Guds folk var på vandring. Herren hadde fridd dem fra Faraos tyranni i Egypt. På underfull vis hadde han ført dem tørrskodd gjennom det Røde Hav. Og Israel går nå videre, mens lovsangen lyder! Mange hindringer ventet. Men stadig fikk de se Guds omsorg gjennom undergjerninger.
Både mat og drikke fikk de på veien, skaffet til veie ved Guds under (4 Mos 20,8).
Vi har nå lest om da de kom til Edoms land. Moses ber om å få lov å dra gjennom landet, og forsikrer om at de ikke skal ødelegge noe – men kun holde seg til ”kongeveien”. – Men de blir nektet. De får også avslag på å dra gjennom amorittenes land. Og kongen deres, Sihon, samler til og med en hær og går til strid mot Israel. – Men han tapte, for HERREN var med sine! Slik er det også i dag. Det er aldri direkte forfølgelse og frontalangrep som har skadet Guds folk mest. Jesus har sagt: “Ingen kan rive dem ut av min Faders hånd” (Joh 10,29).

Lengsel mot himmelen
Men det er viktig å befinne seg på KONGEVEIEN! Jesus vår himmelske konge, sa ”Jeg er veien, sannheten og livet, ingen kommer til Faderen uten ved meg” (Joh 14,6). I alle gjenfødte kristnes hjerter finnes en gudgitt lengsel under vandringen gjennom denne syndens verden: Vi skal hjem til Faderen – til himmelens Kanaan! og de synger:

Å hvor salig å få vandre,
hjemad ved vår Faders hånd.
Snart er endt vår ørkenvandring.
Vi går inn i Kanaans land.

Men verden er ond, – djevelen pønsker stadig ut nye angrepsmåter. Kjære leser: Kanskje gudslivet ditt holder på å ødelegges innenfra! ”Se til, brødre, at det ikke i noen av dere er et ondt og vantro hjerte så han faller fra den levende Gud” (Hebr 3, 2).

Bileam – en forderver
Nå kommer vi til noe av den mest uhyggelige lesningen i hele Bibelen. Og vi husker Jesu ord: “Mange falske profeter skal oppstå og føre mange vill” (Matt 24,11). Israel er kommet til Moab, og de ber også der om å få gå gjennom landet. Moabs konge, Balak, ble alvorlig redd. Israel var tallrikt, og han visste at ammorittene tapte i striden mot dem. Men det som skremte Balak mest, var nok redselen for Israels Gud. Israel kjempet i Guds kraft, og Balak tenker at her nytter det ikke med menneskemakt. Det må åndsmakt til. Kunne han bare få snudd Guds forbannelse og vrede slik at den rammet Israel! Men det var vel umulig?
Det er da han sender bud på Bileam. En underlig spåmann med både kjennskap og kontakt med den levende Gud. Men likevel må vi si: Han var virkelig det navnet hans betyr: Folkeforderveren. “En underlig blanding av lys og mørke” (Asschenfeldt-Hansen i ‘Fra Gullgruben’). Balaks tanke var at Bileam skal få god lønn av ham – om han bare forbanner ISRAEL (4 Mos 22). Men det kunne han vel ikke gjøre?
Nei. – Og derfor virket det i første omgang ikke så ille når vi leser fra 4 Mos 22,5-24,25. I stedet for å forbanne Israel, så må Bileam velsigne dem! Gud hadde nemlig velsignet dem! (4 Mos 22,18 og 23,8). Da ble Balak sint og sa: ”Jeg kalte deg hit for å forbanne mine fiender, og nu har du velsignet tre ganger!” (24,10).

Kompromissets farlige vei
Bileam blir redd, – redd for å miste lønna! Hva skulle han gjøre? Og tanken kom: Det må da gå an å kombinere dette. Både å tale Guds sak og Bilams sak!
Nå er jeg redd vi er midt inne i noe av det alvorligste i vår tids verdsliggjøring og forførelse! ”Det må da vel gå an å stå på god fot med Gud, – samtidig som at man er denne verdens venn!” – tenker mange. Men hvordan tenker Gud? “Dere utro! Vet dere ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den, altså, som vil være verdens venn, han blir Guds fiende (Jak 4,4). “Vi må se saken fra flere sider”. Denne setningen har vi ofte hørt. Og det er jo i mange anledninger helt riktig, – men ikke her. Gud fra sin side har talt meget klart og tydelig om hvordan vi skal både komme til levende tro, og hvordan vi skal bli bevart hos Jesus, – på kongeveien! Om ikke Guds frelsestanker får være enerådende for oss, – går det evig galt! “Når verden ikke godtar Guds tale, må menneskemeninger få komme til orde, slik at folk vil høre,” tenker mange i dag.
Bileam tenker også at man må se saken fra to sider. Han hadde jo talt Guds ord sant og rett! Det beklagelige var bare at Balak ikke likte det – og truet med å holde spåmannslønnen tilbake. Når han har vist Bileam sine farlige fiender fra Bamot Baals høyde – og Bileam nøler, for han vet hva Gud har sagt – hva gjør så Balak? Det er som han vil si: “La oss da se saken fra en annen side.” Bileam blir tatt med opp på enda en fjelltopp. Herfra kunne en tydelig se ”den farlige hæren” (4 Mos 23,27-25).

Tragedien
Og til slutt skjer det! Bileam hvisker Balak noe i øret som han visste ville bære frukt. Dersom han nå bare kunne få Israel til å blande seg med sitt folk, så blir de svake og ufarlige (4 Mos 31,16). Hvor tragisk! Guds folk som hadde lovet: ” Vi skal ikke bøye av hverken til høyre eller venstre, før vi er kommet gjennom ditt land. Vi skal holde oss til kongeveien!”
Så begynte Israels menn å drive hor med Moabs døtre i Sittim. (4 Mos 25,1). Da ble Herrens vrede tent! En alvorlig sykdom (sott) oppstod, og 24 000 mennesker døde! (4 Mos 25,9). Bibelen viser klart at dette var en straff p.g.a. hor (1 Kor 10,8). Det er heller ikke mulig å lese dette, uten å tenke på vår tids nye trussel – AIDS! Ser vi sammenhengen?