Artikkel nr 14 fra blad nr 4-1999
Emne: Bokklipp
Omsorg for sjelen
Av Martin Luther.

Omsorg for sjelen er noe usedvanlig og sjeldent, som man ikke tenker på før man ligger på sitt dødsleie. Alle har omsorg for legemet. Det pleier, passer og skåner de som om det var deres kjæreste, beste og helligste arvegods. Sjelen, derimot, lar man ligge i en trygg søvn og lar den skjøtte seg selv.

Si meg, du menneske, dersom du hadde to pengestykker i din lomme. En gullmynt og en enskilling, mon ikke folk ville kalle deg en tåpelig narr dersom de så deg passe bedre på skillingen enn på gullmynten?

Er ikke sjelen i enn lagt høyere grad bedre og kosteligere enn legemet, enn gullet er kosteligere og bedre enn kobber og bly? Betenk hvordan du hver dag og time sørger for legemet, du vasker og renser det, kler og pynter det, gir det mat og drikke, legger det for å sove, beskytter det mot regn og kulde; men for sjelen – hvor dog verden er forvent – for sjelen gjør du så godt som intet, mens det nettopp var sjelen du skulle ha den aller største omsorg for.

Som legemet må ha mat og drikke, må også sjelen ha det. Legemet er mett når det har nytt mat og drikke; likeså sjelen når den har fått visdom og tro, har gjort bot, og har fått håp og trøst. For sjelen er en åndelig ting og må ha åndelig føde. Derfor sier også Kristus: Jeg er livsens brød; om noen eter av dette brød, skal han leve evinnelig, Joh. 6,48,51, og dette livsens brød er troen på ham. Den rette føde for sjelen er i troen å gjøre Kristus til vår visdom, rettferdighet, hellighet og forløsning. Derfor, så sørg hver dag, ja hver time for deres sjele, gjør den vis, klok, forstandig og hellig, og rens og tvett den for alle pletter og all urenhet, så som: onde tanker, ond attrå, onde ord og gjerninger. Slike ting besmitter og besudler sjelen likesom smuss og uhumskheter legemet. Dere vil jo ikke tåle å ha noen plett på legemet, ville dere da tåle at sjelen er besudlet og uren?