Artikel nr 10 fra blad nr 2-2024
Hvordan Frelseren gleder seg over mennesket


Velkommen
Les artikler
Taler - nye
Taler - arkiv
Taler - YouTube  
Nettbutikk
Møter
Støttefond
Abonnere
Kontakt oss

Av Henric Staxäng

Jesu frelserkjærlighet er slik at han går etter mennesket som om han behøver det, selv om det er slik at det bare er mennesket som behøver ham. Han oppsøker oss, for han tar det første steget til vår omvendelse. Hans nådebesøk går hele tiden foran all vår søking etter ham. Om han ikke gjorde det, kunne intet menneske bli frelst. Av oss selv skulle vi hverken kunne eller ville omvende oss til Herren, som apostelen Paulus sier: “Så beror det altså ikke på den som vil eller på den som løper, men på Gud, som viser miskunn“ Rom 9,16. Men Herren Jesus kommer i sin barmhjertighet og søker oss slik som hyrden søker etter den bortkomne sauen som er på villspor. Han kommer til oss med sitt ord som er hans røst og middelet til vår frelse.
Tenk hvilken stor glede syndere gir sin Frelser, når de lar seg finne og søker ham som søker etter dem. “Det er et troverdig ord, fullt verdt å motta: Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere, og blant dem er jeg den største“ 1 Tim 1,15. Herren sparte seg ikke, da han led og døde for våre synder. Han kan si til deg: “Du har bare trettet meg med dine synder, voldt meg møye med dine misgjerninger“ Jes 43,24.
“Hadde Herren Jesus ikke først elsket deg, så hadde du fortsatt ligget nedsenket i syndens søvn, uten å kjenne din ugudelighet, uten å bry deg om din frelse. Hadde Herren Jesus ikke for sin kjærlighets skyld holdt deg våken, da hadde du straks kommet bort fra omvendelsens vei i den gamle likegyldigheten og syndelivet. Herren forlater deg aldri, om du forblir botferdig og stoler på hans løfter.“
(Henrik Fl. Ringius: “En kristelig under-visning om Kristi rike“.)

Lutherord
Om jeg skal få det rette utbytte av Bibelen, så må jeg se til at jeg søker Kristus i Bibelen. Da finner jeg også det evige livet. Om jeg ikke finner og lærer å kjenne Kristus, så finner jeg hverken salighet eller evig liv. Da finner jeg bare døden, for det er fastslått i Guds råd, at “det finnes ikke noe annet navn under himmelen, som vi kan bli frelst ved.“ Apg 4,12.

Du duger til å frelses
Prosten Henric Schartau i Lund (død 1825) ble bedt om å besøke en kvinne som hadde myrdet sine ni barn. Da det led mot kveld, gikk Schartau til fengslet og spurte om å få slippe inn til fangen som snart skulle henrettes. Vakten svarte: “Det går ikke an å gå inn uten livvakt, for hun er så grusom, vred og hissig, at hun ikke tåler et eneste menneske.“ Schartau sa: “Jeg vil gå inn til henne alene. Åpne bare døren.“
Vakten åpnet og Schartau gikk med frimodige skritt inn i rommet, der hun satt på en stol med et grusomt og uhyggelig oppsyn. Han gikk rett fram til henne, så henne i øynene, og med kraftig røst sa han: “Er det du som har myrdet ni barn? Ja, du er stygg som djevelen og svart som helvetet, men likevel så duger du til å frelses! Og nå, farvel.“ Så gikk han sin vei. Dagen etter spurte fangen: “Hva var det for en prest som var her i går kveld? Er han her i byen? Jeg må få snakke med ham.“ Schartau ble igjen kallt til fengselet og kvinnen sa til ham: “Pastoren sa i går et ord som ennå ingen prest har sagt til meg. Pastoren sa at jeg fremdelse duger til å frelses, og det har aldri noen sagt til meg. Schartau svarte: “Ja, det sa jeg, og det står jeg for.“ Fangen sa: “Å, finnes det noen mulighet for at en slik som meg kan reddes? Jeg er alldeles håpløs, lik djevelen i ondskap og bitterhet. I løpet av noen dager skal jeg dø og tre inn i evigheten, der Guds rettferdighet og den forskrekkelige helvetesilden, som aldri tar slutt, venter meg. Kan det finnes noen mulighet for at en som meg kan reddes?“
Nå ble det en samtale dem imellom som varte i flere timer. Kvinnen gjorde en bekjennelse om sitt tidligere liv og hvordan det hadde gått til da hun myrdet sine ni barn. Prosten talte så med henne om den store forløsningen gjennom Jesu død på korset for alle sine arme, fortapte og fordømte syndere og at ingen synd er så stor at Jesu blod ikke har forsonet den. Hun fikk nåde til å tro livets ord om syndernes forlatelse og ble reddet for evigheten, ja, rykket ut som en brann av ilden. Sannelig, Gud gjorde et under med henne.

Det finnes nåde og frelse også for deg.