Ifølge dagen.no 28/4-25, så var mange begeistret for den musikalske forestillingen om endetiden: “De hellige skrifter og tidens ende”, som hadde premiere i Filadelfia Vennesla 27/4-25, og som Dagen i sin overskrift presenterte som ”Merket i pannen og Dyret – ...”.
Men før Åpenbaringsbokens bilde-skildring av endetiden i kap. 13 går i detaljer med den antikristelige trengselstiden, så viser boken oss først i kap. 12 hvordan det skal gå med Jesu menighet i endetiden.

Eritslands tolkning av “kvinnen” som “troens folk” i GT og NT
For ”kvinnen som fødte en sønn” i Åp. 12 symboliserer nemlig den gammeltestamentlige og den nytestamentlige menigheten i forening, slik som Lars Eritsland skriver i sin Bibelverk-kommentar til Åpenbaringsboken (3. opplag, Oslo 1990, s. 143-144):
“... vi anser kvinnen i [Åp. 12:1] for å være den gammeltestamentlige menighet som var det “moderskjød” som fikk motta Kristus da han kom til verden. Det kan imidlertid ikke være tvil om at kvinnen i v. 6 og 13 ff. [i Åp. 12] symboliserer den nytestamentlige menighet. Der ser vi menigheten i endetiden.
Mange føler denne tolkningen vanskelig, fordi det åpenbart er samme kvinne vi har for oss i hele kapitlet. Men etter nytestamentlig syn er det også i dypeste forstand den samme menighet både i den gamle og den nye pakt, det er troens folk.
I den gamle pakt var troen rettet mot den Kristus som skulle komme, i den nye pakt mot den Kristus som er kommet. Slik er det den samme Kristus-troende menighet i begge pakter. Se Rom. 4, 11 f.; Gal. 3, 6 ff.; 4, 22 - 31; Fil. 3, 3; Hebr. 11 – 12”.

Jonathan Cahns tolkning av ”kvinnen” som Israel
Så langt Eritslands tolkning. Den kjente amerikanske, messianske jøden, Jonathan Cahn, skrev imidlertid siste år boken: “Profetien om dragen. Israel, den mørke oppstandelsen og de siste dager” (Hermon Forlag 2024), der et viktig omdreiningspunkt nettopp er Åpenbaringsbokens 12. kapittel.
I dette kapitlet hører vi jo først om et ”stort tegn” [som] ”ble sett i himmelen: En kvinne, kledd med solen, og månen under hennes føtter, og på hennes hode en krone av tolv stjerner. Hun var med barn og skrek i barnsnød og fødselsveer” (Åp. 12:1-2).
Denne kvinnen ”fødte en sønn, et guttebarn, som skal styre alle hedningefolkene med jernstav” (v. 5); og Cahn tolker kvinnen som et symbol på Israel, “som fødte Messias”. For “Kirken fødte ikke Messias, men ble i stedet født av ham. Det var Israel som fødte Messias” (s. 38).
Men “kvinnen” symboliserer utelukkende noe positivt!
Cahn er langt ifra alene om denne tolkningen. I f. eks. Leif S. Jacobsens bok: “Jesus kommer igjen. Bibelens lære om endetiden og Jesu gjenkomst” (Hermon Forlag 2023) møter vi den samme tolkningen av hvem ”kvinnen” er (s. 150).
Det samme gjelder Dag Øyvind Juliussens bok: “Forstå ISRAEL i Bibelen” (I.K.A.J., Norsk Avd., 2. opplag, 2025, s. 62f), om enn Juliussen uttrykker seg litt mer forsiktig: “Kvinnen som føder guttebarnet, er nok det jødiske folket som fødte Jesus” (min utheving).

Forts. i neste (nr. 5) som kommer i september