På Golgata mitt hvilested jeg har.
Der min forløsning er blitt åpenbar.
Jeg ser den der i Jesu blod og sår.
og evig liv min sjel ved synet får.

Ved korsets fot, det rette livets tre.
Jeg under striden er så trygg i le.
Om jeg en synder er hver tid og stund.
Jeg er da frelst på denne blodets grunn.

Jeg har til Gud en daglig adgang har.
For Jesus her min syndebyrde bar.
Mitt Abbarop jeg her kan synge ut.
Så glad i håp om herlighet hos Gud.

Men om jeg viker aller minste fjed.
Fra dette blodets sikre tilfluktsted.
Da straks jeg mister all min fred og trøst.
Og frykter lovens dom og strenge røst.

Å, måtte jeg dog alltid hvile fast.
På denne grunn hvor Jesus hjerte brast.
Her eie liv i Lammets dype sår.
Da vet jeg visst, jeg snart i Himlen står.