Guds ord taler om at Jesus er blitt for oss visdom, rettferdighet, helliggjørelse og forløsning (1 Kor 1,30). Rosenius sier at nest etter læren om Kristi forsoning og om hvordan en mottar frelsen ved troen, er den det viktigste og mest uunnværlige for at vårt åndelige liv skal bli bevart. Videre sier han at det åndelige livet, ja, det evige livet, er avhengig av disse to hovedstykker: Kristi rettferdighet for oss og Åndens helliggjørelse i oss. Det liv som er skapt, skal også bli opprettholdt.
Gud har gitt oss tre nådemidler: Dåpen, nattverden og Ordet.

Rettferdiggjørelsen ved tro
Rettferdiggjørelsen skjer i himmelen hvor Gud erklærer en botferdig synder som har tatt sin tilflukt til Jesus for å være rettferdig, dvs. han blir frikjent for sine synder og har fått Jesu Kristi rettferdighet. Dette er det herlige plassbyttet. Jesus tok synderens synd på seg og den botferdige synder får i stedet Jesu Kristi rett-ferdighet. Samtidig blir han eller hun født på ny og blir et nytt menneske.

Hva er gjenfødelse eller den nye fødsel?
Erik Pontoppidan spør slik og svarer (487): Mennesket får en levende tro, vekkes opp av den åndelige død, omvender seg og føres over fra mørket til lyset, fra Satans makt til Gud.
Ef 2,5. Gud gjorde oss levende med Kristus, enda vi var døde ved våre overtredelser.

Videre sier han (488): Den består ikke i det som Nikodemus tenkte på, at et menneske går inn i mors liv når han er gammel og fødes omigjen. Men gjenfødelsen er en gjerning av Gud i menneskets hjerte. Det får da på en ufattelig måte en ny beskaffenhet, et nytt lys i forstanden og en ny lengsel, lyst og kraft i viljen. Således oppstår det et helt nytt liv i den som før var åndelig død. Dette kaller Skriften et nytt hjerte, en ny ånd, et nytt menneske eller en ny skapning.
Esek 36,26. ”Jeg vil gi dere et nytt hjerte, og en ny ånd vil jeg gi innen i dere, og jeg vil ta bort steinhjertet av deres kjød og gi dere et kjødhjerte.”
Joh 3,6. ”Det som er født av kjød, er kjød, og det som er født av ånd, er ånd.”

Hva er da det nye som et menneske får ved gjenfødelsen (492)?
Han får den sanne og levende tro som griper Kristus, og i ham barnekårets ånd med adgang til Guds rike og lyst og kraft til å gjøre Guds vilje.
Joh 1,12-13. ”Alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, dem som tror på hans navn, hvilke ikke er født av blod, heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud.”
(Fra “Sannhet til Gudfryktighet”, Indre-misjonsforlaget)

Synder og rettferdig
Enhver som tar imot Jesus og blir frelst blir født på nytt. Vedkommende får del i ”guddommelig natur.” Men enhver kristen har gjennom livet sitt gamle mennesket (kjødet) å kjempe mot. Derfor er en kristen samtidig en synder og rettferig. Han er en synder i seg selv, men rettferdig ved troen på Jesus. Han har fått Jesu Kristi rettferdighet da han kom til Jesus.
En kristen er rettferdiggjort, det vil si han har fått syndenes forlatelse og Jesu Kristi rettferdighet. Samtidig er han født på ny ved Den Hellige Ånd og dette nye livet skal utfolde seg i livet. Før hatet han Guds lov, men nå elsker han Guds lov og befalinger. Den Hellige Ånd har ved gjenfødelsen tatt bolig i hjertet.
Øivind Andersen sier “Det fødes et nytt sinn”
“Men i og med at vi tar imot syndenes for-latelse skjer det ikke bare at vi blir stående renset fra vår synd ovenfra Gud. Det skjer også noe i vår person: det fødes et nytt sinn, skapes en ny natur i oss, et sinn og natur som elsker Gud og det han vil, og hater det som er Gud imot. Helliggjørelse er dette sinn får vokse og utvikle seg i en kristen.”

Hva er helliggjørelsen?
Prof. Carl Fr. Wisløff sier om helliggjørelsen: “Helliggjørelsen er ikke å bli hellig for Gud. Det blir vi ved syndenes forlatelse (rettferdiggjørelsen). Men helliggjørelse er veksten av det nye sinn og den nye natur som ble født i oss da vi kom til troen på Jesus.” (“Jeg vet på hvem jeg tror” A/S Lunde & Co.s Forlag)
Hvordan skal så dette nye sinn få utvikle seg mens vi lever i denne verden?
Vi lever i en verden hvor Den treenige Gud ignoreres og fornektes av mange, og hvor ”denne verdens gud” hersker over vantroens barn. Derfor oppfordrer apostelen alle kristne til ikke å skikke seg lik denne verden. Det ordet som her er brukt for verden (aion) kan også oversettes med tidsalder eller en bestemt periode av historien. Derfor uttrykker det også det vi kaller “tidsånden”, det vil si de åndsretninger og ideologier som dominerer en tidsalder. Trench karakteriserer “tidsånden” på denne måten: “Hele denne flytende masse av tanker, meninger, maksimer, spekulasjoner, håp, impulser, hensikter, aspirasjoner, som til enhver tid er i omløp i verden.”
Det karakteristiske trekk ved den verden eller tidsalder som aion står for er en verden som drives fram av ”høvdingen over luftens makter” (Ef 2,2). Han kalles også “denne verdens gud” (2 Kor 4,4). Hans åndsmakter kalles ”verdens herskere i dette mørke” og ”ondskapens åndehær i himmelrommet” (Ef 6,12).
Denne verden har også sine vismenn (1 Kor 1,20) med sin forførende visdom (se 1 Kor 2,6!). Guds folk kan bli forblindet av denne verdens visdom slik at de ikke lenger vil lytte til ”forkynnelsens dårskap” (se 1 Kor 3,18!). Det er en verden med sine bekymringer og rikdommens bedrag (Matt 13,22; se også 1 Tim 6,17!).
Men Jesus Kristus gav seg selv i døden for å fri oss ut fra denne verden med sine forlokkelser, forførelse og forfølgelse (Gal 1,4). Derfor oppfordrer apostelen alle kristne til ikke å skikke seg lik denne verden. Den som gjør det, blir bedradd og ender i fortapelsen.

