Artikkel nr 9 fra blad nr 4-1999
Emne: Kristen ungdom
Hvordan kommunisere med de unge?
Av Eivind Gjerde.

Hvor er de unge?

I dag er det heller et sjeldent syn å se unge og eldre samlet sammen om Guds Ord i kirker og bedehus. Det er kommet inn en slags "generasjonskløft" mellom de unge og de eldre mange steder. De unge har sine møter og de eldre har sine møter. Mange steder er det dessverre slik at de unge ikke har egne møter en gang. Og hvorfor?

Svaret er enkelt: Det er få unge troende igjen. De eldre ser dette og sørger. De spør seg selv: Hva kan vi gjøre for å nå de unge med evangeliet, slik at de blir frelst og finner sin plass i det kristne arbeidet?

Diagnosen

Det er mange som er ute med svar på spørsmålet: Hvordan nå de unge? Veldig ofte blir først denne diagnosen stilt: Dere eldre kommuniserer jo ikke med de unge! Dere kjenner ikke ungdommen av i dag. De unge i dag er ikke slik som dere var i deres ungdom. Ungdommen har nå utviklet sin egen kultur og denne må dere kjenne til om dere skal ha den minste mulighet til å nå inn til de unge. Dere må kjenne de unges språk og stil og innstilling. Diagnosen er stilt: Manglende "kommunikasjon" er selve problemet.

Men hva gjør en så med det. Vanlig "rådgivning" i dag svarer: For å kunne kommunisere med ungdommen, er det viktig å kjenne til ungdommens problemer. Mange unge sliter nemlig med et svakt selvbilde. Motgiften mot det er at den kristne forkynnelsen må si hvor verdifulle de er. Ungdom og selvbilde må være et hovedpunkt i forkynnelsen.

Videre er det viktig at ungdommen føler seg hjemme på bedehuset. De må trives der. De må få lov til å ta deler av dagens ungdomskultur med seg inn på bedehuset. De må få ha sin musikk-stil. Og møtene må for alt i verden ikke være kjedelige. Lange taler eller bibeltimer kan du ikke servere til de unge. Vel, om dere absolutt vil ha det, så er det viktig å få "friske" talere som kan bruke mye humor, slik at de unge ikke "faller" av underveis i talen. Helst bør talene være korte. En kort apell til slutt kan holde. Husk de unge forstår ikke så mye av kanaans språk og det gjelder ikke å overkjøre dem.

"Ungdomsprofetene" sier videre: De unge må få prøve ut alle de metodene som de har tro for i det kristne arbeidet. De unge må få gjøre det på sin måte. Vil de ha dans på møtene, så er det OK. Vil de bruke drama som en viktig del av forkynnelse og evangelisering, så er det OK. Vil de ha konserter med pop og rock, så er det OK osv. Var dette ukjente toner? Å langt i fra. "Alle" sier det i dag. Det er bare noen få kristne som sier noe annet. Men de forstår jo ikke ungdommen!?

Hvordan kommunisere med ungdommen?

Jeg våger denne påstanden: Problemet med å nå de unge med evangeliet har egentlig svært lite med det å "kommunisere" med de unge å gjøre. Problemet er av en annen art. Den er av åndelig natur. Jeg tror det er heller få av de "eldre" som virkelig opplever at Kristi kjærlighet "tvinger" dem til å vinne de unge for himmelen. De eldres kjærlighet og oppofrelse for de unge skulle vinne dem. Det er nemlig ingenting som kommuniserer bedre enn sann kjærlighet. Den kan smelte de hardeste hjerter. Ingen kjærlighet er sterkere enn Kristi kjærlighet, og vi som kjenner Jesus Kristus er satt til å "kommunisere".

Det må være noe galt fatt med kjærligheten til de unge når det nærmest overalt ropes på ledere til kristent barne- og ungdomsarbeidet. Det er få som vil stå fram å ta ansvar for arbeidet. De unge er i stor grad blitt overlatt til seg selv og de har fått lov til å styre seg selv. Men det er ikke ungdom som skal lede ungdom. Apostelen Peter skriver: "Likeså skal dere yngre underordne dere under de eldre, og alle skal ikle dere ydmykhet mot hverandre; for Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde". 1 Pet 5,5.

