Fader vår du som er i himmelen

Bønn - er kristenlivets himmelstige. Den fører inn i Guds nærhet, inn til det himmelske ressurskammer. Bibelen er fiill av tilskyndelser og formaninger til bønn. Likevel kjenner mange kristne det vanskelig å be. Men de eier en levende trang etter å bli ført inn i bønnelivets rikdom.

Jesu disipler må ha kjent på noe av det samme. De ber Jesus lære dem å be. I ensomme stunder, ofte om nettene, hadde de vært vitne til et bønneliv langt dypere, rikere og inderligere enn det de selv maktet. Det var ikke lange, tillærte bønner, men samfunn med Gud. Bønnen var ikke mas eller påvirkning, men fortrolig samtale.

Det er Jesus som lærer sine disipler «Fader vår» og lukker disiplene sine inn i bønnens verden. Den er kort, men så innholdsrik at en blir aldri ferdig med den. Dybden og rikdommen makter visst ingen å måle. Derfor må denne bønnen hvile i hjertet, berike troen og øke fortroligheten til Gud.

Likevel kan ingen lukke øynene for at denne bønnen i stor grad har blitt misbrukt. Bønnen blir bedt uten at tankene er med. Det hele blir bønneformler. Mens Jesu tanke er at denne bønnen skal fylle tankene, fylle bønnelivet med innhold.

Den har blitt allmenn- religiøsitetens programbønn, en formel som det er godt å ha som en forsikring. «Med et Fader Vår i pakt, skal du aldri gyse» står det i en salme. Revet ut av sin sammenheng gir det falsk trøst. Ingen blir frelst ved å ramse opp et «Fadervår. Troen på og tilliten til Jesus frelsesverk er eneste frelsesgrunn.

Denne bønn er veileding for Jesu disipler. Jesus underviste sine disipler om disse sannheter flere ganger, med noe forskjellige ord. Den tekst vi oftest bruker, er fra Jesu bergpreken der Jesus underviser disiplene sine om det rette disippelsinn. Den er ikke en bønn som Jesus overgir menneskeslekten som helhet, som nøkkel til himmelen. Men bare dem som ved troen på ham, er blitt hans disipler og blitt lys og salt i verden.

Vi vil vende oss til denne bønnen og ta fram de enkelte ledd. Jeg vil hente fram en del sannheter som er betydningsfulle for min del.

Fader vår uttrykker det personlige og fortrolige forhold til Gud i bønn. Han er VÅR Far. Vi bryter oss ikke vei, men han har selv lukket opp for oss. Bønnen blir ikke en plikt, men en rett Jesus har gitt oss. Det er et privilegium å kalle Gud vår Far. Jeg farer opp til min Far og deres Far, min Gud og deres Gud. Joh 20:17

Vår barnerett hos Gud hviler på Jesu frelsesverk. Han ble ett med oss i vår synd og gjorde opp for den. Han har kjøpt oss til â være ett med ham i hans rettferdighet og barnerett hos Gud.

På et sykehus i England var det ei vaskekone som i hele sin ferd viste bønnens fortrolighet med Gud. Bak ryggen hennes talte de nedsettende om hennes enfoldige tro. En dag ville en av legene ha litt moro på hennes bekostning. Han sier:

- Jeg hører du tror på Gud?
- Ja!
- Tror du at han hører når du ber også?
- Ja!
- Hva du enn ber om?
- Ja!
- Nå er det slik at jeg har noen små problem, jeg skulle gjerne hatt 10 pund ganske snart. Tror du Gud vil gi meg det?
- Det har han ingen vansker med! Men si meg: Dersom prinsen av Wales kom hit nå. Tror du han kunne gi deg 10 pund?
- Ja, han er nå rik nok.
~ Men ville du be ham?
- Nei, jeg kjenner ham jo ikke.
- Så synes jeg du skulle vente med å be Gud om de 10 pundene til du har lært ham å kjenne.
Da forsvant legen fort til sine gjøremål.

Gud som far

Vi lever i en tid da mange krefter blir rettet inn på å ødelegge det gode farsbilde. Vi trenger å la Skriftens lys få skinne slik at det kan bli gjenreist.

I sjelesorg hender det vi møter mennesker som har et ødelagt farsbilde. Far har skapt bare onde minner. Derfor gir det ingen tilknyningspunkter å tale om Gud som far. De kan ikke hente dem fram fra sin egen erfaring.

