Her jeg vandrer som en pilgrim gjennom verdens fremmed land,
for jeg har mitt rette hjemland bakom flodens dunkle strand.
Og jeg så engang i ånden himlens herlighet og glans.
Sådan skjønnhet overgår all jordisk sans.

Kor: Jeg har valgt å gjøre selskap med Guds enkle vandringsmenn.
Det får koste hva det vil, men jeg må hjem til himmelen.
Det er lengslen hjem som driver meg, jeg kan ikke stanse her.
For en fremmed her i verden jeg jo er.

Ofte merkes vel at kristennavnet her et skille slår
mellom verden og den pilgrimsskare som mot himlen går.
For den sjel som ei i ånden så Guds stad Jerusalem.
Han kan ei forstå en pilegrims lengsel hjem.

Selv om jorden her er fager i sin skjønne blomsterskrud.
Kan den aldri måles med min himmel hos min Gud.
Derfor lengter jeg dit hjem til evig sommer, evig vår.
Til det land som alt i evig blomstring står.