Artikel nr 07 fra blad nr 4-2025
En himmelsk trygghet


Velkommen
Les artikler
Taler - nye
Taler - arkiv
Taler - YouTube  
Nettbutikk
Møter
Støttefond
Abonnere
Kontakt oss

Av Andreas Michelsen

Om hvordan Paul Gerhardts sanger vitner om en sterk bibelsk trøst og glede, midt i motgang og anfektelser. Sanger med hjertet
Noen sanger blir til stor hjelp. Kanskje setter de ord og bilder på akkurat min situasjon. Kanskje rommer de en forkynnelse eller et vitnesbyrd som nettopp jeg har bruk for. Så synger man med – av hele hjertet! I denne serien ber vi forskjellige mennesker fortelle om en sang som betyr noe særlig for dem – til trøst og oppmuntring for oss alle.

En salme som bringer håp
Mange forskjellige sanger kan brukes i denne serien. Sanger som er skrevet med hjertet og som går like til hjertet. For mitt vedkommende falt valget på en meget kjent og høyt skattet salme. En salme med livgivende innhold, trøst og hjelp i tunge tider, med rop til Gud om råd. Den gir styrke og glede midt i sorger og bekymringer. Den gjør mørket til lys.
Den er til nytte hele livet. Den blir brukt som bønnesang, midt i livet og som begravelsessalme. Mange av oss eldre har lært den utenat på skolen, eller også har vi sunget den mange ganger i kirken eller i andre kristne sammenhenger, slik at den har festet seg. Det er en vidunderlig, fredsgivende og oppmuntrende salme.
Forfatteren Paul Gerhardt (1607 – 1676) har skrevet mange sanger. Ca. 20 av dem er med i Den Danske Salmebok. Her vil vi stanse for Velt alle dine veier, som forteller om de krokete veier i livet og peker på en løsning. Den understreker at det er Gud i Himmelen som styrer alt.
Jeg er oppvokst med salmen og har ofte hørt den bli sunget. Også i skolesammenheng har den vært med. Likevel var det, for et par år siden, under en bibeluke i Sør-Tyskland, at jeg ble grepet av den og av Paul Gerhardt sine sanger i det hele tatt. De ble sunget på møtene, hvor jeg straks følte meg hjemme.
Velt alle dine veier er mer enn en sang, som passer inn i de mørke år, mer enn en begravelsessang, mer enn en melodi. Det er en sang som vil bringe håp. Den skaper livsglede, peker framover og oppover og retter blikket mot fremtiden. Det er en sang som vil gi meg tillit til Gud, så jeg kan tro, på tross av min ringhet. Sangen er et levende vitnesbyrd om freden, gleden og tryggheten, midt i livets kamper.
Det å ha lært å synge den slags salmer med innhold er gull verdt og kan ikke vurderes høyt nok. Jeg husker ikke lenger alle versene utenat, men de ligger som andre av Paul Gerhardts sanger i bakhodet og kan plutselig dukke opp i tankene, når det er bruk for et ord.

Sett din vei i Herrens hånd
I salmeboken henvises det under “Befal du dine veier” til Sal 37,5 (”Sett din vei i Herrens hånd og stol på ham! Han skal gjøre det.” Det har vært “mitt vers” gjennom mange år. Når jeg har vært i villrede, ikke har kunnet finne vei, har vært utsatt for skuffelser og mismot: Sett din vei i Herrens hånd … Jeg må sette – overlate alle bekymringer og tanker til han som kan stormen binde. Det har vært min hjelp, på samme måte som flere andre uttrykk i Paul Gerhardts salme.
Vei har du alle steder. Det er ingen blindvei. Veien kan være kroket, men den blir rettet ut – kanskje rundt neste sving?
Nede i dypet er det mørkt. Men ser jeg lyset, lykten på min sti og lyset i det fjerne, kan jeg være trygg. Jeg kan rolig Velte mine veier på Herren, Jesus. Frelseren leder ikke vill.
Kanskje leder han inn på det som i mine øyne er en omvei. Men senere ser jeg at det ikke var planløst. Jesus ville bruke meg som sitt lys i mørket.
Til tider er det nok bare en liten sti jeg må følge. Da kan det være fristende å følge sin egen sti. – litt bredere. Litt hurtigere, en hemmelig vei. Men den fører lett vill. Noen av dere kjenner gjerne fjellstiene. For mange år siden ble jeg minnet om hvor viktig det er å følge de røde merkene, de som markerer stien under vandringen. Slik kan det gå på en fjellsti, der jeg velger min egen vei, fordi jeg mener at den er kortere: De røde merkene har blitt borte for meg. Jeg ender på en smal sti med steile, snøkledte skrenter og ser snøskred lengre framme. Da blir jeg liten.
Også i vårt liv her på jorden gjelder det å holde øye med de røde merkene. Ordet om Jesus, hans virke og frelsen ved blodet. Å følge merkene er også å bie på Herren, å stoppe opp og vente. Men jeg vil så gjerne være litt foran.
I Guds time er alt ferdig, og alle mine bekymringer er spilt. De lukkede dører forvandles til åpninger.

