”Ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart iblant oss, at Gud har sendt sin enbårne Sønn til verden, for at vi skal leve ved ham. I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder” (1Joh 4,9-10).
Ikke noe ord inneholder mer lys og varme enn ordet kjærlighet. På Bibelens blad har det en fremskutt plass. På mange måter samler det alle Guds tanker om menneskeslekten og frelsesverket. To ganger står det direkte: Gud er kjærlighet, 1 Joh 4,8 og 1 Joh 4,16. Denne sann-heten underbygges på så mange måter og vitnesbyrdene om den går som en rød tråd gjennom hele bibelboka vår.
Kjærlighet er ikke bare noe Gud har, men han ER. Kjærligheten kan ikke skilles fra Gud. Den åpenbarer ikke bare en side eller egenskap ved ham. Han ER kjærlighet. Alt i Gud er kjærlighet.
Når vi skal lære en rett forståelse av kjærlighet, er det én vei å gå – til ham som er kjærlighet. Når vi skal leve i kjærligheten, er det å bli preget av denne kjærlighet. Skal vi vandre i kjærlighet, må vi vandre med Gud.
Vi lever i en verden hvor det tales mye om kjærlighet og nødvendigheten av den. Mange mennesker rundt oss viser mye god neste-kjærlighet. Den viser at slekten har gått ut av en kjærlig skapers hånd. Her er det mye å takke for. Den gir seg uttrykk i en mors kjælighet, kjærlighet til andre mennesker, familie og venner, og ikke minst mot dem som har det vanskelig, et oppmuntrende smil, en hjelpende hånd, to hjerter som banker i takt, omsorg for lidende, ja listen kan bli lang.
Men ofte møter vi i stor grad en tale om en kjærlighet som er blind for Guds kjærlighet, og setter seg selv i sentrum. Hos profeten Esekiel kommer disse avslørende ordene: “Med sin munn taler de om kjærlighet. Men deres hjerte har lyst til urettferdig vinning” (Esek 33,31). Guds gode vilje for menneskelivet settes freidig til side. Det himmelens Gud har fordømt, setter de sin ære i å lovprise, ære og utøve. “De setter sin ære i sin skam” ( Fil 3,19). Når synd og umoral kommer inn under dekke av kjærlighet, blir selve ordet forvrengt. I dag fremstilles sex i alle former for kjærlighet, men Guds ord kaller det urenhet og synd imot naturen.

Guds kjærlighet er åpenbart for oss
Guds kjærlighet er et mysterium, men den er ikke lenger skjult. Himmelens Gud har vist den fram for en hel verden. Alle mennesker er inkludert i denne kjærlighet. Det er en evig sannhet.
Hvert eneste menneske vil han frelse, ønsker fellesskap med og nærhet til. Men synden og opprøret mot Gud stengte ham ute fra livene våre. Vi stod uten evne til å gjenopprette dette bruddet. Her er det Guds kjærlighet blir åpenbart som en himmelsk kjærlighet. I evighet brant den i Guds hjerte, preget alt i Guds himmel, men nå er den åpenbart for oss. Dermed er det mulig for oss å bli kjent med hans kjærlighet.

Guds kjærlighet steg ned i vår verden.
Denne Guds kjærlighet kom til oss da Guds Sønn, Jesus Kristus, steg inn i vår verden. Han kom til en fallen, syndig verden, til en fattig og hjelpeløs jord. Gjennom jomfru-fødselen i Marias liv ble han ett med vår verden. Vi kaller det inkarnasjonsunderet. Gud ble menneske.
Gjennom denne åpenbarelse ble Gud menneske, den usynlige ble synlig, den allmektige ble avmektig, den evige Gud ble en skapning, alle tings opphav ble et foster i Marias morsliv. Han som eide alt, ble fattig og gikk inn under våre kår.
Kjærlighetens mektige makt drev ham. “Så har Gud elsket verden at han gav sin sønn den enbårne …” Vår frelse lå ham sterkere på hjertet enn den dypeste fornedrelse og den verste lidelse, som han måtte gjennom for å frelse oss.
En slik begivenhet gikk ikke upåaktet hen i himmelen. De hellige Guds engler, serafer, kjeruber og himmelens hærskarer opphøyet og lovpriste ham. Hva han var i seg selv, skapte den største beundring i himmelen. Han var himmelens sentralperson med den høyeste herlighet. Alt la han av for å stige ned i vår verden. “Han uttømte seg selv idet han tok en tjeners skikkelse på seg” (Fil 3,7). Muligens stod englene i den største undring – ? Og likevel ble den hellige og mest opphøyde menneske på en syndig jord. Han kom til de syndige, lastefulle og forvendte mennesker for å forlike oss med Gud! Guds kjærlighet sprenger alle grenser for vår forstand (Rom 11,33).
Heller ikke på jord ble denne begivenhet forbigått i stillhet. En stjerne ble tent på himmelen, og engleskarene ropte i et samstemmig kor ut hans pris på markene utenfor Betlehem. Noen kom fra fjerne land for å ære ham, og noen gjetere fikk åpenbart hvem som hadde kommet til dem.
Mens han vandret om i Israels land, viste han Guds kjærlighet i praksis. Enhver som var i nød og oppsøkte ham, opplevde hans enestående kjærlighet til seg. En av Jesu disipler var så begeistret for Jesu kjærlighet at han omtalte seg selv som “den disippel Jesus elsket”. Alle som kom til ham, ble forvisset om Guds kjærlighet.

Han kom for at vi skulle leve
Hensikten med Guds enbårne sønns åpenbaring i denne verden var: At vi skulle få leve.
Døden hadde trengt igjennom til alle mennesker, og døden er Guds og livets fiende. Derfor kom Jesus Kristus for å bryte dødens velde. Oppgjøret med synden og døden skjedde på korset.
Men med det var ikke alle ting sagt. Han som døde på korset, er livgiveren. Adskilt fra Kristus er det ikke noe liv. Derfor heter det i ordet til oss: Han kom til oss for at vi skulle leve ved ham. Hans liv måtte bli vårt liv. Han død vår død og hans oppstandelse vår oppstandelse.

Hans kjærlighet og ikke vår
Apostelen gir klart uttrykk for hvor viktig det er å skille mellom Guds kjærlighet og vår kjærlighet. Likevel er vår kjærlighet uløselig knyttet til hans kjærlighet, men da som et resultat av hans kjærlighet.
Ved hans kjærlighet ble hele frelsesverket fullført til beste for oss. Her var ikke vår kjælighet med i bildet, bare våre synder.
“Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere” (Rom 5,8).
“Men da Guds, vår Frelsers godhet og kjærlighet til menneskene ble åpenbart, frelste han oss, ikke på grunn av rettferdige gjerninger som vi hadde gjort, men etter sin miskunn, ved badet til gjenfødelse og fornyelse ved Den Hellige Ånd” (Tit 3,4-5).
Guds kjærlighet berører våre hjerter når vi får se hvor dyrt kjøpt vi er. Hans blodige korsdød viste Guds kjærlighet og sonet for våre synder. Dermed står vi badet i flomlyset fra hans kjærlighet og kan ikke annet enn elske, takke og lovprise ham.
“Vi elsker fordi han elsket oss først!”
(1 Joh 4,19).
– “og vandre i kjærlighet, likesom også Kristus elsket oss og ga seg selv for oss som en gave og et offer, en vellukt for Gud” ( Ef 5,2).