Det er ikke ungdommens skyld at de unge ikke blir nådd med evangeliet. De unge er i altfor stor grad blitt forsømt. De unge har for sjeldent fått oppleve eldre kristne som har brydd seg om dem med Jesu Kristi hjertelag.

De unge hører Guds Ord

De unge "tåler" veldig godt å høre sann forkynnelse av Guds Ord. De tåler godt å høre om synd og nåde, lov og evangelium, himmel og helvete. De tåler til og med å høre om det i 45 minutter i et strekk! De tåler det ekstra godt om forkynneren viser oppriktig interesse for og omsorg for sine unge tilhørere. Videre at Bibelens ord og begreper blir forklart for dem på en enkel og klar måte, og at forkynneren taler til de unge som voksne uten å bruke noen form for banal "dikke-dikk-stil". Og noe av det viktigste: Forkynneren må tale klart uten å pakke inn Bibelens alvorlige og ransakende budskap i snillistiske og tåkeaktige talemåter.

Undertegnede har vært lærer ved en kristen internatskole i en årrekke, og kan av erfaring bekrefte dette. Kjærlighetens omsorg og klar tale. Det når de unge den dag i dag!

Avveien

Hva opplever kristne organisasjoner som har lagt seg flate for ungdomskulturen i et forsøk på å kommunisere med ungdommen, og "ta dem på alvor" som det gjerne blir sagt?

De opplever gjerne en større oppslutning med det samme rundt sine møter med sine kule opplegg. Men i lengden går det ikke slik. De taper oppslutning blant de unge. Med sine verdsliggjorte arbeidsmetoder er det med på å sende de unge bort fra seg. Og det er ikke det spor merkverdig.

I det rabalderet som gjerne preger en kristen ungdomskonsert i dag, og med dans og drama som viktige ingredienser på ungdomsmøter, hindres de unge å få et sant møte med Guds Ord. De kastes åndelig talt for ulvene! I en slik sammenheng, der det kristne budskapet er blitt utvannet og forflatet i forkynnelse og veiledning, ender man opp i allmennreligiøsitet.

Skikk dere ikke lik med denne verden

Apostelen Johannes skriver til de unge kristne:"... jeg har skrevet til dere unge, fordi dere er sterke, og Guds Ord blir i dere, og dere har seiret over den onde." 1 Joh 2,14b.

De unge er sterke og kan få utrette mye i Guds rike. Men det viktigste er at Guds Ord må få bli i hjertene deres. Bare på den måten kan de stå i troen og bære frukt for Gud. Men det er viktig å legge merke til den sammenhengen som dette ordet står i. I det følgende verset skriver Johannes videre: "Elsk ikke verden, heller ikke det som er i verden! Den som elsker verden, har ikke kjærligheten til Faderen i seg. 1 Joh 2,15

Det som er "pop" i verden skal ikke de troende skikke seg lik og få kjærlighet til. Å legge seg flate for ungdomskulturen er å gjøre det. Konsekvensene av det er dramatiske. Det blir verdsliggjøring av arbeidet, åndelig forfall og frafall og tap av Guds velsignelse.

Hvor går veien til de unge? Veien må være å vende tilbake til troens opphavsmann og fullender, Jesus Krustus. Vårt forhold til han må fornyes, slik at vår omsorg for de unge kan preges av oppriktig kristen kjærlighet og omsorg. Dette er ingen enkel vei som mange umiddelbart ville tro, ellers ville flere ha fulgt den, men det er den eneste vei. Jesus Kristus sier: "Den som blir i meg, og jeg i ham, han bærer mye frukt. Foruten meg kan dere intet gjøre." Joh 15,5.

Etter ordet gjelder også arbeidet mellom de unge.