Det er pinsetid, og vi gleder oss i det håp som er foran oss, at sommeren kommer med varme og grøde og med høst. Vi har ikke sommeren enda, men vi regner med den. Våren er et tegn Gud har gitt alle dem som tar i mot Jesus i troen, et pant på det som kommer gjennom og ved Jesus. Han har gitt Den Hellig Ånd som et segl, en forsegling på noe som er tildelt, men enda ikke motatt i sin helhet. I Skriftens betydning betyr et segl tre bestemte forhold: 1. At en handling er apsolutt og utført i virkeligheten. Profeten Jeremia kjøpte en eiendom, skrev skjøte og forseglet den (Jer 32,9-10). Jesus sier: ”Jeg har herliggjort deg på jorden ved å fullføre den gjerning du har gitt meg å gjøre” (Joh 17,4) og fullføre, han sa ”Det er fullbragt!”. Det er noe å forsegle.
2. Dernest tyder seglet at det nå er en annens eiendom. Slik var det for Jeremia. Slik er det for Jesus. Dere er jo kjøpt, og prisen betalt (1 Kor 6,20), og Gud har forseglet grunnvollen for hans hus her med ordene: Herren kjenner dem som hører ham til (2 Tim 2,19). Den Hellig Ånd, som gis de troende, forsegler oss som Kristi eiendom.
3. Endelig betyder seglet sikkerhet. Det er ikke hvem som helst som kan åpne et forseglet brev. Det er sendt sikkert under segl. Vi sendes gjennom denne verden under Guds segl, og han vil at vi skal komme godt fra reisen og nå vel hjem. Forseglingen skal garantere. Vår adresse er himlen, og der skal brevets sanne innhold bli kjent for alle.
La oss da glede oss også over denne side av gaven i Den Hellig Ånd. Vi har fått noe ferdig i Jesus, vi hører ham til, og vi skal nå hjem til ham.
Forseglingen sier også at vi enda ikke kan følge helt med i hva det er å være en kristen, et Guds barn. Vi lever i tro, men også i et levende håp ved oppstandelsen fra de døde, og oppstandelsen betyr nettopp noe med at det er ført tilbake til det opprinnelige igjen.
Forseglingen gjelder til forløsningens dag. Der er en slik forløsningens dag for oss, både fordi vi er i et legeme som ennå ikke er forløst fra dødens makt, og legemet skal også forvandles.
Ånden er pant på det. Men der er enda en forløsning, en verdensforløsning, når alt skal komme på rette plass, og da skal vi alle finne ut av at Jesu verk er et fullkomment verk, og at det ikke har vært tilfeldigheter i den store plan, men der er mening i den på alle måter.
Vi beveger oss imot en stor åpenbaring, som får både salige Guds barn og skapningen til å juble; men hvor nettopp det perfekte må også bli selve smerten i fortapelsen, når det fullkomne skal sees, men aldri eies.
Gud gi oss en god pinse i den fred som Den Hellig Ånd gir oss ved Jesus. I ham er vår fred.

(Fra ”Frits Larsen: Biografi og udvalgte artikler og foredrag” – Dansk Luthersk Forlag 1970 – Missionsvennen 1956. Shafan 02-05-08)