Troende og vantro lever side om side her i verden, men det er likevel en avgrunn mellom dem (Luk 16,26). Den ene er på himmelvei – den andre er på vei til helvete. Den ene tjener Gud – den andre djevelen (1 Kor 2,12-14). Det er ikke bare meningsforskjell mellom en troende og en vantro, men åndsforskjell. Regner vi med det?
Mang en gang undres en over hvordan bekjennende kristne er ett med de uomvendte i så å si alle ting. – Hvordan kan det gå an?
En vantro drives av satans ånd med faste skritt gjennom syndens vellyst mot den evige dom! Og en kristen drives av Guds Ånd til et hellig liv mot himmelen! (Matt 7,13-14 og Rom 8,14).

Djevelen arbeider
Tenk på Bileam – denne underlige spåmannen som lurte Israel!
Han forkynte ikke at de skulle drive med avgudsdyrkelse!
Han bad ikke folk om å spotte Israels Gud! Han sa ikke at de skulle begynne å stjele, slå i hjel og drive hor!
Nei, de skulle bare være litt mer omgjengelige overfor hedningene. Israel fikk en “vennlig” innbydelse til hedningenes ”offermåltid for sine guder” (4 Mos 25,2). Og så endte det med at ”de satt i spotteres sete” (Salme 1,1).
Nå er det min overbevisning at om Bileam hadde dukket opp i Norge i dag, da hadde han kanskje blitt utropt til kirkens redningsmann nr. 1. Men hans tilhengere sørger ikke, – for Bileams ånd er lys levende, – ja – dessverre mange steder den rådende drivkraft i “kristent arbeid”.
Går det da an å skildre tilstanden i dag slik at det blir mulig å se Bileams virksomhet. – og dermed ta avstand fra forførelsen? Da må vi være klar over at Bileams hensikt var at Guds folk ikke skulle skjønne at det var galt fatt, – før det var for seint! Det skulle bare ikke være så stort skille mellom Guds folk og hedningene. Åndsforskjellen mellom Israel og hedningene ble brutt ned. Slik arbeider djevelen også i dag!

Hva er åndsforskjell?
Den verdsliggjorte kristendom kjenner ikke engang problemstillingen. Har en bodd lenge ved fossen, hører en ikke lenger fosselarmen.
Hvilken virkning av Guds Ånd er det da som gjør Guds sanne barn fremmed for ”verdens barn”?
1) De er blitt så skremt av syndens forferdelighet i sitt hjerte at de måtte rope til Gud om frelse og nåde (Salme 42).
2) Nåden og syndenes forlatelse som de nå eier i kraft av Lammets blod, er blitt deres dyreste skatt. De har smakt at Herren er god (Salme 34,9).
Dette kan de uomvendte aldri godta! For de elsker å leve i synden, og er redd når Jesus kommer nær. ”Derfor kjenner verden ikke oss”, sier Johannes (1 Joh 3,1).
Slik også med dem som var på “kongeveien”, Da Israel kom til Moabs land, ble Kaleb og hans folk REDD! Redd Guds folk – Gud var der!!
Men, – etter at Bileams ånd hadde virket en stund, var faktisk situasjonen en helt annen. Hedningene innbød Guds folk til å ta del i avgudsdyrkelse. “Man skal jo se saken fra flere sider-teologien” hadde slått igjennom. Folket forlot kongeveien. – og blandet seg med hedningene. De drev hor, og kom under Herrens vrede.

