Den 14. mai 2023 markerte mange kristne den jødiske statens 75 årsdag. Ulike arrangementer gikk av stabelen i Norge og rundt om i verden. Jubileet ble feiret på verdig vis. Israels historiske, politiske, økonomiske og bibelske betydning ble trukket fram. Israelsmøter ble også gjennomført før den 14. mai og med god grunn. Etter den jødiske kalenderen var den rette dagen for 75 årsjubileet den 26. april.
For 75 år siden, kl. 18.00 om kvelden den 14. mai 1948, leste Israels første statsminister, David Ben Gurion (1886-1973), opp den israelske uavhengighetserklæringen for ca. 200 fremmøte i Tel-Aviv Museum. Dette museet har senere fått navnet Independence Hall og er et yndet reisemål for alle Israels-venner. Alle de 200 fremmøtte var preget av stundens høye alvor og viktighet. I sin meget lesverdige bok om Israels historie – Fra Abraham til Golda Meir (Lunde 2008) – har Asbjørn Nordgård trukket frem hvordan Israels første kvinnelige statsminister Golda Meir (1898-1978) opplevde denne underlige kvelden for 75 år siden:
Han (David Ben-Gurion) leste langsomt og meget tydelig, og jeg husker at stemmen hans fikk en annen og lysere klang da han kom til: “Erklærer vi herved den jødiske staten i Israels land, staten Israel for opprettet.” Staten Israel! Jeg fikk tårer i øynene og skalv på hendene da jeg hørte disse ordene. Vi hadde klart det … Landflyktighetens tid var endelig forbi… Så reiste vi oss alle sammen som på signal og gråt og klappet i hendene. Til og med David Ben Gurion var tydelig beveget da han leste følgende: “Staten Israel vil være åpen for jødiske immigranter og jøder som hittil har levd i landflyktighet.” Dette var kjernen i hele proklamasjonen og grunnen til at staten ble opprettet. Jeg husker at jeg hulket høyt da jeg hørte disse ordene i den varme, fullpakkede salen. Ben-Gurion banker i bordet igjen og leste videre: “På tross av de voldsomme angrepene som har vært rettet mot oss i flere måneder, henstiller vi til de arabere som bor i landet, om å hjelpe oss å bevare freden og bidra sitt til å bygge opp staten som fullverdige og likeberettigede borgere med rett til å la seg representere i alle institusjoner, både permanente og midlertidige …”
Da han hadde lest opp alle de 979 hebraiske ordene som proklamasjonen inneholdt, ba han oss å reise oss og vise at vi bifalt den. Vi reiste oss altså igjen. Men så hendte det noe uforutsett og meget rørende. Plutselig reiste rabbi Fishman-Maimon seg og sa med skjelvende stemme fram den hebraiske takkebønnen: “Velsignet være du, o Gud vår herre, som er Konge over universet og har latt oss leve og holde ut så vi fikk oppleve denne dagen. Amen.”
Et under hadde skjedd! Jødene var tilbake i landet og staten ble proklamert, hadde overlevd til i dag tross en ufattelig hard motstand og flere utrydningsforsøk gjennom krig fra nabostatene. Det er nok å nevne de tre største krigene: Uavhengighetskrigen i 1948-49, Seksdagerskrigen i 1967 og Yom Kippur-krigen i 1973.
Alle disse forsøkene på å utrydde den jødiske staten, har slått totalt feil. Satan som er Guds og Israels store fiende, har ikke lykkes i å knuse og utrydde det jødiske folket. Han har brukt religionen islam og en rekke av de landene i Midtøsten som er regnet som muslimske nasjoner, som sine håndlangere. Men de har ikke oppnådd sine mål. Tvert imot har Israels Gud holdt sin beskyttende hånd over folket, og nasjonen Israel er sterkere enn noen gang.
Rent menneskelig sett lever den jødiske staten i Israels land i beste velgående. Befolkningen vokser, forsvaret (IDF) er svært sterkt, ulike industrier og landbruket blomstrer. Israel er også blitt en viktig gass- og olje-eksportør. Det er funnet olje- og gassreserver ute i Middelhavet som er på størrelse med de som Saudi-Arabia har. Israel er i sannhet blitt et land som flyter over av melk og honning. Økonomisk går det godt med jubilanten, men politiske er det krevende tider. En stor glede er det at jøder fra hele verden vender tilbake til det fagre landet.

