”“Du skal ikke ha andre guder enn meg“” (2 Mos 20,3).
På Taiwan så jeg ofte håndverkere som laget avguder i ulike størrelser. I hvert hus, hvor Jesus ikke var kjent, brant det røde lys på fedre – og avgudsaltere. Da forsto vi at der ble avgudene dyrket. Det var et trist syn.
“Ordet om korset“, evangeliet, hadde ikke nådd inn til dem. De trellet under onde åndsmakter som holdt dem fanget i et “fengsel“, bundet av “denne verdens gud“.

Hva er en avgud?
Herren viste for Esekiel hva en avgud er. Det er alt et menneske knytter seg til, slik at det leder ham til å falle i synd (Esek 14,4). Avgudene er ikke bare utskårne bilder og ting i hedenske templer, det er også begjær og tillit til andre ting og forhold enn Gud, saker og forhold som deres hjerter fylles av og tar lederskapet i den enkeltes liv.
Pontoppidan sier det på denne måten: “Alt det et menneske dyrker, frykter, elsker og forlater seg på i stedet for den eneste sanne Gud.“
At noen dyrker utskårne bilder av avguder som ikke kan tale, se, høre, føle eller gå, er en grov og primitiv form for avgudsdyrkelse.
Andre dyrker seg selv, andre mennesker, andre skapninger eller filosofiske ideer. Felles for dem er at de ikke kjenner eller bryr seg om å tilbe den eneste, levende Gud.

Hva sier Guds ord om avguder og avgudsdyrkelse?
Guds ord sier: “Deres avguder er sølv og gull, et verk av menneskehender“ (Salme 115,4). De taler ikke, ser ikke, hører ikke, lukter ikke, hendene føler ikke føttene kan ikke gå og “de har ingen røst i sin strupe“ (Salme 115).
Herren advarer mot motbydelige avguder ( Esek 20,7; 16,18). De er maktesløse og falske (Jer 10,5; 14,22; 18,15).
Avgudsdyrkelse er en vemmelse for Gud (5 Mos 7,25). Herren hater avgudsdyrkelse (5 Mos 16,22; Jer 44,4). Det er en dårskap (Jer 10,3: Rom 1,22-23). Den karakteriseres som skammelig (1 Pet 4,3), og som unyttig (Dom 10,14; Jer 2,28).
De som dyrker sine motbydelige avguder, vanhelliger Guds hellige navn (Esek 20,39), og de har veket bort fra Herren (Esek 14,5; Jer 16,11).
De utelukkes fra Guds rike (1 Kor 6,9-10; Gal 5.19-21; Ef 5,5).

Den alminnelige åpenbaring
Alle mennsker kan vite at Gud er til. Han har åpenbart seg ved alt som er skapt, universet (Rom 1,19 - 20).
Han har også åpenbart seg i historien: “han lot alle folkeslag av ett blod bo over hele jorderik, og han satte faste tider for dem og bestemte grensene mellom deres bosteder.“ (Apg 17,26). Han har også åpenbart seg subjetivt. Rom 2,15 sier: “De viser at den gjerning loven krever, er skrevet i deres hjerter. Om det vitner også deres samvittighet og deres tanker, som innbyrdes anklager dem eller også forsvarer dem –“.
Gud har også åpenbart seg på en spesiell måte ved sin enbårne Sønn, Jesus Kristus, ved hans liv, forkynnelse, guddommelige gjerninger og ved hans soningsverk på Golgata kors.
Selv om ikke alle mennesker har fått evangeliet forkynt, kan alle vite at det finnes en Gud på grunnlag av den alminnelige åpenbaring.

Konsekvenser av avgudsdyrkelse
Selv om ingen avgud eksisterer objektivt sett, er det slik at “det som hedningene ofrer, det ofrer de til de onde ånder og ikke til Gud“
(1 Kor 10, 20). Det alvorlige med avgudsdykelse er at tilbederne kommer i kontakt med onde åndsmakter.

Avgudsdyrkelse og falsk religion
Om dette skriver Olof Eidsinger i boka “Farlige for fienden“ at fellesnevneren for den ondes innganger i denne verden er synden.
Så nevner han fire grunnleggende områder som inntar en særstilling i Skriften. Det er: “avgudsdyrkelese og falsk religion, seksuell umoral, blodsutgytelse og urettferdige eller brutte pakter.“
I følge Bibelen er avgudsdyrkelse selve ursynden. Den er brudd mot det første bud: “Du skal ikke ha andre guder enn meg“ (2 Mos 20,3).
Guds ord fordømmer avgudene og de falske religionene.
Avgudsdyrkelse og okkultisme er en hån mot Herren, sier Eidsinger og fortsetter med å si at de som hengir seg til slikt, blir selv sårbare for demonene.
Han konkluderer med å si at avgudsdyrkelse har gjennom hele historien vært en åpen inngangsdør for de urene åndene.

Seksuell umoral
Ved siden av okkultisme, skriver Eidsinger var den seksuelle umoralen årsaken til at Gud valgte å fordrive de kanaaneiske folkeslagene (se 3 Mos 18, 24-28!) Landet var blitt urent ved deres levemåte.
Seksuell umoral i alle former er en alvorlig synd, ifølge Guds ord.
Et eksempel på dette er den gamle kanaanittiske kulturen. (Dette er ikke fra Eidsingers bok). Fire hundre år før det kanaaniske samfunnet ble ødelagt fortalte Gud Abraham at han ikke kunne få det landet på ytterligere 400 år fordi kanaanittenes ondskap ennå ikke hadde nådd tippepunktet. Deres forferdelige “skikker“, slik som foreldre som villig ofret barna sine som menneskelige ofre og et fullstendig moralsk sammenbrudd som for eksempel sex mellom foreldre og barn, mellom søsken og mellom mennesker og dyr ble “praktisert“ av kulturen generelt, Homoseksualitet ble også praktisert. På grunn av dette ga Gud ordre om at Israelittene skulle ødelegge kanaanittene.
Eidsinger konkluderer med å si at sex utenfor Guds plan og vilje, altså utenfor det monogame ekteskapet mellom én mann og én kvinne, får konsekvenser for en selv og det landet der en bor. For dette er et opprør mot grunnleggende skapelsesordning, men også fordi det risikerer å lage åpninger for onde ånder.

