1. Hva er apologetikk? Det er trosforsvar for kristendommen med dens lære, for Gudsbildet, for Abraham, Isak og Jakobs Gud: Jahve, Elohim, El Shaddai, Herrens Engel (maleach jahve) etc. -og dermed forsvar mot ateisme, avguderi og religionsblanding (synkretisme).

2. Vår kristne tro kan vurderes ut fra tre hovedperspektiver: a) Troslinjen, b) Misjonslinjen og c) Israellinjen. Vi som kristne vet med troens visdom, at Gud har skapt verden. Det er vårt selvfølgelige ståsted, vårt aksiom. I denne artikkelen konsentrerer jeg meg om Troslinjen.

3. Teisme: Gud har skapt altet og står over sitt skaperverk, men griper aktivt inn i det. Ateisme: Altet er ikke skapt av Gud; det fins ingen Gud.

4. Det ser ut til å være økende interesse for apologetikk. Ikke minst blant de unge. Vår tusenårige kristenarv må ikke lenger nedtones, men fremsnakkes, og forkynnes – og gjerne bli oppfrisket på nytt der det trengs. For dette har blitt forsømt. Forkynnelse må bli noe mer enn en emosjonell opplevelse! “Jeg fikk et ord.” – Det lettvinte. Du kan si mye i en preken, og dessverre blir det av og til som en bil på tomgang. Mye ord og lite substans. Kanskje må vi lære kristendommens ABC på nytt? Ikke bare som avskjerming mot gudløsheten og ideologier, men også mot å blande inn fremmede og ubibelske troselementer i klassiskkonservativ kristendom. Med økt innvandring fra andre kulturer kan dette skje over tid, eksempelvis at Allah førsøkes integrert i kristendommen som samme Gud som El Elohim, jødenes og de kristnes Gud. Selv om Allah som gudsnavn språklig er i slekt med Elohim, er allikevel muslimenes gudsbilde og vårt himmelvidt forskjellige. Navnet “gud” er en språklig fellesbetegnelse og ikke nødvendigvis vår Gud!
Det er derimot Den Treenige Gud som er verdens eneste frelser, den annen person i guddommen, Jesus Kristus! Ham er vi kalt til å forkynne. Og vi som kristentroens folk må virkelig lære hvem Jesus er, hvorfor han er Bibelens midtpunkt. Da må vi gjøre et dypdykk i begge testamentene, GT og NT. Apologetikk er troens skjold og sverd.
Vi må forkynne Kristus inn i hjertene ”.., Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler.....”. Den kristne lære har en selvsagt plass i forkynnelsen. Jesus selv lærte sine disipler, og Paulus underbygger Jesu lære i sine mange brev.
Derfor skal vi nå sammenligne, det guddommelige og det gudløse, TEISMEN og ATEISMEN, gjennom to verdenskjente pro-fessorer, biologen og ateisten Richard Dawkins og matematikeren og teisten John Lennox begge Cambridge University. Begge har vært forskere av verdensformatet på sine felt.

