. De vil ikke følge med strømmen, men de vil vandre i Jesu fotspor. De vil leve etter Guds vilje.
Gjennom Guds Ånds opplysning får de kjenne hvor onde, urene, lite åndelige og splittet deres hjerter er. De har hver sin gamle natur, kjødet. Deres nye natur, Ånden, som de fikk gjennom troen, strider mot den gamle naturen, kjødet. Du undrer: ”Men strider jeg virkelig mot synden? Angrer jeg virkelig synden? Jeg kan jo ikke kontrollere mine syndige tanker. De samme syndige tankene kommer igjen, gang på gang. Jeg faller og forgår meg. Jeg kan ikke tro, for det er så mye som går på skjeve i mitt hjerte og liv. Så har jeg de spesielle fallene i synd som gjør at jeg mister frimodigheten. Finnes det nåde for meg?” Svar: Akkurat dette viser at du er helt fortapt i deg selv. Du behøver Jesus. Du undrer: ”Men hvordan skal jeg vite at jeg har tatt imot Jesus? Jeg er redd for at det bare er teori med min kristendom.” Svar: Det finnes ingenting som bærer eller holder hos deg, men Guds ords løfter har bærekraft. Bibelens løftesord holder, selv om din kristendom ikke holder. Du blir aldri fornøyd med din anger over synden, men formålet er å drive deg til Kristus og få deg til å stanse ved noen løftesord i Bibelen. Der ved løftene – der har du kilden og hvilen. Stanser du hos Kristus, hos løftene i Ordet – da er det Faderen som ved sin Ånd drar deg til Sønnen. Hos Sønnen finnes liv, selv om du ikke kjenner noe liv. Du har rett til å få være et Guds barn, ikke på grunn av at du opplever Guds ord som levende, men på grunn av at Jesus døde på korset i ditt sted.
Vi skal nevne to løfter fra Bibelen som har blitt mange anfektede til trøst og som de ofte har vendt tilbake til. Først fra Jesaja 43,24-25. Der sier Herren: ”Du har bare trellbundet meg med dine synder, og plaget meg med dine misgjerninger. Jeg, jeg er den som utsletter dine misgjerninger for min skyld, og dine synder kommer jeg ikke i hu.” Ja, du får i bønnen fortelle akkurat hvordan du har det og nevne syndene dine ved navn, også dine syndige tanker får du nevne ved navn for Herren, og de synder som du ikke husker. Så får du begrunne med for eksempel løftesordet fra profeten Jesaja. Hvordan det enn føles, så får du ta Herren på hans ord. Å tro – det er å ta Herren på ordet, hvordan det enn føles. Ja, som Luther sier: ”Å tro det er å gripe om et løftesord når det kjennes som mest fortvilet.” Hva sier nå Herren i dette løftesordet fra Jesaja? Jo, at Herren for sin egen skyld stryker ut dine overtredelser. Altså ikke på grunn av noen kvalitet eller opplevelse hos deg selv, men bare for sin egen skyld stryker Herren ut dine overtredelser. Løftet sier også at dine synder kommer Herren ikke mer i hu.
Til sist et annet ord: ”Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd.” 1 Joh 1,7. Ta Herren på ordet! Tro det som det står og du har det som det står. Jeg vil slutte med et sitat fra Hans Erik Nissens siste andaktsbok Livets seierskrans (111 korte andakter): ”Blodets renselse er fullkommen. Ingen synd eller flekk blir tilbake når du er berørt av Jesu Kristi blod. Det er soning for alle dine synder.”