Jesus, din søte forening å smake

Av Av Johann Ludvig C. Allendorf 1712. Peder Jacobsen Hygom 1740

1.
Jesus, din søte forening å smake
Lenges og trenges mitt hjerte og sinn;
Riv meg fra alt det meg holder tilbake,
Dra meg i deg, min begynnelse, inn!
Vis meg rett klarhet min avmakt og møye,
Vis meg fordervelsens avgrunn i meg,
At seg naturen til døden kan bøye,
Ånden alene må leve for deg!

2.
Styrk du meg kraftig i sjelen her inne,
At jeg kan kjenne hva Ånden formår!
Styr du min tunge og tankene mine,
Led meg og lokk meg så svak som jeg går!
Meg og hva mitt er, jeg gjerne vil miste
Når du alene i sjelen vil bo,
Og seg omsider på døren må liste
Alt som forstyrrer i hjertet min ro.

3.
Å, den som kunne det ene kun lære:
Ofre for deg med hjerte og hu!
Å, måtte Jesus mitt allting kun være,
Jeg er dessverre langt borte ennu!
Jesus, som gav meg et hørende øre,
Rekk meg til like din kraftige hånd,
At jeg heretter min vandring må føre
Rett som en kristen i hellighets ånd!

4.
Kjærligste Jesus, du må deg forbarme,
Skjul ikke evig ditt åsyn for meg,
Edleste rikdom for åndelig arme,
Fyll du mitt det uttømte hjerte med deg!
La meg i bokstavens vesen ei blive,
Som kun gjør utvortes ærbar og fin,
Ånden la loven i hjertet innskrive,
Så jeg i sannhet må kalle meg din!

5.
La meg, o Jesus, forgjeves ei bede,
Se dog hvor sjelen er hungrig og trett!
Vær dog, Immanuel, hos meg til stede,
Har jeg deg ene, så bliver jeg mett!
Du som har sagt: De vil ganske forsmekte
Dersom jeg hungrige bort lar dem gå;
Evige kjærlighet, kan du da nekte
Sjeler som hungrer, en smule å få?

6.
Nådigste Jesus, nu jeg vil meg binde,
Ved dine løfter, den trofaste pakt:
Hver den som beder og leter, skal finne!
Så har de sanndrue lepper jo sagt.
Jeg vil med kvinnen fra Kanaans egne
Rope i lengsel og aldri bli still
Før du på bønnen til slutning må tegne:
Amen, ja amen, deg skje som du vil!

(Nr. 522 i den nye Sangboken)