”Han drog meg opp av fordervelsens grav, av den dype gjørmen. Han satte mine føtter på en klippe, han gjorde mine trinn faste.” Sal 40,3. Synden og dens følger er som en fordervelsens grav og som en bunnløs gjørme. Bena dine rives vekk under deg. Du når ikke fram. Du synker dypere og dypere ned i gjørmen.
Hvordan blir et menneske frelst?
Det kommer en dag da du opplever gravens fordervelse som aldri før. Du kjenner suget fra dypet. Da ser du helt klart at du er fortapt. Du kan ikke dra deg selv opp. Du når ikke målet. Det er ingen redning.
Men i din største nød kommer Jesus til deg. Du venter en knusende dom, men han kommer ikke med dommen. Han går ut i gjørmen og griper deg. Så løfter han deg opp og setter føttene dine på en klippe.
Tenk å ha en Frelser som ikke kommer med gode råd. Han gir deg ikke anvisning på det du må gjøre for å frelse deg selv. Nei, han griper selv inn og frelser.
Jesus er det midlet som Gud bruker for å føre deg opp på klippen. Det er hans ord. Det er frelsende kraft i Ordet om korset. Dette Ordet er ett med det som skjedde på Golgata. På forbannelsens tre grep Jesus deg. Der dro han deg opp.
Det skjedde ved at Jesus ble oppslukt av fordervelsens grav. Han forsvant i det bunnløse dypet, mens føttene dine ble satt på frelsens evige grunn.
Kanskje står du fremmed overfor frelsens virkelighet. Du synes du mangler en frelser. Men det gjør du ikke. Jesus er din Frelser.
Det er troen du mangler. Du må få øynene åpnet for det Jesus har gjort for deg. Derfor skal du gi akt på Guds nådes ord. Gud vil vise deg at Jesu hender er utstrakt mot deg. De er merket av de sår og slag det kostet ham å dra deg opp av syndefordervet.
“Jeg ble kjøpt med Jesu vunder, han meg holder fast. Han lar ei min sjel gå under, han meg holder fast”.

(Fra andaktsboka “Ett er nødvendig” 10. august Lunde Forlag)