Det er ikke slik fordi jeg sier det. Eller fordi to frikirkepastorer kan ha sagt det. Men det er slik fordi Guds ord sier det.
I en debatt om to frikirkepastorers uttalelser på en podkast er det blitt reist spørsmål om hvorvidt det kan være riktig at homoseksuelt samlevende går evig fortapt. Det spørsmålet er svært, svært viktig.
Men det riktige svaret avgjøres verken av dem som spør eller dem som svarer – og uansett om svaret går i den ene eller den andre retningen. Det avgjøres derimot bare av Den treenige Gud selv. Og ingen andre.
Vi har bare én måte å finne ut hva Guds eget svar på dette spørsmålet er: Å slå opp i Bibelen. Der står saken omtalt på blant annet fire konkrete steder: 3 Mos 18,22; 1Kor 6,9f; 1Tim 1,9f og Rom 1,26-32.
Det førstnevnte stedet, 3 Mos 18,2 inngår i den gammeltestamentlige Hellighetsloven. Grunnbudet i Hellighetsloven er at Guds barn skal være hellige fordi Gud selv er hellig (3 Mos 19,1).
Peter siterer og stadfester det grunnbudet i 1 Pet 1,15f. Derfor er Hellighetslovens grunnbud felles for både GT og NT.
Hellighetslovens konkrete forbud mot homoseksuelle samleier står så i 3 Mos 18,22. Og det må da forståes som en konkretisering av grunnbudets krav om hellighet.
Ordlyden i forbudet er denne: “Med en mannlig skal du ikke ha samleie slik som med en kvinne. Det er avskyelig.“
Det hebraiske ordet for “avskyelig“ er “tåevah“. Det betegner det som er etisk avskyelig.
Derfor sier budet at homoseksuelle samleier i Guds øyne er etisk avskyelige. Budet er så rystende krystallklart at det ikke fins noen som helst mulighet for bortforklaringsfortolkning. Den vanligste problematiseringsmetoden består i å vise til dødsstraffbestemmelsen i en parallell tekst: 3 Mos 20,13. Men den dødsstraffbestemmelsen inngår ikke i Hellighetslovens etiske bud, men i gammel jødisk sammfunnslovgivning. Det fremgår av overskriften i 3 Mos 20,1f.
Jødisk samfunnslovgivning forplikter ikke norske samfunnslovgivere eller norske kristne. Derfor duger ikke den problematiseringen.
Dessuten vet vi fra glosebruken at NT regner Hellighetslovens forbud mot homoseksuelle samleier som forpliktende også for nytestamentlige kristne.
Dette gloseargumentet trenger riktignok en aldri så liten forklaring. Budet ble et par århundrer før Kristus oversatt til gresk.
På gresk brukes glosene “ársen“ for “mannlig“ og “koítee“ for “samleie“. Så skrev apostelen Paulus Første Korintierbrev.
Og i “forbudskatalogen“ i 1 Kor 6,9 gjorde Paulus bruk av klassisk rabbinsk forkortingsteknikk og trakk sammen hele budformuleringen i Hellighetsloven til bare ett eneste gresk sammensetningsord.
Ordlyden “Med en mannlig skal du ikke ha samleie slik som med en kvinne...“ ble sammetrukket til ett eneste gresk sammensetningsord: “arsenokoítai“. Som er flertall og betyr “menn som har samleie med menn“.
Bud-ordlyden i 1 Kor 6,9f er så denne: “... Far ikke vill! (...) Menn som har samleie med menn (...) skal ikke arve Guds rike“. Å utestenges fra Guds rike er det samme som å gå evig fortapt.
Samme type glosebruk finner vi i den parallelle “forbudskatalogen“ i 1Tim 1,9f: “... loven er ikke gitt for rettferdige, men for (...) menn som har samleie med menn (...) og hva det ellers kan være som strider mot den sunne læren.“ Med sats i et homoseksuelt samleieforbud i GTs Hellighetslov sier altså disse to nytestamentlige skriftstedene saklig sett akkurat det samme: homoseksuelt samlevende “skal ikke arve Guds rike“. For slikt samliv strider mot Guds ords “sunne lære“.
Alle disse fire stedene sier altså det samme: Homoseksuelt samliv kvalifiserer for evig fortapelse i Guds øyne.
På toppen av dette blir saken til og med enda klarere i Rom 1,6ff. Guds vrede “åpenbares“ over dem som lever slik (1,18).
Lesbisk og homoseksuelt samliv er “i strid med naturen“ (gr: “parà fysin“ 1,26f). Og de som “holder med“ (gr: “syn-ev-dokéoo“) homoseksuelt samlevende står under samme Guds dom (1,32).
Alle disse fire stedene sier altså det samme: Homoseksuelt samliv kvalifiserer for evig fortapelse i Guds øyne.
Det er ikke slik fordi jeg sier det. Eller fordi to frikirkepastorer kan ha sagt det. Men det er slik fordi Guds ord sier det.
Likevel fins det en vei ut av uføret. Straks etter stadfestelsen av forbudet mot homo-seksuelle samleier i 1Kor 6,9f tiltaler Herrens apostel de troende kristne i Korint.
Det skjer i 1Kor 6,11. Og der skriver apostelen følgende: “Slik var det en gang med noen av dere. Men så har dere latt dere vaske rene og er blitt gjort hellige ...“.
Det fins derfor ifølge Bibelen et alternativ til evig fortapelse for homoseksuelt samlevende. Det er det samme alternativet som gjelder også for alle oss andre syndere: nemlig omvendelse til Herren Jesus og tro på syndenes forlatelse i kraft av Jesu blod. Den frelsesveien er akkurat like åpen for homoseksuelle syndere som for alle andre syndere.

(Fra Dagen 09.12.2023. Med tillatelse fra forfatter)