Hans trofaste pleie
1. Velt alle dine veier
og all din hjertesorg
på ham som evig eier
den hele himlens borg.
Han som kan stormen binde
og bryte bølgen blå,
Han skal og veien finne,
den vei hvor du kan gå.

Jeg stanser og undres igjen over Guds skaperverk. Alt er skapt så forunderlig, og Kongen, Skaperen, vil lede et lite menneske som meg. Det er for stort til å fatte. Mine veier, mitt liv, mine bekymringer har den Allmektige, himlenes og jordens konge omsorg for og han finner nettopp den sti som er forberedt for meg.
Vi må leve i ferdiglagte gjerninger. Alt er klart og vi får vist en vei – også en vei ut av sorgen. Vil vi la oss ledsage av ham som er Skaperen?

Hans gjerning må du benytte
2. På Herren du deg støtte
om det deg vel skal gå,
Hans gjerning må du nytte
om din skal kunne stå;
av sorg og selvgjort plage
det kommer intet ut;
for intet kan du tage,
alt kan du få av Gud.

Ja, la oss betrakte hans gjerninger. Hans skaperverk, men også hans underfulle verk. Se hvordan han har båret og bærer sine fram sine fra dag til dag. Se tilbake, slik som vi møter det i Bibelen, der folket igjen og igjen blir minnet om hvordan Gud førte dem ut av Egypt.
Guds store gjerninger kan ikke beskrives på annen måte enn ved å peke på Jesus. I Ham ser vi Guds gjerning; i Jesus, som ble menneske, som gikk i mitt sted, slik at jeg får lov til å leve i “syndsforlatelsens rike”.
Som Gud ledet sitt folk gjennom ørkenen, leder han også i dag oss enkeltpersoner, men også det kristne folk, dem som Jesus har blitt Frelser for.
Nei, mine bekymringer og mitt strev gagner intet. Alt er gaver fra Gud, også den vei jeg går på – selve livet.

Med oss i alt som skjer
(Dansk: De dødeliges kår)
3. Din trofasthet og nåde,
o Fader, vet og ser
hvordan du best skal råde
med oss i alt som skjer.
Hva du har valgt å gjøre,
det står som fjell så fast,
ditt råd skal du utføre
om jord og himmel brast.

Vi må kalle ham Fader og som barn komme til ham. Jesus forstår oss. Som sant menneske og sann Gud kjenner han våre kår på alle måter. Bak alt som skjer i vår verden er det alene Gud som har makten.

Velsignelser du spreder
(Dansk: Kun nåde du utspreder)
4. Vei har du alle steder,
og hjelp i all vår trang.
velsignelser du spreder
og lys på all din gang.
Din vilje ingen hindrer,
din omhu blir ei trett
før gledestråler tindrer
i øyne som har grett.

Her blir vi minnet om at når alt ser mørkt ut, så er der en vei der det er lys. Jesus er veien fylt med nåde.

Det skal så sikkert hende
(Dansk: Hvem vover at forbande)
5. Og om alt Satans rike
vil stride Gud imot,
skal Herren aldri vike,
Han trår det under fot.
Det gode han vil sende,
og det som er hans mål,
det skal så sikkert hende,
når bare vi gir tål.

Jeg møter en trøst og et håp. Midt i det fastkjørte liv skimtes lyset. Jeg blir minnet om Guds velsignelse.
Paul Gerhardt skjuler ikke mørkets makter, men jeg skal ikke la meg kue av dem. Nei, jeg må se opp til Herrens sterke makt – og det levende håp.

Til Gud din tillit sett
(Dansk: Herrens sterke makt)
6. Håp da, min sjel, i faren,
til Gud din tillit sett,
Han frir deg ut av snaren,
hvor ille du er stedt!
Snart skal hans time komme,
da lysner himlens grunn!
Din ventetid er omme!
Å, hvilken gledestund!

Ja, Gud må septeret bære – Han er KONGEN!
I den opprinnelige salmen er det 12 vers. (Oversetter: Det er 12 vers i den norske Sangboken). Her følger to av dem: 9. Han dryger vel til tider
og venter med sin trøst,
er skjult for den som lider,
og tier med sin røst,
som om han i sitt hjerte
var vendt en annen vei,
og ikke så din smerte
og ikke enset deg.

