Bibelens budskap om påskens himmelske frelse, henter vi her fra Hebr 10,5: ”Offer og gave ville du ikke ha, men et legeme laget du for meg.”
Slik vitner Sønnen til Faderen! Og dette har med oss fortapte syndere å gjøre, for frelsesverket ble gjort for oss! Det var Faderens plan fra evighet av!
Hvorfor måtte Gud gjøre frelsen på denne måten? Jo, for han måtte være ulastelig og rettferdig så ingen kunne angripe han for feil i en så viktig sak som vår fullkomne frelse, Hebr 7,25.
Etter syndefallets dag begynte Satan å føre sjelene til en av to plasser i Dødsriket. For med en lukket himmel måtte de vente på Forløseren, Frelseren, Helten fra Golgata – som skulle komme en dag med seier over djevelen til dem!
Så fra Bibelen ser vi i Luk 16,19-31 at Jesus forteller om det Dødsriket – Venterommet – han sammen med Gud hadde laget. Det hadde to avdelinger med et stort svelg imellom, som ingen kunne komme over. Fra Adams tid til Jesu seier på korset, måtte folk etter døden enten til pinens avdeling eller til paradisavdelingen. Det avgjorde deres hjerteforhold til Gud og hans ord og løfter!
Da Jesu tid var kommet og hans lidelsestimer på Golgata var ferdig, vet vi fra Skriften at han dro til Dødsriket – og til Paradisavdelingen. For i Luk 23,42-43 står det skrevet: ” Og han sa: Jesus kom meg i hu når du kommer i ditt rike. Og Jesus sa til ham: Sannelig sier jeg deg: I dag skal du være med meg i Paradis...” Hvor dro Jesus av sted etter at han frivillig hadde ofret sitt liv på korset? Jo til Dødsriket, til alle sine troende hellige som ventet på helten fra Golgata! Ser du for deg – forstår du øyeblikket da Jesus trådte inn i Paradis-avdelingen? Tenk for en jubel av de som hadde ventet på han som Skriften hadde forkynt i 4000 år, – med alle sine forskjellige løfter i de hellige Skriftene! Nå var han her!
Det passer også å vise til Efes 4,7-10, som Luther i sin fortale til Efeserbrevet, viser til Skriftene og åpenbarer dette: Han som steg ned, er den samme som for opp over alle himler for å fylle alt. Men dette: Han for opp, hva er det uten at han først steg ned til jordens lavere deler? Derfor sier Skriften: Han for opp i det høye og bortførte fanger, han gav menneskene gaver. Ja just så: Jesus kom til Dødsriket og proklamerte sin seier fra Golgata, han hadde beseiret den sterke Satan, som måtte bøye kne og overrekke nøklene til Dødsriket til Jesus. Slik vitner Jesus for Johannes i Åpenb 1,18: ”Jeg var død, og se jeg er levende i all evighet, og jeg har nøklene til døden og til dødsriket.” Underbare ord til apostelen Johannes – og oss, fra han som er i all evighet! Derfor sier Luther: Jesus tok med seg hele forsamlingen i Paradis-avdelingen og flyttet alt og alle der hjem til den tredje himmel, slik apostelen Paulus vitner i 2 Kor 12,1-10, og i v.4 sier han at han fikk komme inn i det himmelske Paradis, som etter pinsedag nå var i Himlen. Derfor er kon- klusjonen så enkel: Da Jesus døde på korset, revnet forhenget i to – det ble banet en levende vei inn til nådens trone – til Faderen, så alle troende kristne som har dødd de siste 2000 år i nådens tid, de fikk gå gjennom den åpnede dør og hjem til Himlen. Ingen kristne måtte til Dødsriket, men det ble som Paulus skriver i 2 Kor 5, 8: ”Vi er altså frimodige, og vil heller være borte fra legemet og være hjemme hos Herren” og Fil. 1,23.
