Bibelen viser med frydefull klarhet at Jesus Kristus, Guds egen Sønn, har betalt straffen for våre synder, seiret over Satan og døden og stått opp med seier fra de døde.
En dag skal Jesus Kristus komme igjen som Kongenes Konge og Herrers Herre. Han vil komme som seierherren og dommeren. Han vil dømme levende og døde. Satan, de onde åndene og alle menneskene som har forkastet frelsen i Jesus Kristus, skal dømmes og gå evig fortapt. Helt motsatt vil det gå med de menneskene som har latt seg frelse ved troen på Jesus Kristus. For dem vil denne dagen bli den største av alle dager. Jesu gjenkomst vil bli til evig frelse for dem som venter på ham.
Nå i julehøytiden vil vi minnes vår Frelsers første komme til jorden, samtidig som vi har blikket retter på Ham som snart skal komme igjen. Hebrerbrevet 9,27-28 sier dette så klart: “Og likesom det er menneskenes lodd en gang å dø, og deretter dom, så skal og Kristus, etter å være ofret en gang for å ta bort manges synder, annen gang vise seg, ikke for syndens skyld, men til frelse for dem som venter på ham.” Når Jesus Kristus kommer til jorden for andre gang, vil Gud Far, Guds Sønn og den frelste menigheten stå frem på den nye himmelen og den nye jorden som de store seierherrene. Det onde og de onde vil lide et katastrofalt og evig nederlag. Det gode og de frelste vil oppleve en total og evig seier.
De onde vil gå under for alltid.
Det gode vil bestå for alltid.
Alle former for kultur som viser at det gode vil seire til slutt, reflekterer et kristent syn på tilværelsen. Alle former for kultur som hevder at det gode vil lide nederlag og at det onde og det mørke vil seire over menneskene, reflekterer et demonisk syn på tilværelsen. Dessverre preges vår tid av det siste. Vi lever i dag i en nyhedensk, avkristnet kultur i Norge.Frafalls- og forfalls-kreftene dominerer i politikk, akademia, media og Den norske kirken.
En teolog og offiser i det norske forsvaret, hevdet i et foredrag at alle former for kultur, om det være seg musikk, litteratur, film, teater, dans eller ballett, som viser til eller gjenspeiler det kosmiske dramaet, vil bestå. Med det kosmiske dramaet mente han, kampen mellom Gud og Satan. Denne teologen og offiseren har rett. I det kosmiske dramaet står slaget om hvert enkelt menneske, om det skal bli frelst eller ikke. Gud ønsker å frelse alle mennesker. Satan ønsker å lede alle mennesker bort fra Gud. Han vil at de skal dele den evige pinen sammen med ham i helvetet.
Fra en side sett har Satan allerede tapt da Jesus Kristus betalte straffen for våre synder på korset. På korset led Satan et totalt nederlag: “Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, da han viste seg som seierherre over dem på korset” (Kolosserbrevet 2,15).
Men samtidig kjemper han desperat for å lede mennesker inn i et syndig liv og til sist evig mørke og pine.

