”“Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss”. (Joh 1,14) I går stanset vi for den store sannhet om Guds treenighet, om at Jesus Kristus er Guds Sønn fra evighet. Apostelen vil at vi skal ha det klart for oss hvor stor han er, han som er vår frelser.
Den andre store sannheten om Kristus møter vi i dagens vers. Han som er Guds Sønn fra evighet, kom til oss og ble vår bror. ”Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss”.
Når det her brukes det litt vanskelige uttrykket ”ble kjød” som med et fremmedord kalles “inkarnasjon”, er det for å understreke at Jesus ble født som et virkelig menneske av kjøtt og blod. Han kom ikke bare på en snarvisitt, og likesom oppholdt seg på jorden inkognito. Han kom for å være hos oss, for å ta del i vår tilværelse som mennesker.
Det er bare en ting som skiller Jesus fra oss andre mennesker: Han ble født og levde uten synd. Det har ingen andre gjort. Adam ble skapt uten synd, men falt i synd – noe som fikk følger for hele menneskeheten.
Da Jesus ble født som ”den siste Adam”, var det for at Gud skulle skape en ny begynnelse gjennom ham. For at det skulle skje, måtte han, den syndfrie, ta på seg straffen for vår synd.
Slik er vår Frelser – sann Gud og sant menneske, fornedret til døden på korset og oppstått som den levende Herre.
Også her stopper vår tanke opp, både overfor inkarnasjonens mysterium og overfor Guds uendelige kjærlighet.
Så er da, dessverre, også Kristi komme en dårskap for mange. ”Han kom til sitt eget, men hans egne tok ikke imot ham” (v 11).
”Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.” (v 12).
Når han tok bolig hos oss, så betyr det også at alle dem som tar imot ham, skal få bo hos ham i hans evige rike.

(Fra Andaktsboken “I lys av Ordet” 2. august)