“Men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven. For at han skulle kjøpe dem fri som var under loven, så vi skulle få barnekår.” (Gal 4,4-5). Det tales her om ”tidens fylde”. Det er den tid som Gud Fader har bestemt. Her sammenlignes tida med et kar som fylles dråpe for dråpe til det tidspunktet kommer da det er fullt. Det var i “tidens fylde” at Gud utsendte sin Sønn, født av en kvinne, født under loven.

Et godt budskap
Dette er et godt budskap for en fortapt menneske-slekt som ved sin representant, Adam, falt i synd. For menneskene er skapt som en slekt. Da menneskeslektens representant falt i synd, har det konsekvenser for hele menneskeheten.
Gud skapte hele universet med alt levende. Om mennesket sier Guds ord i 1 Mos 2,7: ”Og Gud Herren formet mennesket av landjordens støv og blåste livets ånde i hans nese, og mennesket ble til en levende sjel.”
Men da det første mennesket ikke fant noen medhjelp som var hans like så fortelles det i Guds ord hvordan kvinnen ble dannet: “Da lot Gud Herren en dyp søvn komme over mennesket, og mens han sov, tok han av hans ribben og fylte igjen med kjøtt. Og Gud Herren bygde av det ribben han hadde tatt av mannen, en kvinne og førte henne til mannen” (1 Mos 2,21-22).
Vi kan derfor, som en parentes, slå fast at Bibelen lærer oss at det fins bare to kjønn, mann og kvinne. Og det bibelske ekteskapet er en livslang pakt mellom én mann og én kvinne. (1 Mos 2,24).

Gud utsendte sin Sønn
Men da den første Adam syndet, måtte Gud finne en måte å frelse sin ypperste skapning på. I sitt evige råd hadde Den treenige Gud bestemt hvordan det skulle oppfylles.
Gud utsendte så sin Sønn, den andre person i guddommen til å utføre frelsesverket. Han ble født av en kvinne. Det var en selvfølge at ett hvert menneskebarn blir født av en kvinne, men her er det tale om at Guds egen Sønn ble født inn i menneskeslekten., noe som var helt enestående historien. Han var et virkelig menneske med legeme, sjel og ånd. Han var den siste Adam Apostelen skriver i Joh 1,14 at Ordet ble kjød dvs. han ble et virkelig menneske og hadde ikke noe skinnlegeme.

Født under loven
Guds Sønn ble født under loven, dvs. Moseloven. Dette gjør det klart for oss at Sønnen var jøde, født av en jødisk kvinne, Maria. Guds Sønn ble født under Moselovens bud og forbud og reguleringer av menighetslivet og samfunnslivet. Hensikten var at han skulle kjøpe fri alle dem som var under loven. Jesus oppfylte loven i sitt liv. Derfor sier Skriften: ”Kristus er lovens endemål, til rett-ferdighet for hver den som tror” (Rom 10,4).

Lovens gjerning skrevet i hjerte
Selv om hedningene ikke var født under loven så viser det at den gjerning loven krever, er skrevet i deres hjerter (Rom 2,15). Biskop Bo Gierz sier: “Den møter oss overalt i tilværelsen.. Det er Gud som har innsatt øvrigheten, statsmakten. Gud har gitt naturen en lov ‘som …. ingen bryter’ (Salme 148,6). … En kjenner trykket fra omgivelsene, en må ikke dumme seg ut, en må passe sitt arbeid, en kjenner folks forventninger til en. Og samtidig kjenner en trusselen fra naturkreftene, trusselen fra kreftceller, fra tilfeldigheter i trafikken. Eller kanskje fra fallende konjunkturer med risiko for permitteringer. Eller en kan fristes til å smuglese horoskopene i avisene når man skal gjøre noe viktig. Eller å prøve halvvitenskapelige mirakelkurer for å holde seg ung og frisk. Dette er ‘trelldom under denne verdens makter.’” (“Forklaringer til det nye testamente”, bind 3, Lunde Forlag) I vår oversettelse av disse ord heter det: ”… vi var trellbundet under verdens barnelærdom” (Gal 4,3). Begge oversettelser viser at hedningene var treller under onde åndsmakter her i tida, men vi ble gjort fri fra dette ved Jesu oppfyllelse av loven og hans seier over alle vonde åndsmakter på Golgata kors.
Guds ord taler klart om den første Adam og den andre eller siste Adam og sier:
“For om døden kom til å herske ved den ene, fordi denne ene falt, hvor mye mer skal da de som mottar nådens og rettferdighetsgavens overstrømmende rikdom, leve og herske ved den ene, Jesus Kristus.” (Rom 5,17).
Den første Adam falt i synd og hadde døden som følge, den siste Adam, Jesus, brakte liv og rettferdighet ved sin død på Golgata til salighet og evig liv.

Barnekår hos Gud
Følgelig får hver den som tar sin tilflukt til Jesus, barnekår. Med andre ord: De blir Guds barn, rettferdiggjort og født på ny. Og Gud har sendt sin Sønns Ånd i deres hjerter, ”som roper: Abba, Far!” (Gal 4,6).
Tenk hvor stort å reflektere over at ethvert Guds barn har arverett. Vi har ”et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde, til en arv som er uforgjengelig og uflekket og uvisnelig, og som gjemt for dere i himlene – dere som ved Guds makt blir holdt oppe ved tro, til den frelse som er ferdig til å bli åpenbart i den siste tid” (1 Pet 1,3b.5).
Takk og pris at denne arv er uforgjengelig, dvs. den forgår aldri. Denne arv er også uflekket, dvs. den er ikke flekket noe smuss eller synd. Den er også uvisnelig, dvs. den visner ikke som gras og blomst.

Avslutning
Derfor vil vi takke Gud for hans evige nåde overfor sin falne skapning. Han utsendte sin egen Sønn til jord for å bli født av en kvinne, under loven. Jesus ble menneske. Han var sann Gud og sant menneske.
Han fullførte frelsesgjerningen på Golgata kors, hvor han tok all verdens synd på seg og døde en stedfortredende død for alle mennesker. Enhver som tar imot Jesus som Frelser, blir rettferdiggjort og født på ny til å leve i samfunnet med Den treenige Gud. Dette barnekåret innebærer arverett som når den tid kommer for den enkelte Guds barn, vil bli åpenbart i Guds evige himmel.