Vi nærmer oss jul. Vi skal på nytt minnes Guds Sønn som tok på seg menneskelig kjøtt og blod og ble født i syndig kjøds lignelse. Dette gjorde han for å kunne dø og betale straffen for våre synder.
Engelen sa til Josef om Maria: ”Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.” (Mat 1,21). Jesus Kristus ble født inn i verden for å bli en Frelser fra synd. Ethvert menneske som har tatt imot Jesus Kristus er blitt frelst fra sin synd. En kristen er derfor et menneske som har fått sine synder tilgitt ved troen på Jesus Kristus. Uten syndenes forlatelse er et menneske enda ufrelst og under Guds dom. En kristen som har fått sine synder forlatt, ønsker ikke å synde lenger. En sann kristen forsaker alt han vet er synd, og ønsker å leve til ære for Jesus Kristus.
Derfor er det opprørende for en levende kristen å være vitne til all den ondskapen, synd og opprør som blir forsvart til og med i Guds navn. Menneskets opprør og forderv er grenseløst. Det siste forferdelige uttrykket for dette, har vranglærerne i bispeskrud i Den norske kirke kommet med. De har på Den norske kirkes vegne, bedt om unnskyldning for den behandlingen de såkalte ”skeive” har fått av ”kirken”.
Lederne fra de såkalte biskopene, Olav Fykse Tveit sa: "Den norske kyrkja har påført skeive skam, stor skade og smerte. Det skulle ikkje ha skjedd.", Han sa også at skeive har blitt påført skam, som: ”resultat av ei rådande fortelling om kva kjærleik som er riktig eller feil”.
Det er helt opplagt at skeive har fått høre harde og vonde ord fra mennesket som har kalt seg kristne, men hvem har ikke det? Men denne unnskyldningen har egentlig lite med hva enkeltmennesker har opplevd å gjøre. Saken er at Den norske kirken ved denne unnskyldningen har knyttet sin neve i opprør mot den sanne Gud enda en gang.
Dagen skriver rettmessig på lederplass: ”Men Den norske kirkes unnskyldning fremstår også som en kritikk av en klassisk forståelse av ekteskapet mellom mann og kvinne som rammen for alt seksuelt samliv.
Særlig fordi Fykse Tveit fremstiller det som utelukkende positivt at samlevende homofile kunne bli ansatt i kirken fra 2009 og fra 2016 kunne gifte seg. En slik fremstilling rammer de i Den norske kirke som holder fast på at homofilt samliv er synd.”
Olav Fykse Tveit forsvarer at to mennesker av samme kjønn kan gifte seg, og det til og med i Den norske kirken. Olav Fykse Tveit godkjenner det Bibelen kaller for synd og gir dem som kaller seg skeive, tillatelse til å leve i synd, forsvare synd og dø i sin synd. Han leder mennesker som hører på ham og seg selv inn under Guds evige dom.

Bibelen om homofile synder
For hva sier Guds Ord om to mennesker av samme kjønn lever som sammen seksuelt? I den svært sentrale hellighetsloven i Det gamle testamentet (3 Mos 17-26) står det følgende: ”Du skal ikke ligge med en mann slik som du ligger med en kvinne. Det er avskyelig.” (3 Mos 18,22). I 3 Mos kapitel 20,13 leser vi noe lignede, men her blir det også innført dødsstraff for homofile samleier: ”Når en mann ligger hos en annen mann, som en ligger hos en kvinne, da har de begge gjort en avskyelig gjerning. De skal dø. Deres blod være over dem.” Når vi vender oss til hva Det nye testamentet har å si om homofilt samliv, møter vi den samme sterke fordømmelsen som i Det gamle testamentet, men dødsstraffen blir ikke gjentatt. De viktigste Skriftordene om homofili i Det nye testamentet er:
”De byttet bort Guds sannhet mot løgnen og æret og dyrket skapningen framfor Skaperen, han som er lovprist i evighet. Derfor overgav Gud dem til skammelige lidenskaper. Deres kvinner byttet om det naturlige samliv med et som er mot naturen. På samme vis forlot også mennene den naturlige omgang med kvinnen og brente i sitt begjær etter hverandre. Menn drev skammelig utukt med menn, og fikk på sin egen kropp den straff de fortjente for sin forvillelse.” (Rom 1,25-27).
Avslutningsvis i Romerbrevet kapitel en står det om dem som forsvarer homofile synder og andre synder: ”De kjenner godt til Guds rettferdige dom, at de som gjør slikt, fortjener døden. Likevel gjøre det ikke bare slikt selv, men de holder også med dem som gjøre det.” (vers 32)
Dette verset rammer alle som ikke lever i homofile synder selv, men som forsvarer disse syndene. Akkurat slik som vranglærerne i Den norske kirke gjør.