Hva er en kristen kultur?
En kort definisjon av kultur, er at kultur er arbeid! Alle former for arbeid som menneskene i et samfunn utfører, viser kulturen til samfunnet. Kultur kan også defineres grundigere. En lærebok for ungdomsskolen definerer kultur slik: Kultur er summen av alt vi har lært. Den er ikke medfødt. Den består av verdier (hva vi synes er viktig og uviktig), vaner, ferdigheter og kunn-skaper. Disse verdiene, vanene og kunnskapene er overført fra generasjon til generasjon. Men selv om kulturen blir overført, er den i konstant forandring.
Dersom vi skal ta utgangspunkt i denne læreboken sin definisjon og legge den kristne troen til grunn, kan vi si at en kristen kultur er summen av alt vi har lært fra Bibelen, Guds Ord. Den er ikke medfødt. Den kristne kulturen består av verdier, kunnskaper og ferdigheter som er lest ut av og avledet fra Bibelen, Guds Ord og som har påvirket samfunnet og det enkelte men-neskets syn på Gud, virkeligheten, mennesket og lov og rett. Disse verdiene, kunnskapene og ferdig-hetene er overført fra generasjon til generasjon.
I en kristen kultur er Gud, slik han er åpenbart i Bibelen, Guds Ord, den som skal tros på, æres, lydes og vises respekt. I en kristen kultur har enkeltmennesket, uavhengig av alder, kjønn, etnisk bakgrunn, hudfarge, intellektuelle evner, uendelig verdi og livet skal vernes om fra unnfangelse til naturlig død.
I en kristen kultur skal alt skapende arbeid være innviet til Gud og skje til ære for ham og til glede for andre mennesker. Bibelens viktigste budskap om kultur er kulturoppdraget som ble gitt til Adam og Eva i Paradis: “Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han dem, til mann og kvinne skapte ham dem. Og Gud velsignet dem, og Gud sa til dem. Vær fruktbare og bli mange og fyll jorden, og legg den under dere og råd over havets fikser og himmelens fugler og over alt levende som rører seg på jorden” (1 Mos 1,27-28).
Menneskeheten ble kalt til å styre og råde over jorden som en Guds visekonge. Virkeligheten omkring oss skal vi se på som skapt av Gud. Syndefallet skjedde like etter at dette ordet ble talt, men fortsatt står dette ordet ved lag. Menneskeheten har dessverre sviktet i forhold til det å ta vare på jorden. Det ser vi rundt oss over alt. Men en dag skal Gud skape en ny himmel og en ny jord der rettferdighet bor, og der all kultur er i fullkommen harmoni med hans vilje.
I lys av Det Nye Testamentet og Jesu frelsesverk, skal en kristen få lov til å forholde seg positivt til alt som er rett og godt. All byggende kultur kan en kristen få legge vekt på. Et viktig ord i den forbindelse er Filipper-brevet 4,8: “For øvrig, brødre: Alt som er sant, alt som er ære verd, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er verd å elske, lat som folk taler vel om, alt som duger og er ros ved – gi akt på det!”

Kristen kultur og julehøytiden
Befolkningen i Norge har vært sterkt påvirket av den kristne troen i over tusen år, og vi finner derfor mange elementer av kristen kultur i landet vårt enda. Men dessverre har frafallet fra kristen tro og etikk vært svært stort. Den norske befolkningen er i stor grad preget av det vi kaller en etterkristen eller nyhedensk kultur.
Men i møte med julehøytiden kommer restene av den kristne kulturen tydeligst frem. Mange mennesker møter til gudstjeneste på juleaften og ikkekristne kan til og med lese juleevangeliet i Lukas kapitel 2 på julekvelden.
Prester og predikanter har på julekvelden er utmerket anledning til å forkynne frelsens vei for tilhørerne. De kan forklare hvorfor Guds Sønn ble født som barnet i krybben. Han kom for å frelse. Han kom for å betale straffen for all verdens synd med sitt blod. Gud Far er hellig og tåler ikke synd, derfor måtte Jesus Kristus gi seg selv som det størst tenkelige offer for å bringe fred mellom mennesker og Gud Far.
Alt dette kan de rope ut for dem i benkeradene. Spørsmålet er om de gjør det. Vi som tror på Jesus Kristus og regner hele Bibelen som Guds hellige og ufeilbarlige ord, må uansett gjøre det. Vi skal få lov til å forkynne frelsens budskap for vår ektefelle, våre barn og barnebarn og de vi ellers møter. Det skal vi også få gjøre i vår ny- hedenske kultur. Vi lar oss ikke true til taushet av verken myndigheter, den frafalne kirke eller onde mennesker. Vi forkynner og vitner helt til Jesus Kristus kommer igjen på himmelens skyer.

Guds Sønn er kommet til oss ned
Fra høye himmelrike
Fordi vi ingen råd oss vet
Der opp til ham å stige
Vår gjerning ei rettferdiggjør:
Men Kristus kommer, lider. Dør.
Han har oss himlen vunnet

(Sangboka: Nr. 244)