25. februar 1942 vart 18 år gamle Kåre Anton Iversen Hafstad avretta gjennom skyting på Håøya i Drøbaksundet. Berre timar tidlegare hadde den unge mannen frå Kristiansund dikta ein song til mor si. Her tek han fram kor stort det er å ha funne frelsa i Jesus Kristus.
Kåre Hafstad vart arrestert av tyskarane etter at han og fleire andre hadde prøvd å reise over til Shetland. Her ville dei verve seg til kampen mot tyskarane. Dei vart fengsla ved Akershus festning. Seint på kvelden 30. januar 1942 vart dødsdomen forkynt av den tyske krigsretten.
Fengselsprest og seinare biskop Dagfinn Hauge (1908-2007) hadde mykje kontakt med Hafstad. I boka «Slik dør menn» fortel han om mange av dei han møtte gjennom arbeidet sitt i fengselet. Frå kapittelet om Kåre:
Han snakket ofte om mor. Både hun og andre i slekten var levende kristne, sa han. (...) I fengselstiden var alt det han på den måten hadde med hjemmefra, blitt levende for han. (...)
Likevel var det som han ikke riktig kunne finne troens hvile. (...) Da jeg kom igjen til Kåre uken etter, lyste hele gutten av fred. Han pekte på andaktsboken og sa med ettertrykk: “Den har hjulpet meg til klarhet”.
Jeg forklarte ham at det ikke var noe rart om han var redd, og at han bare måtte snakke om det slik som han kjente det. “Jeg er ikke det minste redd. Det er bare så vondt å tenke på det de hjemme må gå igjennom. Med meg får det gå som Gud vil”.
I forkant av avrettinga får Kåre møte mor si:
Det er stille som i en kirke. Så tar mor gutten sin inn i armene og begynner å be – stille, tillitsfullt. Det er som all himlens fred senker seg forsonende over vår tunge strid her nede. “Det er bare en liten stund, Kåre, så skal vi møtes igjen. Er du virkelig frelst?” “Ja, mor, jeg er frelst, og jeg tror at mange andre skal frelses ved dette”.
Til avskjed seier Kåre: “Jeg er frelst mor, husk det. Be de andre, alle jeg kjenner, at de må søke frelsen”. Hauge skriv: Døren mellom dem lukkes. Men de eier et samfunn som ikke kan hindres av stengte dører.
Kåre Hafstad skreiv også eit brev til mora. Her stod det mellom anna: «Vær ikke bedrøvet, min lille kjære mamma, for vi ses igjen! Hils alle hjemme, hils bestefar Iversen, bestemor Zahl og bestefar, lille Hilmar, Astrid, Arne, Fritz, onkel Hilmar, tante Bella og alle sammen som kjenner mig og si at jeg er et Guds barn. (...) Mitt siste ønske er at alle som har mig kjær, må finne veien til livet, som går om korset. Guds fred med eder alle! Amen.»
Songen frå Kåre er innspelt på plate (Frem fra glemselen, kapittel 4) under tittelen “En fanges siste hilsen”, med ein litt anna tekst enn den som står på trykk her.

Min kjære mor, nå får du det siste brev fra meg.
I cellen min i fengselet jeg skriver til deg.
Jeg er jo dømt til døden, som du vet, o kjære mor,
kun fire timer har jeg igjen på denne jord.

Sørg ikke kjære mor, for gleden blir så stor,
når vi i Paradis skal møtes.
Guds sønn har stridd min strid
med blodet kjøpt meg fri,
og jeg er toet ren for Gud deri.

Tenk at jeg fant det største
som et menneske kan få eie;
Gud i kjærlighet, og snart ham møte få.
Han kjøpt meg fri på korset har, o for en nåde stor.
Han elsker også deg, o kjære mor.

Hils hjem til mine slektninger,
til venner fjern og nær,
og si jeg dør i troen, og Guds barn jeg er.
Mitt siste store ønske er at alle må
den samme frelse snarest oppleve få.

Hvis noen spør hvor de nå skal finne meg igjen,
så si dem at de komme etter må til Paradis.
Den vei som fører dit er lagt av Jesu ned,
hans død, o kjære venner, kom og der meg møt.

Nå står min tanke stille,
jeg kan ei skrive mer.
Men hjertet banker varmt for Jesus,
og for alle her.
Vi møtes snart, min kjære mor,
for livet er så kort, Og da skal alle tårer tørkes bort!

KJELDER: Frem fra glemselen: Sangskatter og historien (Trysilforlaget, 2007). De sang for livet (Kagge forlag, 2022). Helter, svikere, hverdagen – historier om krigen og Kongsvinger (Vera Wold Media, 2022). Avisa Tidens Krav, 8. mai 2021