Artikel nr 3 fra blad nr 1-1998
Emne: Troslivet
Fra hjernetro til hjertetro


Velkommen
Les artikler
Taler - nye  
Taler - arkiv  
Nettbutikk
Møter
Støttefond
Abonnere
Kontakt oss
Av Karl K. Riis

Det handler om troen, kristentroen. Og her er det ikke så sjelden at jeg har hørt unge mennesker si: «Jeg har det alt sammen her oppe (i hodet), men ingenting her nede (dvs. i hjertet)»/

Ja, hva gjør jeg når jeg opplever at min tro er «bare teori», og mangler det sanne liv? Noen ganger kan djevelen angripe den levende tro på denne måten. Men det kan også være Ånden som ønske å ruske i et slikt menneske og få det til å våkne. Ja, han vil føre det fra en død forstandstro til virkelig liv i Gud,

Det er den siste problemstillingen vi skal ta for oss her. Og det er min erfaring at her ligger det gemt mye mer skjult nød enn vi er tilbøyelige til å regne med.

Forstandstro

Den frelsende tro - for det er den som er avgjørende - er mer enn en forstandssak. Her har vi tak i det gamle spørsmål om hvor troen egentlig sitter. Mange mener det er en følelsessak, fordi forholdet til Gud har så dyptgående innvirkning på oss. Andre sier: «Bare du bestemmer deg for å tro, er alt i orden» - for troen er en viljessak! Andre igjen tenker at troen må være en forstandssak.

Bibelen sier at det er med hjertet vi tror, Rom 10,10. Troen har sitt sete i det innerste i vår personlighet, hvor hele vårt liv bestemmes. Den sanne tro virker inn på hele vår personlighet, både våre følelser, vår vilje og vår forstand, men det er viktig at vi ikke snur ting på hodet. Gjør vi det, da vil noen si at de er for kloke til å tro - eller ikke kloke nok! Andre vil si at de ikke har den «sjelsevne» eller «trossans» som skal til - de mangler religiøse følelser. Men det er ingen unnskyldning, for troen er hjertets sak, og den er en gave som Gud gir. Både frelsens innhold og den tro som tilegner seg frelsen, er en gave, Ef 2,8. Gud gir den til deg gjennom dine ører og ditt syn, ved at du hører og leser om Jesus. For det er jo ham du skal tro på!

Her er det forstandstroen holder alt det vi hører om Jesus «for å være sant»! Det er ikke galt - for det som Bibelen forkynner oss om Jesus, er santl Og så stanser de der, noe som ikke må skje! For da havner du i den ulykke som består i å tenke at det å ha de riktige meninger om Jesus. er det samme som å tro på ham. Slik er det mange som gjør! De tror at når de vet hva Jesus gjorde, så eier de detl

Vi kan langt på vei forklare hva frelse er. hva tro er, eller hva frelsesvisshet er - men dermed er det ikke sagt at alle eier det vi rakte til dem!

To ord av Jesus

Jesus møtte en gang noen jøder som hadde begynt å tro på ham, men de var ikke blitt frigjorte. De trodde noen ting som var riktig om ham, men de var ikke i sine hjerter blitt forent med ham! Det er verdt å legge merke til at Jesus er svært imøtekommende overfor dem. Han vil virkelig gi dem hjelp, og sier til dem: «Dersom dere blir i mitt ord, da er dere i sannhet mine disipler. Og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere», Joh 8,31-32. Nå skjer det tragiske at de avskjærer seg selv fra å bli hjulpet, fordi de avviser og forkaster Jesu ord, men den siden skal vi ikke gå nærmere inn på her.

Bruk Jesu ord! Bli i dem! Begynn å vandre i dem, det vil si, å følge dem! Og her kommer det et annet ord av Jesus som er til stor hjelp for oss:

«Jesus svarte dem og sa: Min lære er ikke min, men hans som har sendt meg. Om noen vil gjøre hans vilje, da skal han kjenne om læren er av Gud, eller om jeg taler av meg selv», Joh 7,16-17.

Skal det bli sant med ditt gudsforhold, og skal du kunne erfare å komme inn i personlig forhold til Jesus, viser Jesus deg veien her. Du skal gjøre Jesu himmelske Fars vilje!

Hva skjer med den som gjør det?