Fornyelse av sinnet
Spørsmålet er så: Hvordan skal vi unngå å bli lik denne verden? Det er bare en måte det kan skje på, det er å bli forvandlet ved at sinnet fornyes. Dette er noe bare Den Hellige Ånd kan gjøre. Da vi kom til Jesus, ble vi født på ny ved Den Hellige Ånd. Før den tid var vi døde i våre synder og overtredelser. Det er sant om oss det apostelen skriver til efeserne: ” Også vi vandret alle blant dem i vårt kjøds lyster, og vi gjorde kjødets og tankenes vilje. Vi var av naturen vredens barn likesom de andre” (Ef 2,3). Men nå er vi frelst av nåde, og Gud har gjort oss levende med Kristus. Nå kommer ikke synden til å herske over oss fordi vi er under nåden. Men før var vi tjenere under synden som fører til døden, men nå er vi tjenere under lydigheten til rettferdighet. Som apostelen sier er vi nå frigjort fra synden og har blitt tjenere for rettferdigheten (Rom 6,18). Videre sier apostelen: ”Jeg taler på menneskelig vis, på grunn av deres kjødelige skrøpelighet. For likesom dere før bød fram deres lemmer til tjeneste for urenheten og lovløsheten som førte til lovløshet – så by nå deres lemmer fram til tjeneste for rettferdigheten – det fører til helliggjørelse –” (Rom 6,19).
For å være tjenere for rettferdigheten trenger vi fornyelse av sinnet. Olav Valen-Sendstad sier om Den Hellige Ånd som Gud Fader og Sønnen sendte til jord: “Og de sendte Ham ut fra seg, til verden, over hjertene – for at Han skulle gjøre denne gjerning: Gi øyne, gi ører, gi sanser og evner til å se Jesus” (”Det er Den Hellige Ånds gjerning”).
Uten Den Hellige Ånd ville vi aldri ha fått se Jesus. Men Den Hellige Ånd har åpenbart for oss at vi er syndere som trenger Guds nåde. Da vi innså det og bekjente våre synder, ble vi gjenfødt til et nytt liv i tjeneste for Herren.
Vi trenger til en stadig fornyelse ved Den Hellige Ånd. For våre fiender, vårt gamle menneske (kjødet), verden og Satan vil på mange måter til alle tider prøve å skjule Jesus og Bibelens sannheter for oss. Derfor trenger vi en forvandling i vårt indre slik at vi kan bli mer og mer lik Jesus. Vårt sinn, vår tanke og vilje, må stadig bli fornyet ved Guds Hellige Ånd slik at vi kan dømme om hva som er Guds vilje.

Å bære frukt
I Joh 15 taler Jesus om å bære frukt. Han sier: ”Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg, og jeg i ham, han bærer mye frukt. For uten meg kan dere intet gjøre.” (Joh 15,5). Dette ordet lærer oss at bare den som lever i samfunn med Jesus, bærer frukt. Det er Den Hellige Ånds gjerning hos den troende. Apostelen Paulus taler om Åndens frukt og sier: ”Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet ydmykhet, avholdenhet” (Gal 5,22-23).
Så kan en spørre hvordan er dette mulig. Guds ord sier: ”De som hører Kristus Jesus til, har korsfestet kjødet med dets lidenskaper og lyster” (Gal 5,24). Før en hadde tatt imot Kristus, gjorde en kjødets gjerninger og var følgelig utelukket fra Guds rike ( Gal 5,15-21).
2 Kor 5,17 sier: ”Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt.”
Følgelig kan vi si at en kristen har korsfestet kjødet og har blitt en ny skapning som vil tjene Jesus Kristus gjennom hele sitt liv. Men så lenge en lever på jorda, vil det gamle menesket kjempe på mange måter imot det nye mennesket godt hjulpet av denne verden og “denne verdens gud”.
“For uten helliggjørelse skal ingen se Herren”
Apostelen sier i vers 2 Pet 3,14: ”Derfor, mine kjære, når dere venter disse ting, så legg vinn på å bli funnet uten flekk og lyte for ham”. Guds barn blir oppfordret til å forberede seg for dette nye. De kan ikke leve som verdens barn som aldri skal få oppleve det fullkomne Guds rike. Forfatteren av Hebreerbrevet sier (Heb 12,14): ”Jag etter fred med alle, og etter helliggjørelse. For uten helliggjørelse skal ingen se Herren”. Ved å leve på verdslig vis som verdens barn, uten helliggjørelse, kommer en ikke til å få se Guds evige rike.

Avslutning
Helliggjørelsen er en prosses som varer hele livet for en kristen. Derfor varer kampen mellom det gamle menneske og det nye like til dødsdagen. Da dør det gamle menneske, og Guds barn blir forfremmet til herligheten hos Gud til en uforgjengelig, uflekket og uvisnelig arv som er gjemt for oss i himmelen (1 Pet 1,4). Målet for Guds barn er at vi skal bli Jesu lik, ”for vi skal skal se ham som Han er” (1 Joh 3,4).