”Og likesom det er menneskenes lodd en gang å dø, og deretter dom, så skal og Kristus, etter å være ofret én gang for å ta bort manges synder, annen gang vise seg, ikke for syndens skyld, men til frelse for dem som venter på ham” (Heb 9,27-28).
Bibelen taler klart om at alle mennesker en gang skal dø, og deretter skal enhver stilles fram for Guds domstol.
Gud skapte i begynnelsen universet og alle levende vesener, godt. Hans ypperste skapning, mennesket, ble skapt i Guds bilde til mann og kvinne (1 Mos 1,27), til å fylle jorden og til å råde over alt levende.
Men dette med døden kom inn i verden da de første menneskene, Adam og Eva, falt i synd. Menneskenes representant, Adam, falt i synd, og følgelig falt hele menneskeheten i synd, for menneskeheten er skapt som en slekt. Følgelig må ethvert menneske dø legemlig.

Tre forskjellige dødsbegrep
Guds Ord taler om tre forskjellig dødsbegrep: 1) Legemlig død ved at legemet skilles fra sjel/ånd. I 1 Mos 2,7 leser vi: ”Og Gud Herren formet mennesket av landjordens støv, og blåste livets ånde i hans nese, og mennesket ble til en levende sjel.” Følgelig er legemet og sjel/ånd en Gudvillet enhet som blir brutt, når den legemlige død finner sted. Ved en hard og gjennomtrengende prosess blir sjel/ånd skilt fra legemet.
Det andre dødsbegrepet som Guds Ord taler om er den åndelige død. Den åndelig død betegner at et menneskes forhold til Gud er dødt. Det vil si at forholdet til Gud og evangeliet er likegyldig eller negativt. Følgelig er det ikke noe positivt, subjektivt forhold til Gud og hans redningsplan for menneskeheten.
Bibelens tredje dødsbegrep er den evig død. Etter dommen på den siste dag, blir hver enkelt som ikke har tatt imot Jesus Kristus som verdens Forsoner og Frelser, dømt til evig fortapelse, under Guds vrede og dom til evig tid uten håp om frelse.

Den legemlige død
Når et menneske dør, skilles sjel/ånd fra legemet i en kampfull prosess.<
Den legemlige død forandrer ikke noe ved forholdet til Gud. Den som tror på Jesus, dør og oppstår som troende. Den som ikke tror på Jesus, forblir vantro etter døden også, men nå er nådetiden slutt.
Etter den legemlige død kommer alle døde til dødsriket, både troende og vantroende. Dødsriket er delt i to avdelinger. De som er frelst ved Jesu blod kommer til “Abrahams skjød”. Jesus sier til den botferdige røver på korset: “... Sannelig, sier jeg deg: I dag skal du være med meg i Paradis!”
Følgelig kommer alle som har tatt imot Jesus til Paradis og er frelst for evig.
De ikketroende blir værende i Dødsriket til dommens dag. I Dan 12, 2 leser vi: ”Og de mange som sover i jordens muld, skal våkne opp, noen til evig liv, noen til skam og evig avsky.”
I eksempelfortellingen om den rike mannen og Lasarus roper den rike mannen til Abraham om å bli forbarmet over seg. Men Guds ord sier: ”Men Abraham sa: Sønn, husk at du fikk dine goder i din levetid, likesom Lasarus fikk det vonde. Men nå trøstes han her, mens du pines” (Luk 16,25).
De vantro er i dødsriket (Hades) til dommens dag. Bibelen gir bare antydninger om hvordan det er i dødsriket. Men som David Hedegård sier, kan det gjerne sammenfattes slik som Katekismeforklaringen av 1878: “De troende sjeler nyter etter skilsmissen fra kroppen salighet hos Gud, mens de vantro lever i angst, mens de venter på dommen.”

I Paradis hos Gud
Christian Scriver sier i sin bok “Sjeleskatt:
“De gamle hellige pleide å si at menneske har tre fødselsdager. Først den dag da vi så dagens lys. Så dåpsdagen da vi ble født av vann og Ånd og kom inn i Guds rike. Den tredje fødselsdag er den salige dødsdag.
Når sjelen forlater legemet, går den like til Jesus i paradis. Den bæres av engler til Abrahams skjød og går inn til sin Herres glede. Den er skilt fra legemet, men desto inderlig forbundet med sin Frelser. Hva den før har trodd, det ser den nå. Hva den før har ønsket og håpet, det har den nå fått. Den salige sjel har forlatt alt det den hadde i verden, men har til vederlag fått alt som er i himmelen. Nå synger den sammen med alle de salige Guds lov og pris.”
(Fra “Sjeleskatt”, Lunde Forlag 1988)

Alle mennesker skal oppstå ved Jesu komme
Da mennesket ble skapt i Guds bilde til samfunn med ham, vil det enkelte menneske ha, enten et positivt forhold til Gud eller et negativt forhold til Gud.