I det etiske hovedbrevet i Det nye testamentet som er 1 Korinter brev står det:
”Eller vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? Far ikke vill! Verken horkarer eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller de som lar seg bruke til unaturlig utukt, eller menn som øver utukt med menn, eller tyver eller pengegriske eller drankere eller baktalere eller røvere skal arve Guds rike.” (6,9-10)
Kort sagt fordømmer Bibelen, Guds ord homofil praksis som synd og opprør mot Gud. Både de som praktiserer denne avskyelige ondskapen og som forsvarer den, vil ikke arve Guds rike. Det betyr at de ikke vil komme til himmelen, men gå evig fortapt.

Bibelens gode nyheter til dem som sliter med homofile synder
Bibelen har gode nyheter til dem som ligger under for homofile lyster og handlinger. Den som lever i disse syndene, kan bli frelst og helbredet. Det ser vi også tydelig i Det nye testamentet. Enkelte av dem som ble kristne i Korint, hadde levd i disse syndene før sin omvendelse til Jesus: ”... Far ikke vill! Verken horkarer eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller de som lar seg bruke til unaturlig utukt, eller menn som øver utukt med menn, skal arve Guds rike. Slik var det en gang med noen av dere. Men dere har latt dere vaske rene. Dere er blitt helliget, dere er blitt rett-ferdiggjort i den Herre Jesu navn og i vår Guds Ånd.” (1 Kor 6,9-11)
Noen kristne i Korint hadde tidligere praktisert homofile handlinger, men hadde blitt løst fra dem gjennom troen på Jesus Kristus. Derfor skal vi med frimodighet få fortelle dem med homofile følelser som vil bli kristne, at Jesus vil ta imot dem og tilgi dem deres synder. Han kan også gi dem normale lyster. Akkurat dette skulle vranglærerne i Den norske kirke heller sagt. Men de tar ikke oppgjør med synden. De forsvarer den til sin egen og andres undergang.

Synden må erkjennes, bekjennes og bli tilgitt
Alle mennesker som er født inn i verden, har synden i seg. Det gjelder ikke bare de med homofile lyster, men alle uten unntak. Derfor må synden tilgis for hvert enkelt menneske om det skal ha håp om evig liv. Gud har åpenbart sin hellige vilje i sitt ord. Dette budskapet avslører mennesket som en synder. Dette budskapet kaller vi for loven. En av lovens viktigste oppgaver er å avsløre at mennesket er en synder overfor Gud i tanker, ord og gjerninger. Guds Ord sier: ”For ved loven kommer erkjennelsen av synd.” (Rom 3,20). Det er smertefullt å bli avslørt som en synder, og de fleste mennesker skygger unna denne erkjennelsen. Men noen gir Gud rett og sier: Gud vær meg synder nådig! For alle disse er det nåde å få! I sin forsvarstale til kong Agrippa sa Paulus at Jesus kalte ham til å forkynne slik at hedningene - kan vende seg fra mørke til lys og fra Satans makt til Gud, for at de kan få syndenes forlatelse og arvedel blant dem som er helliget ved troen på meg (Apgj 16,18). Guds mål er at flest mulig skal erkjenne og bekjenne sin synd og vende seg fra mørke til lys. Slik at de kan få syndene forlatt og bli arvinger til Guds rike! Det ønsker Gud og det ønsker vi! Tenk om de såkalte biskopene i Den norske kirke og andre vranglærere kunne gjøre det samme! Nå tillater de mennesker gå den motsatte veien, fra lys til stummende mørke. Fra Guds nåde og et hellige liv, til opprør og et liv i de styggeste og mest avskyelige synder. Og så kaller de seg for kristne? Rettferdig er den dom som kommer til å ramme slike forførere.
Hele Det gamle og Det nye testamentet roper ut: Kom til Jesus Kristus og bli frelst. Rens deg i Lammets blod. Apostelen Peter sa ved Den hellige Ånd i offiseren Kornelius sitt hus: ”Ham gir alle profetene det vitnesbyrd at hver den som tror på ham, får syndenes forlatelse ved hans navn”. (Apgje 10,43).
Til tross for det store og forferdelige frafallet og forfallet som vi ser rundt oss på alle kanter, og ikke minst i løgnkirken, Den norske kirke, skal vi med glede få feire jul. Gud selv steg ned og ble vår bror. Han ble oss lik i alle ting. Dog uten synd. Han kom for å bli en syndebærer. Han bar våre synder til Golgata kors. Der tok han Guds dom over våre synder på seg. Han ble født for å dø. Han ble født for at du skulle bli frelst. Vi minners den store og sterke linjen fra krybben til korset. Derfor sømmer det seg på 1. juledag å rope ut med fryd og glede:

Ave Crux,
Spes Unica:
Hill deg kors,
mitt eneste håp.