Det som skjedde på Golgata i Jerusalem for over 2.000 år siden, er det aller viktigste som har hendt på vår jord. Denne helt spesielle påskehøytiden står det tre kors der, og Jesus henger i midten. Dette er et bilde på hvordan Jesus deler menneskeheten i to flokker. Noen blir frelst – og andre går evig fortapt. Du og jeg skal også være i en av disse flokkene, for det er ikke noe annet alternativ. Alt avhenger av hvordan vi stiller oss til det som han på det midterste kors har gjort for menneskeheten. Hvor blir din plass?
Jesus har ordnet med Guds frelse for alle, og vi skal få ta imot noe som han har gjort ferdig for oss. “Det alt er ferdig, eg skal inkje gjera, men bare kvila i det du har sagt”, heter det i sangen til Jesper Krogedal.

Avgjørende preposisjoner
Vi skal nå stanse litt for noen preposisjoner som vi finner i dramaet på Golgata.
Store norske leksikon sier blant annet følgende: “Preposisjoner er en ordklasse med små ord som ikke bøyes, for eksempel på, før eller av. Preposisjoner binder sammen ord eller fraser, og det leddet som står etter preposisjonen, blir underordnet det som står foran.”
Selv om preposisjonene i seg selv er noen små ord, skal vi se at de har stor betydning og får store konsekvenser.
Vi vil nå stanse for tre ulike preposisjoner i det sentrale påskebudskapet.
Jesus døde for syndene.
På det midterste kors ble Jesus hengt – han som aldri hadde gjort en eneste synd. Han som var fullkommen i tanker, ord og gjerninger. Men Jesus var villig til å dø for syndene våre, slik at alle mennesker skal slippe noe som vi hadde fortjent på grunn av våre misgjerninger.
”Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?” (Markus 15,34) Dette ropte Jesus ut på korset. Her smakte han helvetes gru – det å være forlatt av Gud – hvorfor? Fordi vi mennesker skal slippe å havne i helvete på grunn av våre synder! Jesus måtte også betale for disse misgjerningene – og vi som skyldig var, slapp fri.

Korset som lynavleder
Den danske presten Andreas Fibiger har skrevet fasteboka ”Guds Lam”, som jeg sterkt vil anbefale deg å lese ikke minst i påsketiden.
Han skriver blant annet følgende: “Ved korsets fot hos Jesus! Det er mitt ord. Det henger, brent i en eiketrestavle, på min vegg, og jeg har bedt om at det må bli satt på min grav. Så skal det bare stå: Her hviler han ved korsets fot hos Jesus.”
Der slo én gang Guds vredes lyn ned og rammet ham som hang på korset, da han ble knust for mine misgjerninger og såret for mine overtredelser, straffen jeg skulle ha båret, ble lagt på ham og ved hans sår har jeg fått legedom. Men nå står dette korset som en lynavleder, og den som bor ved dets fot, skal aldri rammes av Guds vredes lyn”, skriver Fibiger.
En døde I syndene
”Sammen med ham korsfestet de to røvere, en på hans høyre og en på hans venstre side”. (Markus 15,27)
”Den ene røveren spottet Jesus, og sa: “Er ikke du Messias? Frels deg selv og oss!” (Lukas 23,39).
Men denne ugjerningsmannen forsto dessverre ikke noe av hva frelsesverket innebar. Hvis Jesus skulle dø for all verdens synd, kunne han ikke samtidig frelse seg selv. Han måtte ta følgene av all verdens synd på seg, og da måtte han dø – hvis menneskene skulle få en stedfortreder som hadde gjort opp for dem.
Så langt vi kan forstå ut fra Bibelens ord så døde denne røveren i syndene sine. Hva var grunnen til det? Han brydde seg ikke om Jesu frelse – og gikk evig fortapt.

En døde fra syndene
Den andre røveren tok til orde og irettesatte den andre, og sa: ”Frykter du ikke engang for Gud, du som er under den samme dom? Og vi med rette, for vi får det vi fortjener etter våre gjerninger. Men han har ikke gjort noe galt.” (Lukas 23,41)
4,5 Denne røveren så sant på seg selv, og visste at han fikk som fortjent. Det er gripende å høre hva han sier videre i neste vers: ”Og han sa: Jesus, kom meg i hu når du kommer i ditt rike. Og han” (Jesus) ”sa til ham: Sannelig sier jeg deg: I dag skal du være med meg i Paradis.”
Det er et mektig budskap vi her får høre: Denne røveren døde fra syndene sin, og det skjedde på Golgata da frelsesverket ble fullført! Det er lite som tyder på at denne ugjerningsmannen hadde levd et bedre og finere liv enn han som hang på motsatt side av Jesus. Men her er en som vender hjertet sitt til Jesus. Han våger ikke å be om frelse – men han ber bare om en tanke. Så blir han frelst, for Jesu verk for syndere omfattet også denne lykkelige røveren.

Ufortjent av nåde
For et bilde på nåde vi får åpenbart i denne beretningen! Det er noe som blir gitt oss så ufortjent som det er mulig.
I forhold til Gud er du og jeg like fulle av synd som disse to ugjerningsmennene. Vi har krenket Herren i tanker, ord og gjerninger, og kjenner lysten til det onde i vårt hjerte, som det står i den gamle kirkebønnen. Derfor trenger vi like mye nåde som disse røverne.
Det store spørsmål er: Hvem av disse røverne likner du? Er det slik at du skal dø i syndene – eller fra syndene dine? o