«Det var Gud som i Kristus forlikte verden med seg selv, så han ikke tilregner dem deres overtredelser og la ned i oss ordet om forlikelsen» (2 Kor 5,19).

Det nærmer seg påske, og vi skal igjen minnes og høre påskens mektige budskap. Uten påskens budskap er alt håpløst og forgjeves for hele menneskeheten.

«Det var Gud som i Kristus forlike verden med seg selv», lyder Ordet fra Herren. «Verden» er den fortapte menneskeslekt som er uten Gud og uten håp. En slekt som ved sin representant, Adam, var ulydig. Dermed kom synden inn i verden og trengte gjennom til alle mennesker slik at alle er «innkrøket i seg selv» og kan ikke la være å gjøre synd og overtredelser.

Synden har skapt skilsmisse mellom menneskeslekten og Gud. Men ikke nok med det, menneskene er også fremmede og fiender av Gud (se Kol 1,21; Rom 5,10). - Selv om noen søker ulike forløsningsveier, er ingen i stand til å frelse seg selv. Med andre ord er mennesket fortapt i seg selv og har ingen mulighet til å nå saligheten ved egen hjelp eller krefter.

Gud forlikte Verden med seg selv

Det var Gud selv som tok iniativet og sendte sin Sønn til jord. Gjennom hele Det gamle testamente, frelseshistorien - utvelgelsen av Abraham og dermed Israel - ser vi Herrens løfter både mot Israel og hedningfolkene. I «tidens fylde» begynte løftene å åpenbares.

Apostelen Johannes sier det slik:»Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Og vi så hans herlighet....» Joh 1,14.

Guds Sønn, som alt er skapt til og ved, ble født av en kvinne - under loven for å utføre frelsesverket. Men Gud, menneskenes skaper og oppholder, lot Jesus Kristus ta all verdens synd og skyld på seg. Jesus Kristus smakte den legemlige død, den åndelige død og den evige død forat de som tar sin tilflukt til Sønnen ikke skal bli forlatt av Gud, eller til evig tid lide under Guds vrede og dom.

Forlikelsen, forsoningen, har skjedd ved at Gud ikke tilregner menneskene deres overtredelser, men tilregnet Jesus Kristus dem.

Han som var ren og rettferdig og ikke visste av synd, «har Gud gjort til synd for oss» 2 Kor 2,21. = Det er stort å tenke på at hele menneskeslektens synd, fra de første menneskene på denne jord til de siste som kommer til å leve, ble lagt på Jesus Kristus. - Derfor har vi fått en åpen adgang til Gud ved ham. Frelsesverket er ferdig, vi kan ikke gjøre noe til eller fra, men bare ta imot frelsen av bare nåde. Synderen som er død i synder og overtredelser, får ta imot syndenes forlatelse og bli tilregnet Jesu Kristi rettferdighet som gjelder innfor den hellige Gud. Den botferdige synders rettferdighet er en levende person, Jesus Kristus.

Forlikelsens tjeneste

Alle som har tatt imot Jesus som sin Frelser, er Guds folk og prester for Gud og «skal forkynne hans storhet». Han kalte oss nemlig «fra mørket til sitt underfulle lys» 1 Pet 2,9. Alle troende har åpen adgang til Gud i bønn og vil i samsvar med den nye fødsel vitne eller fortelle andre om frelsen i Jesus Kristus.

Noen har imidlertid fått en spesiell oppgave fra Gud til tjeneste på forskjellige områder i Guds rikes arbeid i samsvar med kall og nådegaveutrustning, enten i vårt land eller i andre land. Misjonsoppdraget er gitt til alle, men ikke alle skal gjøre det samme.

Det er imidlertid viktig at Guds ord - lov og evangelium - forkynnes. Guds lov avslører synden og viser at mennesket er fortapt í seg selv, men evangeliet er budskapet om Jesus og hans fullbrakte verk for syndere.

Så skal vi også i denne påske få glede oss over påskens budskap, og vi skal få være med å peke på Jesus Kristus, verdens eneste håp, og be de ufrelste: «La dere forlike med Gudl» 2 Kor 5,20.