Vi skal igjen få feire julens mektige budskap: ”Men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven, for at han skulle kjøpe dem fri som var under loven, så vi skulle få barnekår.” Gal 4,4-5.
Jødefolket hadde gjennom generasjoner brakt offerlam til templet for å sone for sine synder. Men så kom altså Jesus som et sonofferlam utsendt fra sin Far i himmelen, for å ordne opp for alle mennesker synd en gang for alle.
Det var ikke underlig at Johannes sa følgende da han så Jesus komme til seg: “Se der Guds lam, som bærer bort verdens synd!” Joh 1,29.

Juleevangeliet ble helt nytt
For en tid siden ble juleevangeliet helt nytt for meg. Den kjente setningen som hyrdene fikk høre da de var ute på Belehemsmarkene og voktet sin buskap, fikk nytt innhold for meg: ”Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe” Luk 2,12.
Det begynte med et meget interessant intervju i Dagen med teologen Jan Rantrud 28. desember 2022. Her forteller han noe oppsiktsvekkende som jeg aldri hadde hørt før: I gammeltestamentlig tid ble lyteløse offerlam svøpt og lagt i en krybbe! Dette kjente jo hyrdene svært godt til – og det var et tegn for dem da de skulle finne Jesusbarnet.
Kan denne gamle skikken virkelig stemme – eller er det for godt til å være sant?

Interessante opplysninger
Det finnes flere kilder om at offerlam ble svøpt og lagt i krybbe. Blant annet har anerkjente europeiske teologer skrevet om dette:
Alfred Edersheim i boka “The Temple. Its Ministry and Services as They Were in the Time of Jesus Christ”.
Hermann L. Strack og Paul Billerbeck i Commentary on the New Testament from Talmud and Midrash.
Tidlig i sommer fikk jeg lytte til noe som Dr. Erez Soref fra den messianske organisasjonen One For Israel bar fram. Den er også kjent som Israel College of the Bibel, og de driver et teologisk seminar i Netanya.
Hans innlegg ligger på YouTube, og her er linken – https://www.youtube.com/watch?v=X4ZxbKLxMJI.

Offerlam fra Efrata
Jeg vil nedenfor gjengi en del av det som Erez Soref forteller.
Han sier at da kong David planla byggingen av templet i Jerusalem, besluttet han at lammene som skulle ofres i templet under påskehøgtiden skulle fostres og hentes fra stedet der han selv vokste opp i Efrata, Betlehem.
I dette området i Israel er det i moderne tid funnet spesielt mange rester av såkalte gjeter-tårn, som var utkikksposter gjeterne brukte for å holde oversikt over saueflokkene sine.
Disse gjeterne i Efrata passet ikke på ordinære sauer, for deres buskap måtte voktes og beskyttes på en helt spesiell måte. Hvis et lam ble skadet, eller på noen annen måte ble ufullkomment, kunne det ikke brukes som offer under påskehøgtiden.

Rabbinsk tradisjon
Ifølge den rabbinske tradisjonen kom prestene fra templet i Jerusalem, forut for høyhellige dager, til gjetertårnene i Efrata, for å inspisere lammene. Prestene så seg ut fullkomne lam, plasserte dem i krybber og svøpte dem i klær, før de ble bragt til Jerusalem for å ofres.
Dette ble gjort i stedet for å lede dem eller frakte dem på andre måter, for å forsikre seg om at lammene ikke fikk noen skade på reisen. Dersom et lam fikk en skade, var det ikke lenger fullkomment og kunne ikke brukes som offer til Gud.

Jesus som sonoffer
Så ble Jesus født i Betlehem slik Gud ved profeten Mika hadde forutsagt i 5,1: ”Men du Betlehem, Efrata, som er liten til å være blant Judas tusener! Fra deg skal det utgå for meg en som skal være hersker over Israel. Hans utgang er fra gammel tid, fra evighets dager.”
Jesus skulle være et fullkomment stedfortredende og sonende offer for vår synd og skyld – han var Guds lam, som bar verdens synd.
Jesus ble svøpt i de samme klærne, lagt i den samme krybben, beskuet av de samme gjeterne som voktet påskelammet som ble ofret for å sone for jødefolkets synd og skyld. Så langt den messianske professoren Erez Soref.

En guddommelig parallell
Det var altså ikke tilfeldig at Jesusbarnet ble svøpt og lagt i en krybbe, for slik var jo de tidligere offerlammene blitt behandlet. Vi ser her en guddommelig parallell til det som skjedde i den gamle paktens tid da offerlammene ble brakt opp til Jerusalem for å ofres for å sone folkets synder.
På samme vis måtte Jesus i Jerusalem være det sonofferlam som Gud hadde utpekt for å frelse alle mennesker fra deres synder.
Vi leser det så gripende i 1 Pet 1,18-19: ”For dere vet at det ikke var med forgjengelige ting, med sølv eller gull, dere ble kjøpt fri fra den dårlige ferd som var arvet fra fedrene, men med Kristi dyrebare blod, som blodet av et feilfritt og lyteløst lam.”

Verdig er Lammet
La oss til slutt stanse for det som skjer i det 5. kap. i Johannes Åpenbaring. Der spørres det etter en som er verdig til å åpne en bok som var forseglet med sju segl.
Først var det ingen som var verdig til å åpne den, og det står i vers 4 at Johannes gråt sårt for dette.
Men så kom Lammet fram – Jesus selv – og det står i vers 11-12: “Og jeg så, og jeg hørte røsten av mange engler omkring tronen og de fire livsvesener og de eldste – tallet på dem var ti tusen ganger ti tusen og tusen ganger tusen. De sa med høy røst: Verdig er Lammet, som ble slaktet, til å få makt og rikdom og visdom og styrke og ære og pris og velsignelse!”