Gud kan skjule seg så jeg tror at jeg er glemt. Men vit, han glemmer ikke sine!
10. Skal tårer da utøses,
vær tro om alt er stengt! Vær trygg, min sjel, du løses
når du det minst har tenkt.
Da grønnes hjertebladet,
den sne som tiner bort,
har ei den minste skade
Guds fagre blomster gjort.

Han vil bære mine byrder. Så kast all din smerte på Herrens sterke makt!

Når alt vakler
Hva skal jeg gjøre når alt omkring meg vakler?
Det eneste som holder når alt annet vakler, det er Guds nåde og barmhjertighet. (LT 7)
Jeg møter smerte av forskjellig slag. Hvordan mestres disse situasjonene? Finnes det en utvei – noe som ikke vakler, men står fast?
Paul Gerhardt hadde et vanskelig liv. Men han ble en stor salmedikter. Mange av hans sanger vitner om en trygghet, en fredfylt hvile i sinnet, på tross av motgangen.
Som det sies i innledningen til en samlet utgave av Paul Gerhardts sanger og dikt: “Det dikteren sier, sier han med enkle ord, men i vakre setninger og vers. (…) Han ville aldri frembringe mer enn han fikk, men i rette tid, når engelen rørte hans hjerte, grep han pennen fatt for å tale trøst til seg selv, for å befri seg selv fra det som var hans sjel imot, og for å gi trøst og fred til mange etter ham (2 Kor 1,1 f).”
(Gesangbuch Praxix pietatis melica i 1653 3).
Det er Guds ord som gir hvile, trygghet og fred i sinnet i livets mange utfordringer. Hjertet kan fylles av ord som må gis videre – og det blir ord som går til hjertet, i noen tilfeller som salmer.
Paul Gerhardts berømte trøstesang gir ikke billig, beroligende trøst, men nevner smerte og sorg i detaljer. Grunnlaget for tilliten til Gud er troen på Guds skapende kraft, som tross sin hemmelighet til siste slutt vil være sterkere enn all nød.
Da 30-årskrigen brøt ut var Paul Gerhardt et barn. Så lenge den varte, var det trengsler. Byene var ødelagt og nedbrent. Innbyggertallet var redusert og velstanden hadde forsvunnet. 4 av 5 barn døde av pesten.
Men i alt dette finner vi en trygghet og tro, en tillit til Gud; han som kan stormen binde. Det var det Paul Gerhardt erfarte i sin vandring med Gud, og som ble gitt videre i 139 kjente sanger på tysk og 15 på latinsk.

Taler inn i hjertet
Velt alle dine veier ble første gang offentliggjort i Gesangbuch Praxix pietatis melica i 1653.
Diktets 12 vers hadde form som et akrostikon, noe som normalt betyr at forbokstavene i hver linje, lest loddrett ned gjennom versene, danner et ord, oftest et navn. I denne salmens opprinnelige utgave er det begynnelsesordene i hvert av versene som danner salmens tema, nemlig ordene fra Sal 37,5.: ”Befiehl dem Herrn deine Wege und hoffe auf ihn; er wird’s wohl machen” 4 (”Sett din vei i Herrens hånd og stol på ham! Han skal gjøre det.”). Allerede i sin levetid var Paul Gerhardt en høyt respektert dikter og hans sanger ble ofte sunget. Etter hans død ble de inntatt i alle de evangeliske sangbøker i Tyskland. I det 18.
århundre, og især i det 19. århundre ble han over alt ansett for å være den største blant dem som har skrevet åndelige sanger i Tyskland. Paul Gerhardts stilling er den samme i dag.
Hvordan kan det være slik?
Det fortrolige samfunn han hadde med Gud merkes i hans diktning og taler like inn i hjertet. Mange kan gjenkjenne seg i smertene, men opplever også friheten i det budskapet sangene bærer med seg. Tusener har med sangen bedt seg til trøst i hjertet – som for eksempel med det opprinnelige vers 12:

12. Gjør en lykksalig ende
på all vår strid og nød!
o, Herre, ta i hende
vår sak inntil vår død!
La troen vinne seier,
og led oss trinn for trinn,
så samles våre veier
til sist i himlen inn.

1 Evangelisk-luthersk Psalmebog for de dansktalende menigheder i Slesvig 1889. Se www.christmysong.com/1692/jtr1692da4-befal-du-dine-veje.html.
2 Fra Wavh auf mein Herz und singe – Vollständige Ausgabe seiner Lieder und Gedichte, udgivet av Eberhard von Cranach-Sichart, R. Brockhaus Verlag, Wuppertal 2004
3 Beate og Winrich Scheffbuch, 2008: Den Kummer vom Herzen singen & Dennoch frölich singen.
4 Se Christliche Liederdatenbank: www.evangeliums.net/lieder/lied-befiehl-du-deine.wege.html.

(Artikkelen er fra Nyt Livs blad nr. 2-2024)