Ole Bjørn Høiesen: 
Olav Valen-Sendstad 1904-1963 - Stridsmann for skrift og bekjennelse. En annerledes biografi fra et liv i teologiens og kirkens tjeneste. 
E.A. C.Eikenes Forlag, Stavanger 1997. 543 sider.

Krístusvitne 

I 30-årene var det spesielle vekkelsestider i Rogaland. Da spurtes det etter Olav Valen- Sendstad sine første oppbyggelsesbøker - «Forsonet med Gud» og «Rettferdiggjort av tro». I hjem og på bedehus ble Olav Valen- Sendstad navn nevnt i forbindelse med vitnesbyrd og samtale. Det var møter over alt. En herlig tid like fram til krigen. 

Olav Valen-Sendstad ble mer og mer kjent. Ryktet gikk om den kloke og uredde prest midt i Stavanger, som trodde Guds ord og ikke var redd å si fra. Hans vitnesbyrd og forkynnelse var sterk.

I dag foreligger biografien over Olav Valen-Sendstad. Det er en veldig bok i innhold. Det er som et møte med åndskampens historie gjennom disse år. Merkelig, givende, alvorlig og avklarende. En slagmark som etterlater seg seier og nederlag for tid og evighet.

Olav Valen-Sendstad sin omvendelse og frelsesopplevelse er «klassisk» bibelsk. Den minner om Saulus fra Tarsus sin omvendelse (Apg 9), Martin Luthers frelsesopplevelse. De gamle talte om «det gjenfødte menneskes teologi». Det passer på Valen- Sendstad.

Forsvarer av sann tro

31 år gammel var han på en spesiell måte ute på «troens slagmark» i forbindelse med boken «Karl Barths panteistiske teologi og den norske kirke». Du verden for en debatt, men Olav Valen-Sendstad fikk rett. Mange så ikke klart, og mange var Barth-infiserte. Debatten avsluttes idet Dagen-redaktør Johs Lavik synes den er ufmktbar. Når debatten ikke ble stoppet før, var det utelukkende av den grunn at Det norske misjonsselskaps menn ble så sterkt provosert at de hadde et billig krav på å forsvare seg.

Litt underlig er det likevel at redaktør Lavik kan betegne Barth-debatten i 1935 som utelukkende en «filosofisk trette». Den unge Olav Valen-Sendstad står midt i åndskampen som også redaktør Lavik viker unna, og avslører Barths teologi. Disse glimt viser oss den tids teologiske tåke og Olav Valen-Sendstads teologiske klarsyn! Han er teologen blant teologene - han er unik! Ut fra boken «Fra troens slagmark» skriver biskop Ragnvald Indrebø i sin anmeldelse: «Meg synest det som forfatteren ofte har pløgt ned til grunnen med sin tanke, og nett med det har frigjort trua frå herreveldet åt tanken».

Allerede her kan vi i lys av denne biografien si at Valen-Sendstads verker er det rette grunnlag for all rett apologetikk og teologi i åndskampen. Olav Valen-Sendstad er ikke bare reformasjonsrøsten i tiden. Til sine tider når Valen-Sendstad i sin viten legger ut Guds Ord, synest det som det går over til det «profetiske» r

Lov og evangelíum 

Olav Valen-Sendstad og kapitlet «Lov og evangelium» i sin fulle mening ut fra Guds ord er et kapittel for seg! Les foredraget på Lillehammer, Legmannsdogmatikken. «Det herlige åndelige lys».

Reformasjonens store oppdagelse, eller rettere sagt åpenbaring, skinner sterkt gjennom Olav Valen-Sendstads skrifter.

Med «Ordet som aldr kan dø» på MF

I begynnelsen av 50-årene gikk jeg på Menighetsfakultetet (MF). Boken «Ordet som aldri kan dø» hadde jeg lest. Forelesningsauditoriet var fullt, og diskusjonens bølger gikk høyt. En stipendiat foreleste: «Jesus var død i vårt sted, men hadde ikke oppfylt loven i vårt sted!» Det ble diskusjon der jeg sa imot. Stipendiaten lurte hvor jeg hadde det fra. Jo, jeg hadde det fra Luther og fra «Ordet som aldri kan dø» av Olav Valen-Sendstad. Stipendiaten ble rett og slett sint! Han kalte dette for en slags judaisme. Dette hadde han fra Hallesby, men det sa han ingenting om.