Vår tid og Bileam
Bibelen sier at Demas forlot Paulus fordi han fikk kjærlighet til den nåværende verden (2 Tim 4,10).
Da gjennomgripende vekkelser rystet både land og by, var nok kongeveien mer åpenbar. Og man gledet seg i Jesus, og ble ikke redd “Bileams teologi”.
Ikke sjelden hendte det at kristne ungdommer på vei hjem fra møte passerte danselokalet, – og popmusikken lød langt nedover gata. Da kjente Guds folk hvordan tomheten slo mot dem, og de kjente i sitt hjerte: “Dette er for oss en fremmed ånd, – slik skikker verden seg”. (Salme 2,1).
Men en slik tankegang og åndsforskjell godtar ikke dagens Bileam. Hans taktikk går derfor ut på at de troende ikke skal føle seg fremmed for de “ugudelige råd” og “spotteres sete”. (Salme 1,1). Han har mye brukt radio og TV til dette. Men hvordan kan det lykkes når Jesus sa: “Ingen kan rive dem ut av min hånd?” Han angriper hjertet. (Les Hebr 3,12). Og i mange tilfeller er en sann omvendelse byttet ut med “standpunkt-kristendom”,
Mange regnes for kristne uten å være det.

“Saltløs kristendom”
Og for det andre er åndsatmosfæren i mange “kristne miljøer” den samme som på dansegolvet i diskoteket. Mange av de som skal “opptre med sang” har ofte sine forbilder i det ugudelige underholdningsmiljø. Det sees tydelig i deres virksomhet: Samme slags musikk, – samme effektive vrikking i hoftene, samme syngemåte! Og verden godtar en “saltløs kristendom”. For når saltet mister sin kraft, duger det ikke til annet enn til å tråkkes på (Matt 5,13). Da annonserer man i kristendommens navn: “Vi ser på Melodi Grand Prix!” Jo, vi merker hvordan bølgene fra det ugudelige hedenskapet slår inn i kristne menneskers hjerter, – og river overende sann vekkelseskristendom og pietisme.
Banning i kirken
Nylig hørte vi om at det ble bannet i en kirke. Det var ikke et uhell, manuskriptet var skrevet av en prest! Bibelen taler om ulv i fåreklær (Matt 7,15). Så langt er vi altså kommet: Man spotter Guds navn åpenlyst (2 Mos 20,7). Og man vedkjenner seg det åpent: “Dette har vi gjort!” Og gudstjenestelivet fortsetter som før! Om slikt sier Gud: “Se, dere setter deres lit til løgnaktige ord, – til ingen nytte. Hvorledes? Dere stjeler, slår i hjel, driver hor, sverger falskt og brenner røkelse for Baal og følger andre guder som dere ikke kjenner, – og så kommer dere og står fremfor mitt åsyn i dette hus som er kalt med mitt navn og sier: Vi er frelst, – og så tenker dere at dere fremdeles kan gjøre alle disse vederstyggelige ting? Er da dette hus som er kalt med mitt navn, blitt en røverhule i deres øyne? Se, også jeg har sett det, sier Herren” (Jer 7,8-11) (Les også Amos 5,21-24).
Det er klart at slikt ikke kan forekomme uten at man først har mistet troen på Ordet og dets virkning.

Mister evnen til å bedømme
Øivind Andersen sier: “Det følger mange farer med å skikke seg lik med verden. Særlig understreker Ordet en hovedfare: Vi mister evnen til å bedømme hva som egentlig er Guds vilje” (Rom 12.2).
Kanskje frafallet i manges hjerter begynte ved TV-apparatet Der ble en kjent med “gudsbespottelig underholdning”. Omsider ble det godtatt i hjertet. Både mord, urenhet, skamløshet, hor, løgn, drikk og hylling av popartister – det er jo så spennende! Etter en tid banker så de samme tilbud på kirke og bedehusdør, via film, video, drama, rockegrupper osv. – Så hvorfor ikke, – “vi må da ikke være så nøye – vi må jo nå verden”, heter det.
Fredrik Wisløff sier: “Også Antikrist kommer i ‘tidens fylde’, – og tiden er der når mennesket i sitt indre er modent for det nye. Omformingen skjer umerkelig og gradvis. Grunnen til at vi merker så lite til den, er at vi selv er under den samme omforming". (Pred 9.12) (Fra boka: Antikrist)..