Velkommen |
Les artikler |
Taler - nye |
Taler - arkiv |
Taler - YouTube ![]() |
Nettbutikk |
Møter |
Støttefond |
Abonnere |
Kontakt oss |
I Matteusevangeliet kapitel 8,5-13 kan vi lese en av de mest gripende fortellingene i Det nye Testamentet. Vi leser om en romersk offiser med lederansvar for 100 soldater, som kommer til Jesus Kristus med sin store nød. Tjeneren hans, som han elsker som sin egen sønn, er syk til døden. Jesus Kristus ville straks av sted for å helbrede gutten, men den romerske centurionen sier bestemt at han ikke er verdig til at Jesus kommer inn under hans tak. Deretter sier han de ordene som viser en helt ufattelig tillit til Jesu person og gjerning: ”Men si bare et ord, så blir gutten frisk.” (v. 8) Jesus undrer seg over denne totalt uventede og hjertevarme tilliten som denne offiseren med rett til å drepe, viser overfor ham. Jesus sier da til dem som fulgte ham: ”Sannelig sier jeg dere: Ikke hos noen i Israel har jeg funnet så stor tro!” (v. 10) Gutten blir like etter helbredet. Jesus sa da til høvedsmannen: ”Gå hjem, det skal skje deg som du har trodd! Og tjeneren ble helbredet i samme stund.” (v. 13)
Denne underfortellingen viser på en tydelig måte hvem Jesus Kristus er, hvilke mennesker som svært overraskende nok har tillit og tro til Jesus Kristus og hvem som ikke har det.
Det store i denne teksten er ikke underet, men den ufattelige tilliten som denne offiseren viser Jesus Kristus! Hvor har han fått den tilliten fra? Og hvor hadde han fått den store omsorgen for tjeneren sin?
Denne hjertegripende og lærerike hendelsen utspant seg i Kapernaum. Kapernaum var Jesu by. Der bosatte han seg under sitt offentlige virke i Israel. Det var her Jesus Kristus hadde sitt hovedkvarter. Kapernaums navn på hebraisk var Kfar Nahum, som kan oversettes med Trøstens by. Denne dagen skulle byen leve fullt ut opp til sitt navn. Den store Trøsteren var i trøstens by og gav guddommelig trøst til den romerske offiseren, tjeneren hans og ellers til alle som opplevde underet da det skjedde. Men teksten er også til evig trøst for oss som bekjenner Jesu navn i dag.
Hvor hadde denne mannen, med det sterke, harde og kraftfulle ytre, sin dype gudsfrykt og brennende ømme hjerte fra? I Lukasevangelium kapitel 7 sier jødenes eldste om ham: ”For han elsker vårt folk, og det er han som har bygd synagogen for oss.” (v. 5) Hadde han hørt om mannen fra Nasaret på forhånd, og hvor mye hadde han egentlig hørt og forstått?
Frelsen kommer fra jødene
Høvedsmannen må har hørt om Jesus på forhånd. Ingen tvil! Hans kunnskap om Jesus Messias hadde han fått ved å lese i Det gamle testamentet, og det han leste tok han til hjertet
og satte etter hvert all sin lit til det. En dag hørte han ryktet om mannen fra Nasaret og så ser han sammenhengen. Han er Messias. Og så blir troen tent, håpet vekket og en mektig kjærlighetens ild begynte å brenne i ham. Han får oppleve Jesus ord til kvinnen ved brønnen Sykar i Samaria: ”Frelsen kommer fra jødene.” (Joh. 4,19)
Den romerske offiseren bad bare Jesus Kristus om et ord og så ville tjeneren hans bli frisk.
Hvordan hadde du oppført deg i en lignende situasjon? Du hadde nok handlet slik: Jesus Kristus vil gå med oss hjem til den syke. Kom så følger vi han helt frem til sykerommet og helbredelsen kan skje. Men høvedsmannen oppførte seg ikke slik overhodet. Han ville ikke at Jesus skulle gå med ham hjem til den syke gutten. Hvorfor ikke? Svaret er at det hadde skjedd noe forunderlig stort i offiserens hjerte. Gud hadde fått gjort et dypt frelsende og tillits-skapende verk i ham. Han som var en fremmed mann, en romer, en hedning, hadde åpnet hele sitt hjerte for Israels Gud og Israels lovede Messias!
Høvedsmannens tillit til Jesu ord
Offiseren begrunnet det med at han ikke var verdig til at Jesus kom inn under hans tak. Dette sa han ikke for moro skyld. Han mente det. Han sa bare: ”Si bare et ord, så blir gutten frisk!” Han må ha forstått hvilken kraft det er i Jesu ord. I Jesu ord er det guddommelig kraft til å helbrede. Og han må ha forstått hvem Jesus Kristus er – Guds veldige Sønn og Messias.
Han som jorden og himmelen er skapt til, og han som var kommet til frelse for verden.
Ditt ord er mektig nok til å helbrede min tjener, min gutt som tjener meg, min tjener som jeg holder slik av. Slik tenkte høvedsmannen. Min tjener som jeg elsker like høyt som mine egne barn, trenger bare et ord eller en tanke fra deg Jesus Messias. Slik trodde offiseren Offiseren illustrerer sitt ønske med å vise til at han som offiser, har høyere offiserer som han må adlyde og at han igjen har soldater under seg igjen som må lyde ham. Soldatene gjør det som den overordnede gir beskjed om. Han belærer ikke Jesus med ordene sine, men forklarer hvordan han tenker i sitt hjerte. Poenget med å si dette, er at han vil gjøre akkurat det som Jesus sier til ham. Jesus Kristus er for ham den aller høyeste autoriteten, den mest opphøyede over-ordnede. Ham vil han adlyde.