Under dette avsnittet skriver Olav Valen- Sendstad i «Ordet som aldri kan dø»: «Nå er det ingen historisk tvil om at våre reformatorer har ansett denne tilregning av Kristi rettferdighet og lovoppfyllelse som et hjertepunkt i evangeliet.»

Jeg er enig med forfatteren av biografien når han skriver at «Ordet som aldri kan dø» er Olav Valen-Sendstad sitt teologiske hovedverk. Olav Valen-Sendstad har alltid vært stor for meg, selv om jeg ikke alltid har sett likt på alt. Og biografien har ikke gjort han mindre. Biografien viser at han «bak kulissene» har gjennomgått store skuffelser og bitter strid. - Men Herren kjenner sine, og trøster dem.

Dåpen

Olav Valen-Sendstad holdt fast ved det gamle lutherske/pontoppidanske synet om at gjenfødelsen skjer både ved Ordet og sakramentene, mens sakramentalistene vil hevde at gjenfødelsen var knyttet til dåpens handling.

Leiv Aalen taler med en snev av ironi om Valen-Sendstads frykt, men det er likevel et spørsmål om det ikke var høyst betimelig med en motreaksjon på hans nye «sakramentale linje» ved Menighetsfakultetet. Hallesby rykket ut til forsvar for Aalen og hans lære om dåpen ved MF. Lek og lærd, organisasjoner, Luthersk kirketidende og Dagen er på banen. Einar Amdahl, Reidar Hauge og C. Tidemann Strand mener at Valen-Sendstads dåpssyn er i strid med Skrift og bekjennelse. Den kjente lekpredikanten Johs Daasvand svarte at Valen-Sendstads syn er rett både utfra Skrift og bekjennelse.

Menighetsfakultetet lukket døren for Olav Valen-Sendstad. Dåpsdiskusjonen gjorde det ikke bedre. Hallesby og Aalen førte MF ut i uføret. Hva om Olav Valen-Sendstad hadde blitt lukket inn på MF? Hans intensjon går fram av biografien. Han var en redelig og oppriktig teolog, en stor teolog. I biografien kommer det sider med stoff i sitt slag som ikke har sin make! Hvem kan lese Sigvart Riisers anmeldelse av «Oppgjør om den lutherske dåpslære» , og Olav Valen- Sendstads brev til Riiser, uten å oppleve noe veldig stort, - og vemodig. Også David Hedegård og Hugo Odeberg takker for det Olav Valen-Sendstad skriver om dåpen. Og det er også godt å se forholdet som ennom årene var mellom Olav Valen-Sendstad, Øivind Andersen, Carl Fr. Wisløff, Hugo Odeberg og David Hedegård - et forhold som varte ved. Bibeltroskapen var felles hos alle disse.

Kapasitet og dyktighet

Han hadde en teologisk apologetikk uten sammenblanding mellom teologi og filosofi. - I forbindelse med Olav Valen-Sendstad sin doktoravhandling ved Universitetet i Oslo er det sagt at det var et unikt arbeid som «mangler sidestykke i europeisk filosofihistorie». Dr. phil. Sverre Nordborg skriver at avhandlingen til Olav Valen-Sendstad er «den vektigste, filosofiske doktoravhandling í Oslo Universítets historíe.»

jHjemlov

Det nærmer seg våren 1963. De siste årene var preget av fars sykdom, skriver sønnen Aksel. «Det var en stor sorg å se hvordan en mann, som var så full av energi og tankekraft, langsomt, men sikkert, ble brutt ned fysisk av sykdom. 5. mai fikk han flytte, 59 år gammel. Stridsmannen for Skrift og bekjennelse hadde fått hjemlov. 

Gud være takk for det vi fikk gjennom Olav Valen-Sendstad! Takk til forfatter og forlag for den vakre boken som ble bærer av denne biografien.