Da er det godt å få veilede ut fra Skriftens vitnesbyrd. Det er ikke vår jordiske far som gir oss det rette inntrykk av Gud som far, men jordiske fedre skal være et speilbilde av Guds himmelske farskap. I den grad det lykkes, kan en jordisk far være et vitnesbyrd om Gud - han som er den rette far for alt som kalles barn i himmelen og på jorden. Ef 3,15

Den rette far uttrykker at han er en rett far, men mer enn det. Han er selve opprinnelsen til farsbildet og farsforholdet.

Jesu Krísti Far

Apostelen Paulus under- streker dette i begynnelsen til alle sine brev. Vår Far er Jesu Kristi Far. Det grunn- leggende er forholdet mellom Faderen og Sønnen i evighet. Jesus Kristus har åpenbart dette farsfor- holdet.

Det åpenbarer i den ene- stående kjærlighet Faderen har til Sønnen. Joh 3,35. Han vedkjenner seg ham og derfor satt sitt segl på ham. Matt l7:5. Joh 6:27. Dette fører til den ubegrensede tillit. «Abba Far. Alt er mulig for deg.» Matt 14,36. Og til den dypeste fortro- lighet om å bli hørt og hjulpet.

Far, jeg takker deg fordi du har hørt meg. Jeg visste jo at du alltid hører meg, men for folkets skyld som står omkring, sa jeg det, for at de skal tro at du har sendt meg. Joh 11,41-42.

Vår Far

Når vi får be «Fader Vår» har vi kommet inn i den rett Jesu har. Han har gitt oss den og den åpner døren inn til velsignelsens rike. Her er ikke bønn en prestasjon, men nåde.

Han er vår Far som forbarmer seg over oss. Sal 103,13. Luk 6,36. Det er han som ser det skjulte, det innerste. Matt 6,4. Han vet hva vi trenger til før vi ber ham. Matt 6,8. Han er den som gir alle de gode gaver. Matt 7,11. Jak 1,17.

Du som er i himmelen

Himmelen er noe langt mer enn Guds adresse. Himmelen uttrykker Guds makt og herlighet, hans opphøyde storhet. Det viser hans enestående stilling uten sidestykke.

For som himmelen er høyere enn jorden, slik er mine veier høyere enn deres veier, og mine tanker høyere enn deres tanker. Jes 55,9.

Gud kan ikke rommes i våre tanker, ikke fanges inn av våre organ. Han er suverent opphøyet over alt. Likevel kommer han oss i møte.

Himmelen er noe mer enn Guds bolig og et opphøyet sted. Det er også Guds depot, hans lager, ressurskammer, hvor alt står til hans disposisjon. Han utøver herredømme over alt fra sin trone. Bønnen til Vår Far i Himmelen forteller oss at det er fra himmelen vår hjelp må komme og vil komme. Vår hjelpeløshet er så stor at noe mindre hjelper oss ikke.

Han sender hjelp fra himmelen og frelser meg, når den som vil oppsluke meg, håner meg. Sela. Gud sender sin miskunnhet og sin trofasthet. Sal 57,4

Herren har reist sin trone i himmelen, hans kongerike hersker over alt. Sal 103,19. 

Hvor er Jesus 

Noen savner Jesu navn i denne bønnen. Vi har lært å be i Jesu navn og har løfte om bønnhørelse i vår Frelsers navn.

For å forstå dette rett, må vi få fram at Faderens bilde får vi fram i Jesu bilde. Faderens bilde har Jesus gjort kjent for oss. Jesus kalles også for «Evig Far». Jes 9,6. Farsbildet har han preget inn i sine disipler. Joh 14,18.

Når vi ber Fader vår, er det Jesu Kristi bilde som trer fram. Det er gjennom ham vi har lært Faderen å kjenne.

Han er avglansen av hans herlighet og avbildet av hans vesen, og han bærer alle ting ved sin krafts ord. Heb 1,3. Ingen har noen- sinne sett Gud. Den enbårne Sønn, som er i Faderens favn, han har forklart ham. Joh 1,18.

Detter Jesus som gir oss retten til å be «Fader vår» i kraft av hans forsoning. Forkynner vi Guds farskjærlighet til menneskene løsrevet fra Kristi kors, så er det et annet og fremmed evangelium som blir forkynt. Vi må bøye kne for Kristus dersom vi vil tilbe og be til Gud som vår Far.