Det står i teksten at vår Frelser undret seg (v.10). Det er ikke ofte at Jesus Messias undret seg. Det står kun to ganger i Den Nye Testamentet. Her og i Mark 6,6, men der var det motsatt: ”Og han undret seg over deres vantro …” Jesus ble forkastet i Nasaret.
Vår Frelser hadde ikke forventet å høre dette fra høvedsmannen! Her var det snakk om en stor tro. Og det var ikke hos en jøde, men en romer. En soldat til og med, og en mann med license to kill. Han av alle viser denne store troen.
Jesus hadde ikke funnet denne troen verken hos Johannes, Peter, Jakob. Marta, Maria, Lasarus, Simon i Betania eller noen andre. Ingen i Israel hadde vist en slik tillit til Jesu ord, men der du minst kunne vente det hos en profesjonell elitesoldat. Hvem var vel han? Gått på krigsskolen i ungdommen, plassert i en romersk hæravdeling, steget i gradene og så sent ut i verden til en liten by i Galilea, hedningenes Galilea. Her på den minst ventede plass viser han den sterkest tenkelige tillit til Jesu person, gjerning og budskap!
Hva er tro?
Tro er tillit til Jesu Ord. Offiseren viser hva levende tro er for noe: Det er å komme til Jesus Kristus med sin nød. Det er tro. Det å komme til Jesus akkurat slik du er med din nød, er tro. For det er ingen annen måte å komme på. Å tro på Jesus Kristus og å komme til Jesus Kristus, er akkurat det samme: ”Jesus sa til dem: Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre. Og den som tror på meg, skal aldri noen gang tørste.” (Joh 6,3)
Denne sanne troen er også tillit til Jesu Ord, for Jesus er ett med sitt løftesord: Det viser offiseren så tydelig! Si bare et ord Jesus fra Nasaret!
En frelsende og helbredende opplevelse med Jesus er en opplevelse med ordet hans. Jesus er ett med sitt ord. Budskapet i Bibelen er dypest sett ordet om Jesus Kristus og frelsen i ham. Derfor forkynner vi ordet. Vi forkynner det som står i Bibelen: ”Om noen taler, han tale som Guds Ord.” (1 Pet 4,11).
”For dere er gjenfødt, ikke av forgjengelig, men uforgjengelig sæd, ved Guds Ord, som lever og blir. For alt kjød er som gress, og all dets herlighet som blomsten på gresset. Gresset visnet, og blomsten på det falt av. Men Herrens ord blir til evig tid. Og dette er det ord som er blitt forkynt dere ved evangeliet.” (1 Pet 1,23-25.)
Tro hvor du minst ventet det
Jesus opplevde denne store troen på seg hos en mann som han kanskje minst skulle vente den fra. Mange av oss har opplevd noe lignende. En eldre pensjonert sjømann var blitt alvorlig syk. Det bar mot livets avslutning. Denne mannen vanket aldri i en kirke eller bedehus. Men så får han kreft og han forandres helt. Han blir så myk og mild og åpner seg for Jesus Kristus. Det skjer i ellevte time. Han bekjenner sin tro på Jesus for min far like før han døde. Min far vitner for ham og sier: Nå er Jesus her og vil hente deg. Vil du bli med ham? Den gamle sjøulken sier: Ja! Hvem skulle trodd det? Vil vi treffe ham i de himmelske salene? Det vil vi. Han lot seg frelse i ellevte time. Akkurat som røveren på korset. ”Og han sa: Jesus, husk på meg når du kommer i ditt rike. Og han sa til ham: Sannelig sier jeg deg: I dag skal du være med meg i Paradis!” Lukas (23,42-43.)
Hvem skulle ha trodd at en romersk elitesoldat, løftes frem som det største eksempel på Gudsfrykt av alle. Men Jesus selv gjør det. Hvem skulle ha trodd det? Ingen trodde det! Det blir noen overraskelse i himmelen. Hvem skulle trodd at den hardbarkede røveren på korset skulle komme til himmelen? Ingen regnet med det. Det blir nok en del negative overraskelser også. Hvorfor er ikke han eller hun der? De vanket jo i de troendes forsamling?
En levende tro i dag er tillit til det Guds Ord sier om Jesus Kristus og hva han har gjort for å frelse verden da han langfredag døde en stedfortredende straffelidelse for alle mennesker. Han tok straff for alle dine synder. Guds dom rammet han i vårt sted, for at vi skulle slippe å gå evig fortapt. Den tredje dagen stod han seierrikt opp fra de døde, for at den som setter sin lit til ham, skal få bli erklært rettferdig for Gud ved troen alene.
Vi kan i sannhet undre oss over at denne hjertegode mannen med det strålende og røffe utseendet, var den som viste en slik tillit til Jesu ord. Det var ingen som han i Israel. Kanskje har det aldri senere vært en så gudfryktig mann i historien. Han var en soldat og et mektig vitne om Jesus Kristus og hva hans ord kan utrette! Si bare et ord! En tanke eller et ord er nok for han som har i eie den hele himmelens borg. Du er kalt til å vise den samme tillit til Jesus Kristus og hans ord som den romerske offiseren. Jesus vil også lytte til din nødsbønn. Han frelser og gjør under i dag!.