Syndefallet skapte skilsmisse med Gud og hans formål med menneskeheten. Men Jesus, sann Gud og sant menneske, tok all verden synd og skyld på seg, ble korsfestet på Golgata og døde en stedfortredende død for menneskeheten: ”… for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.” (Joh 3,16).
Bibelen sier at Adams fall førte til død for alle mennesker, mens Jesu Kristi gjerning førte til oppstandelse for alle mennesker (1 Kor 15,21-22).
Som en konsekvens av at Jesus tok all verdens synd på seg, døde en stedfortredende død, oppstod fra de døde og seiret over den, kommer alle mennesker til å stå opp fra de døde ved Jesu komme. Både troende og vantroende skal oppstå (Joh 5,29; Dan 12,2; Apg 24,15). Alle skal stå opp legemlig. Med legeme sjel/ånd skal så alle stilles for dommens trone, men med totalt forskjellig utfall av dommen.
Jesus er førstegrøden av dem som er sovnet inn (1 Kor 15,20).
1 Tess 4,16 sier at de døde i Kristus skal først oppstå. Den kalles den første oppstandelsen (Åp 20,5-6). De som lever når Kristus kommer igjen, skal ikke dø, men forvandles.

Legemets oppstandelse
I Luthers lille katekisme 3. artikkel leser vi: “Jeg tror på Den Hellige Ånd, en hellig, allmenn kirke, de helliges samfunn, syndenes forlatelse, kjødets oppstandelse og det evige liv.” Luthers forklaring sier om kjødets oppstandelse: “I denne kristenhet gir han meg og alle troende full tilgivelse for all synd og på den ytterste dag vil han oppvekke meg og alle døde, og gi meg og alle som tror på Kristus et evig liv.”
I forklaringen til Luthers store katekisme sier han om begrepet “kjødets oppstandelse” at det vil være bedre å si “legemets eller den døde kroppens oppstandelse”.

Guds barns oppstandelse
Joh 5,29 sier at ”de som har gjort det gode” skal oppstå til ”livets oppstandelse, dvs, de skal få evig liv. I oppstandelsen tar de verken til ekte eller blir gitt til ekte, “men de er som Guds engler i himmelen” (Matt 22,30).
Vårt legeme her på jord er forgjengelig. Derfor sier Guds ord: “Det blir sådd i for-gjengelighet, det reises opp i uforgjengelighet” (1 Kor 15,42). Den troende får følgelig ett uforgjengelig legeme som er et ”åndelig legeme” (1 Kor 15,44), I Fil 3,21 sies det at Jesus skal forvandle vårt fornedringslegeme og gjøre det likt med sitt “herlighetslegeme.” Med andre ord: Vårt legeme vil bli likt “Kristi herlighetslegeme”.
Bibelen bruker forskjellige uttrykk for de troendes oppstandelse. I Luk 14,14 kalles den for “de rettferdiges oppstandelse.” Apostelen Johannes kaller den for “Livets oppstandelse” (Joh 5,29). I Heb 11,35 sies det om martyrene at de skulle få del “en bedre oppstandelse.”

De ikketroendes oppstandelse
Både de troende og de ikketroende skal ved Jesu komme stå opp fra de døde med legeme, sjel og ånd.. Ved den legemlige død kommer de ikketroende til dødsriket (Hades) hvor de blir værende til dommens dag.
Bibelen kaller det dommens oppstandelse for de sistnevnte (Joh 5,29). Med andre ord: De skal stå opp for å bli dømt av Gud etter sine gjerninger (Åp 20,13).
Guds ord sier: ”Og hvis noen ikke ble funnet innskrevet i livets bok, ble han kastet i ildsjøen” (Åp 20,19). Å gå fortapt er det verste som kan skje et menneske. Derfor er det viktig å ta imot Jesus mens det ennå er nådetid.

Avslutning
Guds ord lærer oss at døden kom inn med synden og trengte igjennom til alle mennesker siden vi er skapt som en slekt og alle gjør synd.
Men i sin ufattelige kjærlighet til menneske-slekta lot Gud sin Sønn ta all verdens synd på seg og døde en stedfortredende død for alle mennesker. Ved sin død og oppstandelse seiret han over døden og djevelen. Følgelig seirer også ethvert botferdig menneske som tar sin tilflukt til ham, over døden.
Men de som ikke tok imot Jesus, og følgelig ikke står oppskrevet “i livets bok” får ikke del i dette, men de skal oppstå for å bli dømt etter sine gjerninger. Følgelig vil de ikketroende gå fortapt uten håp om frelse. Dette kaller Bibelen for den evige død, eller “den annen død” (Åp 20,14; 21,8).
Ved den legemlige død blir den troendes sjel/ånd båret av engler til paradis. Ved Jesu komme, får han/hun ved oppstandelsen ett nytt legeme, ett uforgjengelig, åndelig og for-herliget legeme slik som Jesus har. Og vil i all evighet prise “Lammet” som åpnet veien til himmelen for botferdige syndere.