Artikkel nr 3 fra blad nr 3-1999
Emne: Dikt
Utviskes grenser - satt av Gud
Velkommen
Les artikler
Taler - nye  
Taler - arkiv  
Nettbutikk
Møter
Støttefond
Abonnere
Kontakt oss
Av Brynhild Lund.

Storting/Regjering menighet, biskop og prest -
hvem kan tøye grenser mest?
Skal kirkens/menighetens Herre kuttes ut,
og erstattes av menneskebud?

Er det slik at i en "ny tid" - passer ikke Guds gode ordning inn?
Vi kaster åket av, og går ut med "gudfryktighetens skinn".
Hva er folkekirken? Er det en kirke mer i pakt med tiden:
Mennesket først, og Gud ved siden?

Er "folkekirken" mer å ligne med en "service-stasjon",
der vi vil ha tjenester etter ønske og behov -
selv om de er i strid med Guds ord?
Kan vi i "folkekirken" påberope oss retten
til å leve ut alle våre "legninger", lyster og begjær?

Kirken er Guds hus - helliget og innviet ved Guds ord og bønn.
Kirken er ikke et hus etter menneskelig skjønn.
Til kirken kommer vi ikke med krav,
men for å la oss betjene av Herren Jesus Krist, som frelse oss gav.

Vi får syndenes forlatelse – ikke syndenes tillatelse. Gud er kjærlighet, men han er også hellig og ukrenkelig. – En Gud som ikke tåler synd.
Vi som kaller oss kristne, har vi glemt dette? Vi trenger å be som David i Salme 139, 23-24: "Ransak meg Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv meg og kjenn mine mangfoldige tanker. Se om jeg er på fortapelsens vei, og led meg på evighetens vei".

Hilser med Salme nr 240 i Norsk Salmebok, som går rett inn i vår tid.