Julehøytiden nærmer seg. Vi ser frem til rolige og gode dager med familie og venner. Ingen kristen høytid blir mer feiret og satt pris på av nordmenn flest, enn julehøytiden. Dessverre er det de færreste som feirer det som julen egentlig handler om, nemlig at Guds Sønn steg ned i Marias liv og ble født som et menneske. Guds Sønn ble menneske for at han kunne bli menneskehetens frelser. Det er det dessverre svært få som gir akt på det i det avkristnede Norge.

Profetier om inkarnasjonen
I julehøytiden minnes vi inkarnasjonens mektige mysterium. Inkarnasjon betyr “ikjøting eller kjødspåtagelse”, eller at Guds Sønn, Jesus Kristus ikledde seg menneskelig kjød og blod. Hvem kan til fulle forstå at Den Hellige Ånd overskygget den unge gudfryktige kvinnen jomfru Maria, slik at hun ble med barn uten manns medvirkning? Hvem kan forstå det guddommelige underet der et av Marias egg ble befruktet med guddommelig kraft, slik at Guds Sønn ble unnfanget i henne? Når vi tenker over de guddommelige og biologiske realitetene i dette, så svimler det for mennesketanken. Hvordan kunne Jesus Kristus som er av samme makt, ære og evighet som Gud Far, bli født inn i verden av en kvinne som et menneske? Ja, dog mer enn et menneske, som både Gud og mann. Hvordan kan vi til fulle forstå dette? Ingen uten Gud kan forstå det, men vi som tror og er overbeviste om at Bibelen er Guds Ord, vi tror Guds Ord vitnesbyrd om Guds Sønns overnaturlige unnfangelse.
Guds Sønns fødsel i menneskelig kjød var forutsagt i Det gamle testamentet: “Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, jomfruen skal bli med barn, hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel.” (Jesaja 7,14) Immanuel betyr – med oss er Gud. Videre leser vi i Jesaja kapitel 9,6-7: ”For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herredømmet er på hans skulder, og han skal få navnet Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste. Så skal herredømmet bli stort og freden bli uten ende over Davids trone og over hans kongerike. Det skal bli gjort fast og holdt oppe ved rett og rettferdighet, fra nå av og til evig tid. Herrens, hærskarenes Guds nidkjærhet skal gjøre dette.”

Profetienes oppfyllelse
Disse to mektige profetiene om Jesus Kristi overnaturlige unnfangelse får sin konkrete og historiske oppfyllelse i Jødeland. Overengelen Gabriel ble sendt til byen Nasaret i Galilea til den unge kvinnen Maria med dette veldige budskapet, og kallet til å føde Guds Sønn inn i verden: “Og engelen sa til henne: Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud. Se, du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn. Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone.” (Lukas 1,30-32) Maria undret seg over dette siden hun enda ikke var gift. Engelen svarte henne slik, og det svaret er svært viktig for å forstå inkarnasjonen: “Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også det hellige som blir født, kalles Guds Sønn.” (Lukas 1,35) Det var utelukkende på grunn av at Den Hellige Ånd som er Gud selv, overskygget Maria, at barnet som ble unnfanget i hennes liv, var Guds Sønn. Inkarnasjonen var et under av Gud. Josef som senere ble Marias ektemann, hadde ingenting med denne unnfangelsen å gjøre. Underet i Marias liv skjedde uten manns medvirkning. Det var et verk av Gud i en ren jomfru. Derfor og bare derfor ble det hellige som ble født, kalt Guds Sønn.
Apostelen Johannes skriver dette slik i sitt mektige evangelium: ”Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.” (Johannes 1,14) Ordet som ble kjød er Guds Sønn.
Øivind Andersen utlegger denne bibelske sannheten i sin bok- Troslære – forelesninger ved Fjellhaug Skoler: “Uten å forvandles til menneske, ble han menneske. Ikke gjennom en lang prosess i slektens historiske utvikling, ikke gjennom noen prosess i Marias morsliv, men i et øyeblikks gjennombrytende møte mellom evigheten og tiden i Marias liv. Før dette øyeblikk var Han ikke noe menneske; i dette øyeblikk ble Han menneske; fra dette øyeblikk er Han menneske for tid og evighet.” (s.166)
Jesus Kristus gjennomgikk en normal fosterutvikling i Marias livmor og ble født etter et ni måneders langt svangerskap. Derfor vet Guds Sønn hva det vil si å være et foster. I motsetning til Norge og svært mange land i verden i dag, var alle fostre trygge i mors mage på Jesu tid i Jødeland. Ingen var ute etter å drepe dem. Jesus ble riktig nok forsøkt drept av kong Herodes etter sin fødsel, men Josef og Maria ble advart og dro med ham i sikkerhet til Egypt.

Jesus Kristus og det ufødte liv
Jesus Kristus våker i dag over alle barn i morsliv. Han vet om hver unnfangelse. Det skjer nemlig et guddommelig under hver gang et barn blir til i mors liv. Alle barn som unnfanges er villet av Gud. Det kan høres underlig for oss at det er slik. Mange kvinner blir gravide i krevende livssituasjoner, men uansett så er barnet som er blitt unnfanget i dem, villet av den treenige Gud. Derfor er det en himmelropende synd å drepe barn i mors liv. Det er drap på et foster skapt i Guds bilde. Det er en direkte hån mot Gud. Det er et angrep på Gud som livets Herre. Det er et angrep på Jesus Kristus som selv var barn i mors liv. Det er synd mot det femte budet: ”Du skal ikke slå i hjel” (2 Mosebok 20,13).
I 1978 ble den hedenske og barbariske loven om retten til selvbestemt abort innen 12 svangerskapsuke, satt i kraft i Norge. Siden har over en halv million barn blitt myrdet i mors liv. I disse dager har regjeringen langt frem et forslag om å utvide retten til fosterdrap til den 18 uke. Vi undrer oss: Hvor kommer denne forferdelige blodtørsten fra? Vårt land lider mer enn nok under dagens grusomme fosterdrapslov og så skal den bli enda verre. Hvorfor handler og tenker mange politikere og andre som blodtørstige monstre? Hvorfor? Svaret er at de er forblindet av Satan som er denne verdens gud og fyrste. Han hater alle mennesker og alle barn inkludert. Han vil drepe barna. Tyven, som er Satan, kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge. Jesus Kristus derimot er kommet for at vi skal ha liv og ha overflod (Johannes 10,10).
Et viktig bønneemne for oss som troens folk fremover må derfor være: Gud du må vekke opp alle syndere i dette landet som har det ufødte barns blod på sine hender. Det være seg mor, far, slektninger, leger, jordmødre, sykepleiere, politikere og journalister som har vært med på fosterdrap, støttet, veiledet eller oppmuntret til fosterdrap. Måtte de alle falle på kne for Gud og bekjenne sin grusomme synd. Herren Jesus Kristis vil være nådig og tilgi disse menneskene. Jesus Kristus ble nemlig menneske for å kunne dø en forbryters død, for å sone all verdens synd med sitt offer. Også det store mordet – fosterdrapet