5. Dawkins’ utgangspunkt er at universet ikke er målstyrt, teleologisk. Universet er ikke skapt. Det bare er. Dette er utgangspunktet: Det fins ingen Gud, og følgelig ingen Gud som har skapt. Det er meningsløst å tale om en Gud (a-teisme). Derav følger at tilværelsen ikke er moralsk- for, siden universet bare er, har det ingen intelligens som setter en moralsk standard. Objektivt sett er universet verken godt eller ondt i seg selv. De er begge relative størrelser og situasjonsbetinget. “Godt” blir da å vurdere de ting som fremmer overlevelse, normalitet, behag og det gode liv. “Ondt” blir det motsatte, det ubehagelige og eksistenstruende, det unormale. Synd gir heller ingen mening, siden en personlig Gud mangler som absolutt referanse. Heller ikke har kjærlighet noen fast definert størrelse, og følelser som glede og sorg er til syvende og sist bare målbare størrelser ut i fra ens egen reaksjon på belønning, tap eller kontroll. Hva som best tjener meg og mitt (egosentrismen) i denne verden, der Guds ordninger er fraværende. Alt er situasjonsbetinget (eks.: evtanasi, abort). Allikevel er et omfattende lovverk nødvendig for å regulere all menneskelig adferd og forhindre kaotiske tilstander og sikre personlig integritet. En ateist legger stor vekt på menneskerettigheter. Men flere av disse rettighetene er ikke absolutte (som eks. retten til liv), fordi de ikke er forankret i Guds absolutte bud. Forskning betyr derfor å kartlegge og forstå naturkreftene, hvordan disse samvirker til beste for å leve og erkjenne mest mulig her på jord. Tilfeldige krefter i naturen har utviklet oss til de mennesker som vi er (Darwinismen).
Ateismen kan ikke forklare hvordan universet begynner, men det har jo sin begynnelse! Når det gjelder årsak-virkningsloven, vet ateisten bare om “virkningen”. Men årsaken er ukjent. Prima causa, den “første” årsak, kjenner ikke Dawkins. For noe kan ikke være virkningen av ingenting! Det er her ateistene har problemer med å forklare hvordan alt er blitt til.
Og døden, det er den endelige utslukkelse, ingen himmel, ingen fortapelse.

6. Det motsatte utgangspunkt har matematikeren John Lennox. Han er teist. Han tror på en Skaper, og Skaperen er Bibelens Gud. Det er hans ståsted. Nei, tilværelsen har ikke blitt til av seg selv: et “ingenting” kan aldri generere et “noe”! Han siterer Johannes-prologen: ”I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud…” Ordet som var hos Gud, og som var Gud. Ordet var middelet til å skape, og samtidig Skaper, Altså Gud som prima causa (første årsak). For Lennox er det utenkelig at bak dette “noe” ikke skulle være en intelligent Skaper.
En Skaper og en oppholder av skaperverket. Bibelen setter Gud som det evig eksisterende! Dermed er det ulogisk å stille spørsmålet hvor Gud kommer fra! Gud er en person med et bestemt formål for mennesket. For i motsetning til ateismen er ikke mennesket her et tilfeldig produkt av tilfeldig kjemi, men et villet og planlagt prosjekt skapt i Skaperens bilde. Alt er individuelt målstyrt, ikke minst mennesket, som har en viss gudslikhet og evne til å kommunisere med det guddommelige.
Denne Skaperen er og Sannheten: Altså: Gud har skapt. Han er også Veien til Livet. Lennox understreker Ordets vitnesbyrd om seg selv, “Uten åpenbaring kommer folket på villspor”, Ord 29,18. Gud åpenbarer sin plan om et uforgjengelig liv. Denne plan for menneskeheten realiseres av Gud selv og i Gud selv. Den 2.person i guddommen lar Gud seg føde inn i verden som menneske, for å berge mennesket inn til en evig tilværelse hos seg – ved at mennesket ved tro blir rettferdiggjort og helliggjort gjennom Guds egen lidelse og død og oppstandelse ”... for så har Gud elsket verden, at Han gav sin Sønn…” – på den måten elsket Gud. For verden ligger i synd. Lennox legger her vekt på Guds kjærlighet, og Hans vilje til moralsk rettleiing for mennesket. Nei, verden ikke bare er, men den er for meg og for deg i Herren.
Og slik legges det vekt på altruismen, primært for å tilskynde sin neste til å nå Guds evige himmel.
All forskning er derfor å undersøke de naturlovene Gud har gitt oss, til beste for oss, hans ypperste skapninger.
Og den fysiske død er ikke endelig, men ved tro på Guds ord og gjerning, går mennesket til en optimal fortsettelse av liv i Hans nærhet, til et liv det egentlig var ment å være i sin fullkommenhet.

