Denne artikkelen handler om forfatteren av særlig en sang som har blitt sunget i en årrekke og som fortsatt berører hjertene til mennesker overalt hvor den synges. Det er den svenske sangen “Jag har hört om en stad ovan molnen” av Lydia Lithell. Sangen er gjengitt på baksiden av Bibelsk Tro nr. 5-2025. Jeg har et bestemt inntrykk av at denne sangen er mye mer kjent blant nordmenn enn navnet Lydia Lithell. Så hvem er hun?

Hvem er Lydia Lithell?
Hun kom til verden i Kumla i Sverige som Lydia Engvall 10. september 1909. Foreldrene, Ida og Gustaf Engvall, var med i Kumla baptistmenighet “Ebeneser – Kyrkan”. Hennes far hadde interesser for språk, sang, musikk, å vinne sjeler for himmelen og misjonsvirksomhet, og disse interessene hadde også Lydia. Helt fra hun var liten var sangen og musikken hennes store lidenskap. Familien Engvall var kjent som gode sangere og musikanter, så hun vokste opp i et hjem der sjelevinning, sang og musikk var i sterkt fokus. Hun skrev sanger og dikt i hverdagen, og penn og papir var sjelden langt fra henne.
Hun forlovet seg sommeren 1936 (i Jotun-heimen!) med verksmester Daniel Lithell, og paret giftet seg midtsommersaften 1938 da Lydia var 29 år. De fikk fem barn sammen: Anita, Sören (†), Gunilla og tvillingene Solveig og Synnöve. Dette hjemmet var virkelig et sangens og musikkens hjem. Daniel hadde vokst opp sammen med Lydia i “Ebeneser-kyrkan”, og de hadde arbeidet sammen i sangen og musikken der, så det er ikke så vanskelig å forstå at deres hjem var sterkt preget av sang og musikk, og at barna også ble svært involvert i dette. De hadde mange sangstunder i hjemmet, og barna kunne også traktere ulike instrumenter og opptrådte sammen på ulike tilstelninger.

Lydia Lithell’s musikalske talent
I “Ebeneser-kyrkan” fikk hun gode muligheter for å kunne utvikle sitt musikalske talent, og hun fikk etter hvert ansvar for store deler av musikklivet der. Hun var med i sanggrupper i søndagsskolen, og allerede det året hun fylte 22 år ble hun korleder. To år senere startet hun opp “gitarmusikken” og “mandolinorkesteret”, og i 1951 startet hun også opp et jentekor. Hun spilte mange instrumenter, som gitar, mandolin, trekkspill, fiolin, piano og orgel. Ja, faktisk tok hun organist- og kantoreksamen i 1954 i en alder av 44 år. Men ikke minst så skrev hun mange sanger hele livet gjennom – over 300 til sammen, selv om det er uvisst om det ble satt melodi til alle. Da det var vekkelse i “Ebeneser – kyrkan”, ble hennes sanger med på å føre mange sjeler til frelse. Lydias datter Anita forteller i Thybells biografi at hun en dag i 1947 kom hjem fra skolen. Vanligvis møtte mor henne med strålende humør, men akkurat denne dagen satt mor gråtende over pianoet. Det viste seg at tårene var gledestårer – gledestårer over at Gud nettopp hadde gitt henne sangen “Jag har hört om en stad ovan molnen”!
Familien Lithell dro på mange “sangreiser”. Sønnen Sören forteller til Allan Thybell i biografien om henne at spesielt i årene 1955 og 1956 ble hele familien “stuet” inn i bilen og av gårde fôr de. En gang gikk turen til et korstog i Norrtälje. I bilen ble det øvd på sangene, og Daniel (Lydias mann) var ofte solist. Så sang tvillingene Solveig og Synnøve sammen med mor Lydia. Lydia hadde en sterk indre brann etter å arbeide og vitne for Jesus. Det er trolig denne indre brannen som tilfører sangene hennes en overnaturlig dimensjon, slik at de gjennom tidene har slik evangelisk kraft i seg. Sören var familiens eneste sønn. Hans søster Inger Anita forteller at han var siviløkonom og sjef for familieselskapet AB Lithells. Han var flink til å spille og synge og likte å være med søstrene på sangoppdrag. Hans favorittsang var “Flyttfåglerna”, skrevet av Lydia Lithell. En versjon av denne finnes på YouTube med Artur Erikson.