Blodutgytelse
At blodsutgytelse gjør et land urent, skriver Eidsinger framgår allerede i forbindelse med menneskehetens første mord (se 1 Mos 4,10-11 og 4 Mos 35,33-34!) Drapshandlinger får en spsiell betydning når de koples med avgudsdyrkelse. Herren fordømmer menneskeofringer som ble utført av hedningefolkene, men også når de ble utført av Guds eget folk (se 3 Mos 20,1-5; 2 Krøn 33,6!) - Fri abort er etter Guds ord å ta liv, noe som Gud forbyr i det femte bud (2 Mos 20,13).

Urettferdige eller brutte pakter
Eidsinger nevner så urettferdige eller brutt pakter som det fjerde område som på en særlig måte ser ut til å berøre den åndelige verden. Gud advarer mot urettferdige allianser. Dette kommer tydelig fram i forbindelse med Israels erobring av Kanaan. I 5 Mos 7,2-4 sier Herren at Israel ikke skal gjøre pakt med folket der på ulike områder, for da vil Herrens vrede bli opptent mot dem.
Også NT advarer mot urettferdige allianser. Det ser vi tydelig på grunnlag av det apostelen skriver i 2 Kor 6,14-18. Urettferdige pakter skaper en åpning for onde makter, hevder Eidsinger.
Guds ord taler også mot skilsmisse. Herren sier at han hater skilsmisse (Mal 2,10-16). Jesus selv sier: “...Det som Gud har sammenføyd, det skal et menneske ikke skille“ (Matt 19,6). Men Gud tillater skilsmisse ved hor (Matt 19,9; 1 Kor 7,15).
Eidsinger konkluderer med å si at Skriften gir løfte om Guds særskilte velvilje når vi levet i kjærlighet og trofasthet mot hverandre innen ekteskapspakten (se 1 Pet 3,7!)

Menneskenes forhold til Gud
Menneskene kan stå i enten et positiv forhold til Gud hvor de tar imot Ordet som Guds Ord og lever etter det, eller i et negativt forhold til Gud hvor de fornekter det og forkaster det.

Hvordan går det med mennesker som er ulydige overfor Guds ord?
David Wilkerson har satt fram 7 punkt som en frukt av ulydighet mot Herren. (Fra “En nasjon under villfarelse“).
Han siterer Gal 6,7 som lyder: “Far ikke vill! Gud lar seg ikke spotte! Det et mennske sår, det skal han også høste.“
Hjertet blir forherdet gjennom syndens bedrag.
• Satan arbeider på det forherdede hjerte for at det skal rettferdiggjøre seg selv, slik at det blir fritt fra all frykt om straff.
• Når Gud ser at det ikke er noen mulighet for at dette hjertet vil motta og adlyde sannheten, så overgir han personen til satanisk villfarelse. • Den troende blir blindet av løgnen som sier at det ikke er noen straff for synd og ingen dommens dag, og at de kan slippe unna med lystefulle fornøyelser.
• Den troende blir bytte for demoners lærdommer, og tror at det onde er godt og det gode ondt.
• Tilslutt vil han drive så langt bort fra Kristus og sannheten at han blir blind for hvem Antikrist er – og han ender opp med å tilbe og tjene ham som Gud.
• På dommens dag vil Gud si til en slik person: “Bort fra meg, dere som gjør urett!“

Avslutning
Den treenige Gud kan ikke sammenlignes med avgudene. Hans åpenbaring, det vil si hans plan, hensikt og vilje med menneskene og universet, er nedtegnet i Den Hellige Skrift. Han har skapt alle ting, både synlige og usynlige. Han holder alt oppe, og har tilveiebrakt frelse for alle mennesker ved Jesus Kristus. Det er åpen adgang til Gud ved Jesus Kristus for alle som bekjenner sine synder og tar sin tilflukt til Guds Sønn. Han vil fylle ditt hjerte og sinn med sin Hellige Ånd. Han ser dine vanskeligheter, hører dine sukk og bønner og føler din smerte, og han kommer til deg og vil til slutt føre deg “frelst over fjorden“.
Men hans motstander, Djevelen gjør alt han makter for å føre menneskene bort fra Den treenige Gud og hans fresesbudskap.
Særlig ved avgudsdyrkelese og falsk religion, seksuell umoral, blodsutgytelse og urettferdige eller brutte pakter, får djevelen og hans onde åndsmakter innflytelse hos vantro mennesker. Det fører til at mennesker blir forherdet ved syndens bedrag og blir ikke i stand til å skjelne mellom sannhet og løgn. Følgelig blir de ikke i stand til å skjelne mellom Jesus Kristus og Antikrist.
På dommens dag vil de vantro bli dømt av Gud og gå fortapt. Dette skjer fordi de ikke tok imot sannheten, Jesus Kristus, som er den eneste mennesker kan bli frelst ved. Men de som tok imot Jesus, vil bli forfremmet til herligheten til evig salighet.

(Sangboka: Nr. 244)