”Men engelen sa til dem: Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede – en glede for alt folket. I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren – i Davids by. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.” Luk 2,10-12.
Livet byr på mange gleder. Mennesket er skapte til glede og til å formidle glede. Guds bilde i oss er skapt til nær kontakt med den den himmelske verden. Gleden har en sentral plass i Guds hjerte og uttrykkes til Guds ære. Guds himmel er gledens rike, Matt 25,21. Bare den glede som har sitt opphav i Gud, gjør gledene i livet til en berikelse som består.
Menneskets opprør mot Gud og syndefall, førte et minustegn inn over gleden. Selv om synden har gjennomtrengt alt, er det fortsatt tegn som forteller at vi har gått ut fra en god skapers hånd. Gud har satt sitt merke på alt det gode. Vi gleder oss over naturens skjønnhet og imponeres over fargeprakten i et vidunderlig skaperverk. Vi gleder oss med dem som finner kjærlighet og synes det er vakkert. Ikke minst da nye barn gjør sin entre med nye fantastiske oppdagelser. Når de smiler og ler mot oss på en innbydende måte. Vi gleder oss over ærlige kameratskap og godhet og barmhjertighet mellom mennesker. Når kroppen står opp fra nattens hvile med fornyet kraft, gleder vi oss. Når vi har matlyst og kan forsyne oss med naturens goder, gir det nye krefter. Det er mye å glede seg over i denne verden.
Men likevel har alle gleder i denne verden et minustegn. Syndefallets skygger faller også over dem. Ikke minst fordi de er forgjengelige.

Et strålende, himmelsk lys
tennes på himmelen julenatten. En skinnende, hvit engel forkynner et nytt gledens budskap. Det bekreftes av en himmelsk hærskare. En ny glede som eier en guddommelig slitestyrke. Verken sykdom eller død, trengsel eller for- følgelse, mørkets eller andre demoniske krefter kan overvinne den.

Sentrum i denne gleden
er Frelseren. Sendt fra himmelen inn i vår verden for å gjenopprette alt som var gått galt. Den eneste, mulige redningsmannen i himmel og på jord ble sendt oss denne julenatten. Ikke et eneste menneske kunne redde seg selv. Alle redningsveier var stengt. Bare en var verdig! Barnet som ble født julenatt – Guds Sønn. Han var Messias – Den salvede. Salvet av Gud til denne gjerningen. Ingen jordiske konger eller prester kunne gi ham en slik makt. Ingen jordisk prakt bar han med seg, men en uendelig salvelse av Guds Ånd. Det preget alt han sa og gjorde.
I landsbyen Betlehem ble han født og fikk sin første plassering i en stall, lagt i en krybbe. Han fikk navnet Jesus Kristus – bestemt i himmelen og gitt oss som den salvede Frelser.
Frelseren som kom med lys til vår mørke verden.
Den største glede er gleden over Frelseren. Maria, Jesu mor, gledet seg. ”Min ånd fryder seg i Gud, min Frelser.” Luk 1,47.
Den himmelske kunngjøringen ble først gitt noen gjetere, deretter noen vismenn fra Østerland. De hadde en sterk lengsel etter å få møte den himmelske redningsmannen. Da stjernen som ledet dem, vendte tilbake og førte dem til barnet – frelseren – i Betlehem ”ble de over all måte glade” Matt 2,10.
Den som trenger en frelser, er de fortapte. De som trenger tilgivelse, er de som har syndet. De som er i mørke, trenger lyset. De som er bundet, trenger en forløser. De som er fengslet, trenger en befrier. Alt er innesluttet i Frelseren, forkynt av engler.

Den store gleden
Når engelen forteller om gleden som er knyttet til Frelseren, peker det direkte fram mot Golgata. På korset gjorde Jesus opp med alle syndene våre og alt som skilte oss fra Gud. Derfor gjelder ordet fra frelseren alle: Kom til meg alle dere som har tungt å bære! Uforbeholdent! Grenseløst!
Hvorledes kan det som skjedde på korset, lidelsen og avmaktens tegn, være årsak til glede? Hvorledes kan det stedet hvor en mann dør, vise vei inn til livets land?
Fordi korset er det eneste stedet hvor det fullkomne og evig gyldige forliket ble sluttet mellom Gud og mennesker. Jesus Kristus tok alle omkostningene.
Han bar våre synder opp på korset, 1 Pet 2,21
Han utslettet skyldbrevet mot oss, Kol 2,14
Se der Guds lam som bærer verdens synd, Joh 1,21
Han ble såret for våre overtredelser, Jes 53,5
En gang for alle og vant en evig forløsning, Heb 9
Det eneste sted hvor en synder kan bli hjulpet og være trygg, er ved Jesu kors. Der er frihetsbrevet vårt undertegnet med Jesu blod. Dermed er det en uløselig sammenheng mellom det fullbrakte verket på Golgata og den store glede.
Gud slår aldri strek over synden. Han soner synden og forliker syndere med seg. Hvordan gjør han det? Han er vår stedfortreder som tar på seg ansvaret for alt i våre liv som er under Guds dom. Derved kan han gi oss full tilgivelse og oppreisning. På Golgata kors ser vi syndens alvor. Så meget måtte ofres! “Så sank du i vår jammer ned, så dypt som ingen vet.” Vi var ett med ham både i dommen og frikjennelsen. Det var for min skyld han led.
Dersom noen vil prøve å lure til seg Guds nåde uten å gå veien om syndserkjennelse og dom, sperrer korset veien. Korset forkynner at vi må ta oppgjøret, fraskrive oss alle rettigheter, innrømme at vi er fortapt og ta imot frelsen av nåde.
Hvorfor springer den store glede ut fra korset?
Der ble veien åpnet til himmelen – til samfunn med gledens Gud.
Der hersker syndenes forlatelse og den himmelske glede blir vår. Luk 15,10.
Det er en utspringet til renselse og renhet.
Der er kilden med levende vann.

Den store gleden skal forkynnes
Fra Betlehems marker lød det fra englemunn, men det fortsetter. Gleden over en fullført frelse kommer til oss. Gjeterne fikk høre at den gjaldt alt folket. Alle måtte høre det fordi det gjaldt alle.
Først da vi selv har fått ta imot det med glede på en slik måte at vi må dele det med andre, har vi selv grepet det. Det må aldri stanse hos oss, men må flyte over til alle – fordi alle trenger det. Et lite dikt setter fingeren på det:

Den gang jeg sa: La meg gleden eie!
Da flyktet den fra alle mine veie.
Den gang jeg sa: La meg gleden bringe!
Da dalte den til meg på englevinge.