Dette er en av Jesu seire, men hans legemes hensikt som sann Gud og sant menneske, som en menneskesønn – var for å kunne dø! For som den himmelske Gudesønn var han udødelig! Og slik kunne han ikke bli vår stedfortreder og forsoner overfor en hellig Gud! Hebr 2,14-15 sier derfor: ”Da nå barna har del i kjød og blod, fikk også han på samme vis del i det, for at han ved døden skulle gjøre til intet den som hadde dødens velde, det er djevelen, og utfri alle dem som av frykt for døden var i trelldom hele sin livstid.” Det samme vitner Fil 2,5-11: Da Jesus var i evigheten i Guds skikkelse som helt fullkomment Gud, aktet han det ikke som et rov å være Gud lik, for han var og forblir Gud til evig tid, men gav avkall på å komme i sin himmelske guddom og tok en tjeners skikkelse på seg, idet han kom i mennesker lignelse. Og da han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret han seg selv, så han ble lydig inntil døden, – ja korsets død! Men han gav ikke avkall på sin guddomsmakt, han var sann Gud og sant menneske for å kunne sone vår synd med sitt stedfortredende liv og blod. Slik ble Gud en forsonet Gud. Da Jesus bar inn sitt blod på den himmelske nådestol, fant han en evig forløsning gitt ham av Gud, som nå kunne på et fullkomment, rettferdig grunnlag rettferdiggjøre syndere av alle slag! Rom, 4,24-25 lyder så herlig: ”Det er skrevet også for vår skyld som skal få rettferdigheten tilreknet,vi som tror på ham som oppvakte Jesus, vår Herre, fra de døde, han som ble gitt for våre overtredelser og oppreist til vår rettferdiggjørelse!” Det vitner også Rom 3,21-28.

Når Gud rettferdiggjør en skyldig synder, så foregår det slik:
Gud har fått soning og betaling ved Jesu offer og i Jesu blod for alle mennesker på jord: Han er den som frelste (Nr. 1): Han døde for alle mennesker på Golgata kors og så (Nr. 2):
”og han kalte oss med et hellig kall ikke etter våre gjerninger, men etter sin egen rådslutning og nåde, den som han gav oss i Kristus Jesus fra evighet av,” 2 Tim 1,9.
Hørte du det? ”Derfor kan han også fullkommen frelse dem som kommer til Gud ved ham, da han alltid lever til å gå i forbønn for dem!” Hebr. 7,25.
Når de skyldige syndere ved Jesus kommer til Gud, så byder Gud synderen sette seg ved bordet og legge fram all sin synd i tanke, ord og gjerning. Til slutt sitter synderen der og må slå sitt øye skamfullt ned. Men da sier Gud: Nå skal min elskede Sønn sette seg ved andre enden av bordet, og legge fram alt det han er og har og har tenkt å gjøre inn i evigheten! (Det blir jo hele Bibelens løfter om Jesu frelsesverk og evighet!) Slik talte rektor Johannes Kvalheim til oss studenter på Tryggheim Folkehøgskole en gang – og så konkluderte han mens tårene spratt:
Og så sier vår Store Jesu Far: Nå bytter dere plass! Så tar Jesus alt ditt som sitt og utsletter det – og du får alt hans av bare nåde! For hans løfte er: ”Alt mitt er ditt!” Halleluja!

Det er det store plassbytte!
Slik er Guds rettferdighet: Han gir oss det vi ikke fortjener av nåde for Jesu skyld! Så uendelig stort er Jesu frelsesverk! Gud har nå retten til å frikjenne alle syndere som setter sin lit til Jesu frelsesverk, på et hellig rettferdig grunnlag! Og ingen makter og myndigheter kan anklage Gud, han er rettferdig når han tilrekner syndere sin fullkomne frelse! For en frelse vi får ta imot av blank nåde! I evigheters evighet skal Jesus bære bevisene i naglemerkene!