Artikel nr 11 fra blad nr 4-2024
Uten sannhet finnes hverken kjærlighet eller frihet


Velkommen
Les artikler
Taler - nye
Taler - arkiv
Taler - YouTube  
Nettbutikk
Møter
Støttefond
Abonnere
Kontakt oss

Av Kjell Skartveit

”Da de var ferdige med måltidet, sier Jesus til Simon Peter: Simon, sønn av Johannes, elsker du meg mer enn disse? Han svarte: Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær. Jesus sier til ham: Fø lammene mine! Igjen, for annen gang, sier han: Simon, sønn av Johannes, elsker du meg? Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær, svarte Peter. Jesus sier: Vær gjeter for sauene mine! Så sier han for tredje gang: Simon, sønn av Johannes, har du meg kjær? Peter ble bedrøvet over at Jesus for tredje gang spurte om han hadde ham kjær, og han sa: Herre, du vet alt. Du vet at jeg har deg kjær. Jesus sier til ham: Fø sauene mine! Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Da du var ung, bandt du beltet om deg og gikk dit du selv ville. Men når du blir gammel, skal du strekke ut hendene dine, og en annen skal binde beltet om deg og føre deg dit du ikke vil. Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle ære Gud med. Da han hadde sagt dette, sa han til Peter: Følg meg!”Joh. 21,15-19
Hva er sannhet? Det var Pontius Pilatus som stilte det berømte spørsmålet til Jesus Kristus etter at Jesus Kristus hadde sagt ”For å vitne om sannheten er jeg født, og derfor er jeg kommet til verden. Hver den som er av sannheten, hører min røst.”Joh 18,37. Noe tidligere hadde Jesus sagt til de som hadde kommet til tro på ham at ”dersom dere blir i mitt ord, da er dere i sannhet mine disipler. Og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere.”Joh 8,31-32.
I dagens tekst møter vi Jesus etter oppstandelsen. Det er hans møte med Peter vi er vitne til. Peter som hadde fornektet Jesus tre ganger blir møtt av Jesus som tre ganger spør: ”Elsker du meg?” Det er en av de sterkeste historiene i Det nye testamentet. Guds sønn spør om Peter elsker ham. Jeg kan ikke tenke meg et større spørsmål.
Det er kjernen i kristendommen. Sannhet og kjærlighet. Uten sannhet finnes ikke kjærlighet og uten kjærlighet blir det også umulig å snakke om guddommelig sannhet. På samme måte som guddommelig kjærlighet forutsetter sannheten, vil sannheten i en treenig Gud bygge på kjærlighet. Det er derfor vi hverken finner sannhet eller kjærlighet i islam, begge deler vil nemlig begrense Allahs allmakt.
Men vår Gud elsker oss i sannheten, med en kjærlighet som ikke kan lyve eller endre hans løfter. Det er en kjærlighet som tåler menneskers svik og troløshet. Vi inviteres inn til et samfunn med Gud med hele oss. Han vet hvem vi er, han døde for oss alle. Samtidig kreves det at vi gjør det vi kan for å følge hans ord, og dermed oppleve den friheten han lover oss.
Og som jeg ikke kan bli lei av å understreke: Det var denne veldige aksepten for menneskers ulikhet som la grunnlaget for et samfunn der vi ble opplært til å tåle hverandres forskjellighet, men aller mest: Vi forstod hva sannhet er. Vi kan svare på spørsmålet til Pilatus. Vi fikk ikke bare frihet som kristne, barn av Gud, men også samfunn som ga innbyggerne frihet.
Men verden har blitt en annen. Stadig flere lover bygger på en virkelighetsforståelse som avviser sannheten. Det startet for alvor da abortloven ble vedtatt i 1978 og fortsatte med partnerskapslov, kjønnsnøytral ekteskapslov og ulike diskrimineringslover.
Problemet med løgn er at den må forsvares, den kan ikke stå for seg selv, og det er det vi er vitne til i våre dager. Friheten er blitt et problem for våre lovgivere, den kan nemlig brukes til å avsløre løgnen.
Det startet umiddelbart etter vedtaket om kjønnsnøytral ekteskapslov. Det ble ikke rom for opposisjon. Alt fra organisasjoner til familier fikk beskjed om å gå i takt og la lovens virkelighetsforståelse bli en del av deres.
De som fulgte med, forstod at det var en internasjonal revolusjon vi var vitne til. Lovene som ble vedtatt i hele den vestlige verden var tilnærmet likelydende. Det var en unison hyllest av et mangfold av seksuelle orienteringer, samlivsformer, kjønnsidentiteter, religioner og etnisiteter. Lovene slo fast at vi ikke kan si at én religion er bedre enn en annen, at én samlivsform er bedre enn andre, at barn trenger en mor og en far eller at det er umulig å skifte kjønn.
Derfor hyller vi organisasjonen Fris kamp for de skeives rettigheter én dag, markerer deretter krystallnatten, for så å pynte våre Oslo til feiring av ramadan den neste.
De av oss som våget å si at denne ideologiske ligningen ikke går opp, får passet påskrevet. Lover som direkte angriper ytringsfriheten er blitt en selvfølge. Straffelovens §185 og §270 vitner om en lovgiver som er blitt mer opptatt av å oppdra folket enn å beskytte det mot kriminelle. Det handler om at sannheten er blitt en fiende, og dermed vet vi heller ikke hva ekte kjærlighet er.
Elsker du meg, spurte Jesus Peter. Dagens politikere vil trolig ikke forstå spørsmålet. For den som elsker Jesus vil holde Guds bud og erkjenne hans sannhet. Politikere som tilraner seg makten over sannheten forakter friheten, og hos dem kan ikke kjærligheten eksistere.