For vår misgjerning ble han knust,
i slektens sted han gikk,
all verdens synd på på ham ble lagt,
hver fange frihet fikk.

Vår synd ble helt slettet da
Den ble på Sønnen lagt.
Han ropte ut på Golgata
de ord: Det er fullbrakt.

I havets dyp vår synd forsvant
ved Jesu offerdød.
En håpets stjerne da opprant
for syndere i nød.

Hvor er vår synd? Hvor er vår dom?
Hvor er vår straff og last,
når alt tilregnet ble Guds Lam,
til korset naglet fast?

Å sjel, som fryktsom vandrer om
og lengter etter fred:
din synd er slettet ut av ham
som døde i ditt sted!

Må Herrens Ånd ta dekket bort
så syndere kan se
at det som er ved Sønne gjort,
gjør sjelen hvit som sne!

(Nr. 672 v. 7 i Sangboken)