”Gud har sendt sin enbårne Sønn til verden, for at vi skal leve ved ham” (1 Joh 4,9).
En kristen skal leve ved Jesus.
Mange glemmer det. De fastholder at vi blir frelst ved ham, men etter det blir de opptatt av hva de skal være og gjøre som kristne. Når dette fyller sinn og tanke, kan nok fremdeles ord og meninger være riktige, men Jesus er ikke liv for hjertet.
På samme måte som kroppen din lever av daglig brød, lever ditt åndelige liv i kraft av Jesus. Brødet gir kroppen din varme, krefter og liv. Jesus gir ditt hjerte alt det hjertet trenger. Det finnes mange trette kristne. Dette kan man ikke undre seg over. Hvordan skulle det være annerledes?
Vi er smittet av verdens ånd og tankegang. Det enkelte menneske kretser mer og mer om seg selv. Å virkeliggjøre seg selv er blitt målet for livet.
Kristendommen har Jesus som sentrum. Det er ikke meg, men ham alt dreier seg om.
Søker du ditt eget livs kilder, blir du mismodig. Du synes du har så lite å hente fra dem. Av og til er de fullstendig uttørret.
Det er noe helt annet å vende seg til Jesus. Fra ham springer livets flod ut. Drikker du av den, vil det stadig rinne strømmer av levende vann fra ditt indre.
Vi skal leve ved Jesus. Vi skal leve i kraft av ham. Du skal få tro alt det Guds ord sier. Den levende troen holder fast på det den tror. Den slipper det ikke. Den klynger seg til det. Guds ord sier at Jesus er min rettfredighet. Derfor er den urokkelig og uforgjengelig.
Guds ord sier at Jesus er min forløsning. Derfor er jeg forløst fra alt det som tynger, nager og binder.
Jesus er min hellighet. Derfor er jeg hellig, hvor syndig og uren jeg enn føler meg.
Gud vil at du skal leve i det du er i Jesus. Dette er veien til liv i overflod.

(“Ett er nødvendig”, 19. februar.)