Jødene vender tilbake til sitt land
De som har fulgt med Israel de senere år, vet at det pågår en kontinuerlig strøm av olim, som betyr immigrant på hebraisk, til Israel. I 2017 kom det 29.509 nye immigranter til landet. 2900 kom fra USA. 3400 fra Frankrike. 6700 fra Ukraina. 670 fra Brasil. I 2022 steg tallet til 73 000 immigranter, der over 37 000 kom fra Russland. I fra India begynner det også å komme jøder til Israel. De kommer fra hele verden for å slå seg ned i “ha`arets” = landet Israel. Men den innvandringen vi har sett i over 100 år nå, vil bli enda større.
Hvor mange jøder er det i verden? Nå i 2023 er det over 16 064 000 jøder. Men skal vi følge den israelske loven som tillater mennesker som har minst en besteforeldre som er jøde og som ikke har en annen religion enn den jødiske, å innvandre til Israel, er tallet på 23,8 millioner! Den “kjernejødiske” befolkningen i Israel er 7 145 000 i 2023. I USA er det 6 543 820 “kjernejøder”, men ca. 10 000 000 hvis alle med en viss jødisk tilknytning skal tas med. Det er 448 000 jøder i Frankrike og 292 000 jøder i England.
Det blir spennende å se hva Gud vil tillate å skje med jødene i disse landene, for at de skal bryte opp og reise til Israel. Vi vet at i land som Frankrike og Storbritannina er antisemittismen sterkt økende, hovedsakelig på grunn av hatet fra muslimene.

Hele Israels land er gitt til jødene
Men når alle disse jødene kommer, vil ikke landet bli for lite? Jo, slik landet er i dag er det for lite, men det skal bli større. Israel har fått Guds løfter på at alt landet fra Egyptens elv (Nilen eller en elv/bekk i Sinai) til den store elven Frat (Eufrat), midt i Irak, er gitt til dem. Herren Israels Gud gav nemlig dette løftet til Abraham i 1 Mos 15,18: “Den dagen gjorde Herren en pakt med Abram og sa: Din ætt gir jeg dette landet, fra Egyptens elv like til den store elven, elven Frat.” Dette er Guds Ord. Dette ordet er ikke blitt oppfylt eller satt ut av kraft på noen måte. Dette er Stor-Israel! Det landet jødene har i dag kan vi kalle for “kjerne-Israel, eller Lille-Israel.” David og Salomo hersket over Stor-Israel.
Jødene vil altså få hele sitt land tilbake når tiden er inne. Det skal Gud selv sørge for. Gud skal også sørge for at folket vender tilbake til landet. Profeten Jeremia sier: “Men så sant Herren lever, som førte Israels barn opp fra landet i nord og fra alle de land som han hadde drevet dem bort til. Og jeg vil føre dem tilbake til deres land, det som jeg gav deres fedre. Se, jeg sender bud etter mange fiskere, sier Herren, og de skal fiske dem, og deretter sender jeg bud etter mange jegere, og de skal jage dem bort fra hvert fjell og fra hver haug og fra berg-kløftene.” Fiskerne drar byttet til seg. De kan stå som et bilde på sionismen. Vi kjenner jødenes hilsen: Neste år i Jerusalem! Jegerne jager etter byttet. De jager det foran seg. De kan stå som et forbilde på antisemittismen, eller jødeforfølgelsen.
Store og dramatiske hendelser har fulgt den unge staten helt fra dens opprettelse, og store og enda større, mer dramatiske og ufattelig store hendelser med vidtrekkende betydning for hele verden, vil inntreffe i fremtiden. Enda venter profetier om folket og lande på sin oppfyllelse.

Hele Israel skal bli frelst!
Den største uoppfylte profetien for det jødiske folket er profetien i Romerbrevet kapitel 11. Den sier at hele Israel skal bli frelst. For en profeti! For et fremtidshåp: “For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om dette mysteriet – for at dere ikke skal anse dere selv for kloke: Forherdelse er for en del kommet over Israel, inntil hedningenes fylde er kommet inn. Og slik skal hele Israel bli frelst, som det står skrevet: Fra Sion skal redningsmannen komme. Han skal rydde bort ugudelighet fra Jakob. Og dette skal være min pakt med dem, når jeg tar bort deres synder. Når det gjelder evangeliet, er de blitt fiender for deres skyld. Men når det gjelder utvelgelsen, er de elsket for fedrenes skyld. For Gud angrer ikke sine nådegaver og sitt kall. Dere var jo en gang ulydige mot Gud, men nå har dere fått miskunn, fordi de andre var ulydige. På samme måte har nå de vært ulydige, men ved den miskunn dere har fått, skal også de få miskunn. For Gud har innesluttet dem alle under ulydigheten, for at han kunne vise miskunn mot dem alle.” (Rom 11,25-32)
En dag skal dette skje. Et ufattelig Guds under vil folde seg ut foran en forbløffet verden når hele det jødiske folket roper om frelse til Jesus Kristus, og de blir hørt og de blir frelst. Endelig vil jødene få se at mannen fra Nasaret virkelig var Guds Sønn og deres sanne Messias. For en jubel og glede det skal bli i dette folket som så lenge hadde forherdet seg mot Ham som er Veien og Sannheten og Livet.
Israels omvendelse skal så få de rikeste åndelige følger for resten av verdens befolkning. En ny tid i Guds mektige frelseshusholdning vil starte.
Vår bønn må bli: La det skje snart, Herre Jesus Kristus. La det skje snart!