Et slikt menneske får med Gud å gjøre! Og det kommer til å erfare Gud på en måte som langt overgår det vi kan forestille oss!

Gjøre Guds vilje? Ja, hva Gud sier i sine bud, det skal du gjøre! De ti bud er ikke evangeliske råd, vennlige henstillinger, men Guds befalinger, som skal følges: Du skal ikke ha andre guder! Ham skal du elske av hele ditt hjerte! Han skal ha førsteplassen - han og ikke du selv skal være Gud, ham som du frykter og elsker over alle ting. Hviledagen skal holdes hellig! Og du skal hedre din far og din mor! Alle budene skal etterleves til enhver tid - og fullt ut! Han sier at du skal elske din neste som deg selv! Vi har alle etter vår natur en uvilje mot å stifte nærmere bekjentskap med Gud, og så tar vi ikke hans vilje og ord alvorlig! Det er en stor hindring for Gud når han skal gi mennesker troen!

Men begynner du å ta hans ord for det de er, da opplever du ikke bare at det er mye synd og mange forsømmelser i ditt liv. Du opplever sannheten: At du elsker synden, og ønsker å fortsette â være i den! Du elsker din egoisme, du elsker å utnytte andre til din egen fordel.

Jo mer ærlig du er i din kamp mot synden, og jo mer klart budet blir for din samvittighet, jo mer håpløst vil du oppleve det. «For synden benyttet seg av budet og dåret meg og drepte meg ved det», Rom 7,11 Guds lys faller ikke bare over vår fortid, men også innover - over våre hjerter! Alt blir håpløst, for budet slo meg i hjel.

Hvor vanskelig det er for oss å bli enige med Gud om dette - i våre hjerter!

Altså: Det som Gud og hans Sønn sier, må du ta helt og fullt på alvor: Elsk deres fiender! Og be for dem som forfølger dere! Velsign dem som forbanner dere! Gjør godt mot dem som hater dere! Ja, vær fullkomne, likesom Gud! - Ta fatt på dette, min venn!

Da vil du oppleve: DØDEN, håpløsheten. Jeg er død for Gud og alt det gode! Mange tenker her: Gud har forlatt meg! Og det har jeg fortjent!

Å forstå med hjertet

Jesus taler om å «forstå med hjertet, og omvende seg». Det vil si å forstå gjennom å erfare. Dette er det jeg har forsøkt å beskrive. Forstå ikke bare ved å akseptere det i teorien, men langt dypere!

Hør nå, i dette smertelige som du har erfart, har Gud gjort noe meget viktig. Han har brutt ned troen på at du kan  felse  dig selv med liit hjelp fra Gud. Han ønsker nemlig ikke at du skal bedra deg selv som en selvrettferdig fariseer. Fariseersinnet ligger dypt i oss alle. Vi ønsker at vårt alvor og vår kamp skal lykkes. Men så gikk det stikk motsatt!

Da blir vi klar over én sak. Gud må skaffe til veie en frelse helt utenom meg selv, for det er ikke stoff i meg til det! Jeg må få høre et helt annet ord! Jeg må få høre et ord om hva som er gjort for meg!

Se nå godt på Jesus og det som skjedde på Golgata. Da tok Herren vårt skyldbrev med alle anklagepunktene, alle forsømmelsene, og naglet det til korset sammen med sin Sønn! Han tok det bort ved å betale det. Han slettet det ut i sin forsoningsdød. Og det er ikke bare noe jeg vet om! Eller noe jeg tror om Jesus! Nei, nå må jeg for min frelses skyld sette min lit til det! Jeg må klynge meg til det, for min frelse er avhengig av at det også gjelder meg!

Troen en blitt en tro på Jesus! Og det er denne tro som frelser en fortapt synder! Og det er nok! Jeg hviler i det uforskyldte - i nåden alene! Det er aldri lett å tro det. Men det er salig! Her går et menneske over fra død til liv. Han går over fra den døde til den levende tro!

Og da har vi lyst til å si til Jesus: «...ta mitt hjerte som ditt eget, sett det i den rette skikk»!

Nå er Faderens vilje og gjerning virkeliggjort! «Dette er Guds gjerning at dere skal tro på ham som han har sendt», Joh 6,29.

(Oversatt av GR)