”Og med ett var det sammen med engelen en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sa:Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, i mennesker Guds velbehag” Luk 2,13-14.
Aldri før har denne jord opplevd et slik oppbud av engler. Deres samstemte tilbedelse av Gud i det høyeste var overveldende. Lovprisningen ble båret fram i himmelsk harmoni og herlighet. Den var en levende refleksjon av det som til enhver tid skjer i himmelen, men som er fullstendig fremmed for jorden.
Sentrum for tilbedelsen i himmelen er den evige Sønnen. “Alle Guds engler skal tilbede ham” Heb 1,6. Å lovprise Sønnen var englenes høyeste lyst og glede. De beundret hans herlighet, hans skapende kraft og hans livgivende ord.
Hærskarens antall kjenner vi ikke. Enkelte skriftsteder oppgir et svimlende antall engler og englevesener noen overveldende tall. Muligens uttrykker det at skaren av engler ikke kan telle. ”Og jeg så, og jeg hørte røsten av mange engler omkring tronen – tallet på dem var ti tusen ganger og ti tusen og tusen ganger tusen” Åp 5,11.
Det skulle bli en skare på 1000 milliarder. Og i Daniel 7,10 er det to skarer som blir oppgitt.
”En strøm av ild fløt fram og gikk ut foran ham. Tusen ganger tusen tjente ham, og ti tusen ganger ti tusen sto foran ham” Dan 7,10.
Det blir et mektig tall. En million tjente ved hans trone og hundre millioner stod i lovprisning for hans trone. Dette synes bare å være en utvalgt del av engleskaren. I Heb 12,22 tales det om englenes myriader. Ufattelige tall. I Heb 1,14 blir englene kalt tjenende ånder som sendes ut til tjeneste for deres skyld som skal arve frelsen. Denne natten da Sønnen, Jesus Kristus ble født, sender han først en lysende engel til noen fattige gjetere på Betlehems markene, for deretter å stadfeste budskapet om frelse med en himmelsk hærskare av engler i lovprisning. For en begivenhetsfull hendelse.
Denne veldige engleskare lovpriser og tjener Den Høyeste Gud. Englene er langt fra de engler vi pynter med til jul, men mektige vesener med en veldig makt, men den brukes bare til ære for Gud og utøver Guds gjerninger.
En engel gikk gjennom leiren til den assyriske hæren, da den hadde tilhold i Lakisj, mens de gjorde forberedelser til å angripe Jerusalem. De hadde på en provoserende måte utfordret Israels Gud. Da de våknet om morgen, lå 185000 av soldater døde. Hvilken maktdemonstrasjon. Resultatet:
”Da brøt kongen i Assyria, Sankerib, opp og dro bort og vendte hjem igjen. Og siden holdt han seg i ro i Ninive” 2 Kong 19,36.
Det ble begynnelsen til slutten for kong Sankerib.
Det synes å være forskjellige avdelinger av engler. Vi leser om kjeruber, serafer og erke- eller overengler. De har nok noe forskjellig oppgaver uten at vi skal gå inn på det her.
Engler ble sendt til spesielle personer, utvalgte og utrustet dem til en særskilt oppgave i Guds rike. Her kan vi vise til Gideon og Elija.

Til Betlehem
Denne gangen lyder det et spesielt bud fra tronen i Himmelen. En utvalgt og enestående engel blir sendt til en liten by i Judea med et mektig frelsesbudskap. Denne lille jordbruksbyen på et høydrag sør for Jerusalem får hele himmelens oppmerksomhet.
Ikke nok med det at en engel kommer med et budskap om frelse til folket, men han betror det til noen enkle gjetere der de sitte ute på markene med sauene sine. I tillegg blir det stadfestet og bekreftet av en himmelsk hærskare med engler som jubler og lovpriser Gud for dette budskapet. Én engel ble sendt til Sakarias og fortalte ham at han skulle få en sønn med Elisabet, som var kommet langt opp i årene. Noe av et under.
Én engel ble sendt til Nasaret for å utkåre Maria og fortelle henne at hun skulle føde Den Høyestes Sønn, sitte på kong Davids trone og at det ikke skulle bli ende på hans kongedømme, Luk 1,32-33.
Hva var så enestående med denne hendelsen?
Engleskaren hadde i evigheters evighet vært opptatt av å hylle Sønnen, glede seg over og i ham, men plutselig ble alt snudd på hodet.
Herlighetens Herre steg ned i en syndig verden for å frelse den ved sin lidelse og død. Muligens forstod englene ingen ting av det, men de gjorde det Gud sa.
Hvorfor steg den Høyeste Gud ned til den dypeste fornedrelse?
De var blitt sendt til mennesker i nød. De gav kraft og styrke til nedbrutte tjenere i Guds rike og viste Guds omsorg for dem. Forkomne kvinner og profeter i den største fortvilelse ble trøstet og fikk ny kraft.
De hadde stadfest Guds ord midt i voldsomme kriser som da profeten Elija kjempet mot Ba’als profeter. Da tente de ilden på et dyvått alter.
Men nå steg himmelens Gud i Sønnen ned i de fattigste kår. Og dette skulle de lovsynge Gud for? Denne gangen så de den evige Sønnen i en skikkelse de aldri før hadde sett eller trodd de skulle komme til å se. Fattig, ubeskyttet og hjelpeløst som et lite barn. Men de tok ikke blikket fra ham, men tilba og lovpriste ham.
Kanskje bar de med seg en hemmelighet slik Jesus sa det til Peter. ”Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal forstå det siden” Joh 13,7.
Kan hende hadde de sett gledens dyp i Sønnen da han la av sin himmelske herlighet for å stige ned i syndens verden. Vi vet det for Ordet sier:
”For å oppnå den gleden som ventet ham, led han tålmodig korset, uten å akte vanæren, og har nå satt seg på høyre side av Guds trone” Heb 1,2.
Hvorfor denne enorme gleden, fryden og tilbedelsen av et lite barn?
Hadde de ikke kommet med frelsesbudskap mange ganger til Israels folk? Ofte hadde det mislyktes. De hadde sett hvor fort de glemte Herren sin Gud. Frelsen varte ikke.
Men lovprisningens styrke og kraft er at dette barn er mer enn en liten baby. Barnets liv har et guddommelig innhold, slik profeten Jesaja uttrykker det.
”For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herredømmet er på hans skulder, og han skal få navnet Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste” Jes 9,6
De ærer ham i hans fornedrelse og ser med undring fram mot den frelse som dette barn skal gi verden.
En engel brøt seg inn i Josefs drøm og fortalte at Marias sønn skulle frelse sitt folk fra deres synder, Matt 1,20.
Selv om englene ikke kjente synden som en egen opplevelse, hadde de vært vitne til hvilken ulykke synden hadde ført hele menneskeslekten inn i. Men tenk at det krevde et slikt offer.
Hvilken skade hadde ikke synden gjort.
Nå gleder også englene seg på menneskene vegne, men fokus er hele tiden på ham som har hele himmelens oppmerksomhet. Til ham står all forventning og alle håp. Engleskaren setter et stort utropstegn ved frelsens mektige budskap.