Satan forsøker å erstatte kristendommen med noe som ligner
“Men vokt dere for de falske profeter, som kommer til dere i fåreklær, men innvortes er glupende ulver! Av deres frukter skal dere kjenne dem; kan en vel sanke vindruer av tornebusker eller fiken av tistler? Slik bærer hvert godt tre gode frukter, men det dårlige tre bærer onde frukter. Et godt tre kan ikke bære onde frukter, og et dårlig tre kan ikke bære gode frukter. Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden. Derfor skal dere kjenne dem av deres frukter. Ikke enhver som sier til meg: Herre! Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Faders vilje. Mange skal si til mig på hin dag: Herre! Herre! har vi ikke talt profetisk ved ditt navn, og utdrevet onde ånder ved ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger ved ditt navn? Og da skal jeg vitne for dem: Jeg har aldri kjent dere; vik bort fra meg, dere som gjorde urett!” (Matt 7,15-23)
Dette dreier seg om “falske profeter”.

Mange slags kristendom
Litt historie:
I kirkens første århundrer dreide kampen seg hovedsakelig om kirkens eksistens i verden. Den ble stadig forbudt og forfulgt, og de som bekjente troen ble ofte myrdet. “Men jorden kom kvinnen til hjelp”, som Bibelen sier (Åp 12,16).
Det politisk ordnede samfunnet, som tidligere hadde søkt å utrydde den kristne tro, gjorde den nå til den eneste tillatte religion. Kristendommen ble statsmaktens religion, og dermed var kirkens eksistens sikret.
Da måtte Satans rike legge en ny taktikk for å komme Kristi frelsesrike til livs, sier Bibelen. Og denne taktikk måtte nå sikte på kirkens indre liv, dvs. troen selv.
I tillegg bestemte Satan seg for det knep som Jesus og apostlene hans beskriver med ordet “forførelse”. Han ønsket rett og slett å lede mennesker bort fra frelsestroen ved å gi dem en annen tro – en tro som lignet den kristne tro så mye som mulig, men som likevel ikke førte mennesker inn til Guds frelse.
Til dette formålet valgte han et redskap som heter “anti-kristendom” – en kristendom som skulle se ut som den sanne, men i realiteten erstatte og utrydde den, om mulig.
Allerede Paulus kunne i sine brev advare mot denne formen for kristendom og si at Satan kan vise seg i verden i form av en lysets engel (2 Kor 11,14). Og at hans tjenere kan fremstå som om de var tjenere for Guds vilje og Guds rettferdighet.
Ja, Jesus forutså at denne falske kristendom ville komme i hans navn og i dette navn utføre tegn og under for å virke overbevisende.
Og da vil det komme mange av disse falske former for kristendom, sier han (Matt 24,5).
Så, når vi i dag ser dette brokete bildet av “kristne” kirker og menigheter, er det bare en oppfyllelse av det Jesus forutsa og advarte mot.
Det er rett og slett en del av Satans strategi i dette store historiske dramaet å skape så mange typer kristendom.

Å gjøre Guds vilje – tilsynelatende
Men strategien går lenger. Skriften taler om hvordan denne mangfoldige antikristendommen til slutt vil forenes i et babylonsk samfunn, som vil gjøre situasjonen veldig vanskelig for sann kristen tro - et samfunn som vil være etter hele verdens hjerte, fordi all tro med kristent navn vil bli anerkjent i dette “Babel”, som Bibelen kaller det.
Det er i denne kampen vi finner dem som Jesus her beskriver som “de falske profeter”. De ønsker å lære oss å si “Herre, Herre” til Jesus, men én ting vil de ikke: Å lære oss å gjøre Guds vilje.
Men her opplever vi blant annet den skumle og demoniske falskhet i dette dramaet. For selvfølgelig vil en forfører også gi inntrykk av at han vil lære oss å gjøre Guds vilje. Og her har antikristendommen en stor fordel: Den lærer oss det som vi av vår natur føler er sant og rett!

For hva er egentlig Guds vilje?
Her vil alle mennesker i sin medfødte natur svare: Vi finner for eksempel Guds vilje i Guds lov, de ti bud. Å gjøre Guds vilje er å adlyde hans bud: Å være kjærlig, å være god, å be til Gud og høre og lese hans ord, ikke stjele, begå hor og lyve, ikke å leve for seg selv, men for andre. Derfor har vi en skjult respekt for mennesker som greier å leve etter slike bud og virkeliggjør dem i livet.
Men dette er ikke sannheten. I slike gjerninger blir ikke Guds vilje gjort. For Guds vilje er i egentlig forstand bare en ting: At vi kommer til troen på Jesus, slik Guds evangelium lærer (Joh 6,28-29).
Og den troen er så fremmed for vår natur at ingen kan komme til den uten hjelp fra sanne lærere og forkynnere – mennesker som taler og lærer sant om synden, så vi får kjenne og erfare den med livets tunge overbevisning. Og de taler og lærer sant om Jesus, så vi blir kjent med ham og hans død for oss, slik at vi i ham og hans gjerning har alt vi ønsker å rose oss av og eie som vår rikdom.

Kristen og antikristen tro
Nå gir ikke Satans kristendom opp så lett. Siden det handler om å tro, lager han naturligvis også en kristendom hvor det handler om tro.
Skriften forteller hvordan Satan engasjerer verden i alle verdslige problemer: Politiske, økologiske, psykologiske og mye mer. Og så kommer troen til å handle om å tro på Gud i alle disse spørsmål – det kommer til å handle om å hente håp, trøst, en mening med livet, fremgang og helse, lindring fra problemer i selve kristendommen.
Dette bare for å skjule Guds vilje: Den tro på Jesus som gjør en synder rettferdig for Gud og gir oss fred med ham slik at han ikke lenger anser oss som fiender.
Dermed utspiller dette store verdensdramaet seg innenfor kirken – denne harde kamp mellom Satans mange former for kristendom og Guds eneste tro på frelse. Et drama som handler om sannhet og løgn i vårt forhold til den levende Gud.
Det er bakgrunnen for Jesu advarsel: “Vokt dere for de falske profeter”.

(Fra Nyt Liv nr. 2/2013. Evangelienes skattkammer VIII)

(Oversatt fra dansk av Knut Hegle)