7. Gjennom historien har det vært mange forsøk på gudsbevis. Men gudsbevis i egentlig forstand er ikke mulig. Et slikt bevis er egentlig ulogisk, for lot Gud seg bevise, så ville troen bli meningsløs – og Gud lar seg ikke fange i et filosofisk eller matematiske bevis. BEVIS KAN BRUKES OM TING SOM ANGÅR VERDEN. Men troen har sin egen domene. Den har sin beviskraft utelukkende fra Herrens åpenbaring. Og et slikt “troens bevis” har på ingen måte mindre sannhetsgehalt i forhold til vitenskapelige bevis. “Troens bevis”, qua bevis, er altså i en helt annen divisjon eller dimensjon, der ens holdning til Guds ord er bestemmende. Derfor “vet” vi som Guds folk at Jesus stod opp fra de døde, viste seg og for opp til himmelen, selv om dette strengt tatt ikke bevises historisk, men i det minste i ulik grad sannsynliggjøres.
Men overveiende sannsynlig er at det hele er skapt av en intelligent Skaper. Og bevis på at Jesus har levd som en historisk person, finner vi i skrifter av historikerne Josefus og Tacitus. Dette er historisk-vitenskapelige fakta.

8. Professor John Lennox er en av mange kristne forskere. Han understreker at hans mål som forsker er nettopp å finne ut av de fantastiske naturlover Gud har skapt for oss. Og det styrker troen på en personlig styrelse av universet og et personlig mål for det enkelte mennesket og personlig ansvar for at vi selv kan foreta moralske valg. Men enda større planer har Gud med oss. Han vil ha oss sammen med seg i en evighet i et Gudsrike som vår jordiske eksistens bare har vært en skygge av. Løftet om at vi en gang skal få del i dette forutsetter troen på Jesu soning og forsoning, troen på at han er Guds sønn, troen på at han er nær oss, i våre bønner, i Ord og sakrament og i menighet.
9. Den lidende Gud

Professor Lennox stiller spørsmålet: “Når Gud er god og barmhjertig og vil alles vel, hvordan da forklare all lidelse i denne verden?” Altfor lett blir vi kvitt byrden i dette spørsmålet når vi svarer: Jesus døde for våre synder! And that’s it!! La oss gå litt mer i dybden. Gud får smake døden i den annen person i guddommen, Jesus Kristus. Gudmennesket Jesus dør, og vi må tenke oss at Gud Fader og Ånden lider med! Denne Jesus er gjort til forbannelse av Gud, og det på grunn av menneskets selvpåførte synd Ja, hele Den treenige Gud lider! Nåden for oss er at Jesus tar på seg straffen i vårt sted, lider i vårt sted. Jesus var fra tidenes morgen bestemt til det. Men Jesus overvant døden.
Jeg tenker på kobberslangen i ørkenen, 4 Mos 21. Slangen er jo Satans symbol, døden, fortapelsen og forførelsens symbol. Jesus går under slangens forbannelse, og de som var blitt bitt av disse dødbringende seraf-slangene, berget livet ved å løfte blikket og beskue denne kobberslangen. Et symbolsk frempek på Ham som mer enn tusen år senere skulle løftes opp på korset og ta vår straff på seg, Jesus Kristus. Les Joh 3,14-17!

10. Ja, Gud skapte mennesket i ”sitt bilde” (tselem, som i moderne hebraisk brukes om foto). Men hans kjærlighet til mennesket har kostet. Kostet Den Treenige Gud lidelse – og hans utvalgte folk, jødene, og de kristne lidelse. Ja, hele skaperverket! Men Gud elsket menneskene, han gav dem fri vilje, fritt valg om vi ville være med i hans frelsesplan. Vi skulle ikke være tvangsstyrte “roboter”.

11. Tilværelsen er en gåte; vi mennesker er ikke bare logiske vesener, men også moralske vesener. Selv ateister vedgår det. Vi har ikke bare å gjøre med en mekanisk tilværelse. Troens øye ser at Gud har planer med deg og meg.
Jeg vil avslutte med et ord i fra 1 Pet 1,18-19: ”For dere vet at det ikke var med forgjengelige ting, med sølv eller gull dere ble kjøpt fri fra den dårlige ferd som var arvet fra fedrene, men med Kristi dyrebare blod, som blodet av et feilfritt og lyteløst lam.”