Lydia Lithells sanger Hun har skrevet en rekke sanger som er blitt spilt inn av en stor mengde artister på grammofon- og cd-innspillinger. Det ligger også en god del fremføringer på YouTube. Den mest kjente av dem alle er nok “Jag har hört om en stad ovan molnen”. Jeg gjengir teksten på denne:

Jag har hört om en stad ovan molnen
Ovan jordiska dimhöljda länder
Jag har hört om dess solljusa stränder
Och en gång tänk en gång är jag där
Halleluja jag högt måste sjunga
Halleluja jag går till den staden
Om än stegen blir trötta och tunga
Bär det uppåt och hemåt ändå

Jag har hört om ett land utan tårar
Utan sorg utan nöd utan strider
Och där ingen sjukdom mer lider
Och en gång tänk en gång är jag där
Halleluja där fröjdas vi alla
Halleluja vart tvivel försvunnit
Aldrig mer ska jag stappla och falla
Jag är framme ja hemma hos Gud

Jag har hört om den snövita dräkten
Och om glansen av gyllene kronor
Jag har hört om den himmelska släkten
Och en gång tänk en gång är jag där
Halleluja jag fröjdas i anden
Jag kan höra den himmelska sången
Och det sliter i jordiska banden
Ty jag vet jag ska snart vara där

Se youtube jag har hört om en stad ovan molden – Google-søk for en innspilling med Curt jr. & Roland.
En annen av hennes mest kjente sanger er: “Det enda som bär”. Dette var den siste sangen hun skrev før hun døde. Det ligger en flott versjon på YouTube med Linda & Mikael Järlestrand.
En sang som jeg minnes fra barndomshjemmet og platesamlingen til mor og far er “Jag har valt att göra sällskap”. Den var på en EP med Sandefjordkvartetten. Denne sangen er også skrevet av Lydia Lithell. På YouTube kan du for eksempel finne en versjon sunget av Christina Imsen.
Lydia og Daniels barn har i flere år reist rundt og sunget Lydia’s sanger sammen. Etter at Sören gikk bort har damene med to av ektemennene fortsatt å turnere med morens sanger. Det ligger flotte innspillinger på YouTube av disse.
Jeg velger en lenke fra 2010, lagt ut av Martin Lithell (Gunillas sønn) hvor alle fem synger “Jag har hört om en stad ovan molnen”, med Solveig på piano. Se denne lenken: Helgmålsringning – Jag har hört om en stad.

Lydia Lithells sykdom
Familien Lithell hadde mange utenlandsreiser sammen med bil, og i 1953 var de i Østerrike og Jugoslavia. Mannen Daniel forteller at da de kom hjem, var Lydia trøtt, og det bar av gårde til legen. Hun fikk påvist kreft og ble operert for dette. Det så ut som om operasjonen var vellykket, og alle trodde at kreften var beseiret. Hun gikk til kontroll to ganger i året, og alt så fint ut – helt til året 1957. Da var familien igjen ute på utenlandstur, denne gangen til Italia og Roma, og Lydia var i god form der nede i det varme klimaet. Men da hun kom hjem til Sverige, brøt sykdommen ut på nytt. Hennes datter Anita forteller i biografien til Allan Thybell at moren i lange tider på slutten av livet var så svak at hun ikke orket noen ting, men at hun var sterk i ånden og skrev stadig nye sanger. Hun lå i sengen og spilte toner på mandolinen, mens Anita spilte de nye melodiene på pianoet.
Det ble ny operasjon den 5. desember, men Lydia reiste hjem til Jesus dagen etter, 6. desember 1957, 48 år gammel. Hun hadde “fullført løpet og bevart troen” og synger nå Lammets nye sang.

Kilder: Thybell, Allan: “Jag har hört om en stad”, Bokförlaget Libris, Ôrebro, 1978. En stor takk også til Lydias datter, Inger Anita Eggum, for interessante og verdifulle bidrag.