“Vær alltid glade.” 1 Tess 5,16
Kristendom er glede. Evangeliet er det glade budskap. Himlenes rike er å ligne med en konge som ville holde bryllup for sin sønn – gledesfest. Da den tapte sønn kom hjem, holdt de ikke sørgefest over det ødelagte og forspilte, men de begynte å være glade. – Det å bli kristen er å bli virkelig glad. Den som ikke har funnet kristenlivets glede, er ingen frigjort kristen. Den kristne glede vokser ut av troen på syndenes forlatelse. I noen annen jordbunn kan ikke denne glede vokse. Ser vi på oss selv, på vår svake tro, vår kalde kjærlighet, vårt slurvete liv, blir gleden borte. Ser vi på Jesus og hans grenseløse nåde, kommer gleden.
Guds ord gir oss en befaling om å glede oss. Det er fordi de veier som ikke fører inn til gleden, er avveier. Guds barn har alltid grunn til å glede seg. Denne gledens kilde er i Gud. Det er hva han har gjort for oss og hva han er for oss som tenner gleden og nærer den.
Skal vi eie denne gleden i vårt hjerte, må hjertet mettes med de frelsesgodene vi har i Kristus. Han er vår Frelser og Herre, livets brød og livets vann, veien, sannheten og livet, vår forsørger og oppholder. Når jeg får se hva jeg har i Jesus, kan jeg ikke annet enn å glede meg i ham.
Derfor er den kristnes glede uavhengig av ytre kår. Vi kan glede oss i Herre også i sorg og harde prøvelser. Nettopp i livets motbakker viser den seg renset og sterkest. Den viser at kilden ikke er i vårt hjerte, men i Guds, men lagt inn i vårt hjerte som Den Hellige Ånds verk. Derfor knytter gleden og takknemligheten søskenbånd.